En enkel bønn om nåde, men kanskje den viktigste bønnen du kan be ?

Fordi vi er Guds barn gjennom frelsen, så har vi rett på og nåde til å komme frem for Gud med alle våre ønsker i bønn. Ikke altid at Gud sier ja til alt vi ber om, fordi Han vet altid mere enn oss hva som er best for oss og hva vi trenger. Men selv om vi har denne retten til å komme frem for Gud med alt vi ber om og ønsker, så er det en ting vi kanskje sjelden ber om, men som vi burde be mere om, Guds nåde.

Det er Guds nåde som frelser oss, men det er også Guds nåde som opprettholder oss. Guds nåde gir oss det vi trenger for å kunne tro at vi er noe, Guds nåde gir oss nådegaver, Guds nåde vekker oss hver morgen og Guds nåde bærer oss gjennom de tidene i livet hvor vi tror vi er iferd med å synke og gå under i stormen. Så hvorfor ber vi ikke oftere om Guds nåde ?

Det er kanskje litt skremmende å be om Guds nåde istedenfor å be om noe konkret ? Når du ber om Guds nåde istedenfor noe konkret, så overlater du roret helt til Gud og lar Han bestemme 100% hva du skal få akkurat den dagen. Men selv om det er litt skremmende, så er det også veldig fasinerende og veldig trygt å be bare om Guds nåde. En bønn om Guds nåde, og ingenting annet enn Guds nåde, fokuserer hjernen din på at det er Gud, og ikke deg som er Gud. Det fokuserer hjernen din på at du lever pg.a Guds nåde, du er frelst pg.a Guds nåde så du vet at du har all god grunn til å stole på Guds nåde.

Så hvorfor ber vi ikke oftere om Guds nåde ? I 2.Kor 12:9 så får Paulus beskjed fra Herren om at Guds nåde er nok for Paulus. Når da Guds nåde er nok for den store apostelen Paulus, så burde vel Guds nåde være nok for oss også ?

Jada vi har rett til, og vi skal fortsette med å komme frem for Gud med våre bønner og våre ønsker. Men hva har vi egentlig å tape på å be om Guds nåde ? Hva har vi egentlig å tape på å stole såpass på Gud for en dag att vi ber om ingenting annet enn Guds nåde ? Vi har ingenting å tape på det, men alt å vinne.

For meg personlig, så er en bønn om Guds nåde den beste bønnen jeg kjenner til. For ca.1 år siden, så var jeg på jobben min i Tromsø. Det var en rolig dag og jeg tenkte jeg kunne bruke det rolige tempoet til å snakke litt med Herren. Men problemet var det at jeg ikke fant på hva jeg skulle be om. Så istedenfor, så begynte jeg å be om Jesu nåde. Jeg ba den så kjente Jesus bønnen ” Herre Jesus se i nåde til meg”, og jeg ba den slik at den ble en del av meg. Det ble like naturlig for meg å be den som det var naturlig for meg å puste mens jeg jobbet. Hvor mange bønner kan vi be samtidig som vi konsentrerer oss om jobben ? Jeg vet med meg selv at jeg klarer bare å be Jesus bønnen mens jeg samtidig gjør andre ting, ellers må jeg stoppe opp og konsentrere meg om hva jeg egentlig ber om. Etter en kort tid hvor jeg ba Jesus bønnen den dagen, så får jeg plutselig en herlig erkjennelse av Guds nåde. Det er som en eksplosjon i mitt indre av kunnskap om Guds nåde. Jeg vet bare at jeg plutselig vet at jeg vet at det er Guds nåde, og ingenting annet enn Guds nåde som gjorde meg istand til å gå på jobb den dagen og gjøre jobben. Jeg bare vet at jeg vet at jeg vet plutselig at det er Guds nåde som holder meg i live. Og i det ene øyeblikket den dagen på jobben, så vet jeg at Jesu ord til Paulus i 2.Kor 12:9 er helt riktig, Guds nåde er virkelig nok for meg også. Denne erkjennelsen utløste en glede i meg der og da på jobben som jeg aldri før har kjent, jeg ble så glad og rørt over å ha del i Guds nåde at jeg resten av den dagen bare gikk rundt og smilte fra øre til øre. Jeg hadde ikke fått noe stort bønnesvar på noen konkret bønn, jeg hadde bare fått et enkelt bønnesvar på en enkel bønn om nåde, og det enkle bønnesvaret gav meg mere glede enn om jeg skulle bedt om noe annet og fått et konkret svar.

Så hva har vi å tape på å be om Guds nåde ? Hva har vi å tape på at vi en dag i våre liv ber om nåde, og ingenting annet enn nåde ? Nåde fra Gud er jo trossalt Guds største gave til oss, så hva har vi å tape på å be “Herre Jesus, se i nåde til meg “. ?

Dåp i den Hellige Ånd ? Et bedrag ?

I skrivende stund er vi midt i pinse helgen, og i den forbindelse så kan det være av interesse å se nærmere på temaet ” dåpen i den Hellige Ånd”. Er det riktig at vi skal søke en dåp i Den Hellige Ånd ? Er det riktig at den bare vil manifistere seg med tunger ? Er det riktig at dette er et bibelsk begrep ? Og hva gjør dette med kirken ?

La meg begynne med et eksempel for å illustrere bedre det jeg senere skal si: I Norges lover, så har vi enkelte lover som gjelder i dag, og enkelte lover som gjaldt før men som ikke gjelder lengre. Men de som ikke gjelder lengre, er alikavel Norges lover selv om de ikke gjelder lengre. F.eks Dissenter loven bestemte i sin tid at det ikke var lov å ha andre kirkesamfunn i Norge enn det vi i dag kjenner som statskirken. Katolikker, haugianere, jesuitter hadde ikke lov til å praktisere sin kristendom i Norge. I dag gjelder ikke dissenter loven og katolikker, jesuitter, pinsevenner, baptister, lutheranere, adventister m.fl er fri til å praktisere sin kristendom i Norge. Men selv om den loven ikke gjelder lengre, så er den alikavel en del av Norges lover, bare ikke lengre en aktiv del av Norges lover.

Slik er det også med Guds ord, alt i Guds ord er Guds ord. Men det er ikke alt som er Guds ord til oss i dag. F.eks. Guds ord til Noah om å bygge en ark gjaldt Noah og ikke oss i dag. Vi kan lese om at Gud sa til Noah at han skulle bygge en ark, men vi vet at det betyr ikke at vi skal bygge en ark. Men selv om vi ikke skal bygge en ark, så er alikavel Guds ord til Noah Guds ord. Et annet eksempel, er Paulus sine ord om at han skal overvintre i Tit.3:12 og 13. Vi vet at vi ikke skal sende den lovlærde Zenas og Apollos ut på reisen med alt de trenger, og vi vet at vi ikke trenger å reise til Nikopolis for å besøke Paulus som har bestemt seg for å overvintre der. Men selv om vi ikke skal sende de ut, selv om vi ikke skal dra å besøke Paulus, så er dette alikavel Guds ord. Men selv om det er Guds ord, så er det Guds ord som ikke er normativt for oss i dag, fordi vi ser at dette er Guds ord talt inn i en tid som er oppfyllt allerede. Mens andre deler av Guds ord er talt inn for evig tid, og enda ikke oppfylt, derfor for altid normativt. Som f.eks 1.Kor 6:9 er Guds ord til oss i dag, fordi det omhandler evigheten og hvem som skal arve himmelens rike. Vi er enda ikke i himmelen, vi er fremdeles på jorden, og derfor kan vi vite at vi kan regne 1.Kor 6:9 for å være et normativt Guds ord for oss i dag. ( Normativt = gyldig )

Slik som vi nå har sett eksempler på i disse to avsnittene, slik er det også med dåpen i Den Hellige Ånd.

Matt.3:11, Mark 1:8, Luk 3:16, Joh ev.1:33 forteller oss ar Jesus vil døpe mennesker med Den Hellige Ånd. Disse fire skrift steder blir uttalt av Jesus før pinsedag.

I profeten Joel 3:1 har vi en profeti som blir regnet som grunnlaget for det som senere skjer på pinsedag, og som blir regnet som grunnlaget for å si at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd. Men Joel profetien er sagt før pinsedag og før Jesu sin tid.

I tillegg har vi i Apg.1:5 et skriftsted som snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette blir sagt før selve pinsedagen.

Og i Apg.11:16 har vi et skriftsted som også snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette verset viser bakover til noe som har skjedd i fortiden.

Hva vet vi nå ? Vi vet at Gud sier i Joel at Han vil utøse sin Ånd over alt folk, dette blir sagt i den gamle pakt før Jesu tid. Så kommer Jesus som introduserer den nye pakt, den nye pakt som gjelder for alt folk. Med Jesus, så kommer også Den Hellige Ånd, Joh.ev.14:15-18. Men Den Hellige Ånd kan ikke bli utøst før Jesus har oppstått fra de døde og er reist hjem til Faderen, Apg.1:4,5. Profetien i Joel blir altså ikke oppfyllt før Jesus er reist hjem til Faderen. Men i Apg.2 på pinsedag, så er Jesus reist hjem og blitt herliggjort, og da blir Joels profeti oppfylt. Da vet vi at Joel sin profeti om dåpen i Den Hellige Ånd ble oppfylt på pinsedag, og da vet vi at dåpen i Den Hellige Ånd er ikke noe vi skal søke etter i dag.

Hvorfor skal vi ikke søke etter den i dag ?

Fordi at om du er en kristen, så ble du døpt i den Hellige Ånd den dagen du ble frelst. ( 1.Kor 12:13, Ef.1:3 )

Så om du nå som kristen prøver å søke etter Den Hellige Ånds dåp, eller du ber om å få Den Hellige Ånds dåp, så ber du om å få og søker etter noe du allerede har fått den dagen du ble frelst.

Hvordan kan vi si at du fikk Den Hellige Ånds dåp når du ble frelst ?

Husker du eksemplene med Norges lover og Guds ord til Noah og Paulus som ikke er Guds ord og lover vi skal leve etter i dag ? Dåpen i den Hellige Ånd som ble profetert om i Joel, var tegnet på at den nye pakt som skulle inkludere jøder, greker og hedning ble introdusert. Denne nye pakten ble introdusert med Jesu oppstandelse. Vi lever i den nye pakt, og i den nye pakt, så blir dåpen i Den Hellige Ånd gitt ved frelsen i det øyeblikket du blir en del av den nye pakt.

Om det er slik at dåpen i Den Hellige Ånd skjer ved frelsen, hva skjer da med tungene ? Er ikke kjennetegnet på dåpen i den Hellige Ånd tunger ? Hvorfor har ikke jeg fått tunger når jeg ble frelst ? Er jeg ikke døpt i Den Hellige Ånd ? Er jeg ikke frelst ?

Er dette spørsmål du nå sitter med ? Det skjønner jeg godt. La meg si med en gang, du er frelst selv om du ikke fikk tunger i det øyeblikket du ble frelst. Dåpen i Den Hellige Ånd som du fikk når du ble frelst, kan enten vise seg ved hjelp av tunger eller det kan vise seg i form av kraft til å forkynne evangeliet (Apg 4:31 ), visdom og modenhet ( Apg.6:3 ), kraft til å stå fast i forfølgelser ( Apg.4:8 ), visjoner av himmelen ( Apg.7:55 ), profeti ( Luk 1:67-79 ), styrke til å bekjempe synd ( Luk 4:14 ).

Dette er noen eksempler på hvordan man kan oppleve Dåpen i Den Hellige Ånd ved frelsen, om du fikk tunger når du ble frelst, så er det herlig. Men om du opplevde noe annet, så er det også herlig. Poenget her er at når du ble frelst, så ble du også døpt i Den Hellige Ånd, uavhengig av hva du opplevde. For selv om du ikke opplevde noe av det som jeg referer til ovenfor her, så er du alikavel døpt i Den Hellige Ånd, fordi 1.Kor 12:13 forteller oss at frelse ved tro = dåp i Den Hellige Ånd. Og Gud er den største pedagogen som finnes, så Han vet veldig godt hva du trengte når du ble frelst. Om du derfor ikke har opplevd noe av det jeg referer til ovenfor her ved din frelse og din dåp i Den Hellige Ånd, så skal du hvile i trygghet på at du ble alikavel døpt i Den Hellige Ånd fordi Gud gav deg da det du trengte i dåpen i Den Hellige Ånd. Kanskje du ikke merket noe, men du ble døpt alikavel i Den Hellige Ånd fordi du ble frelst.

Men hva er det da som enkelte mennesker i dag opplever som dåp i Den Hellige ånd ?

Ef.5:18 forteller oss at det mennesker i dag opplever og forstår som dåpen i Den Hellige Ånd etter frelsen, er egentlig en fylde av Den Hellige Ånd. Gud gir oss ikke denne fylden for å gi oss en god opplevelse, Han gir oss denne fylden for å gi oss kraft i vanskelige situasjoner og for å hjelpe oss til å vokse i vårt kristne liv. Så om du har opplevd det du trodde var dåp i Den Hellige Ånd ved tunger, så har du opplevd noe herlig. Du har opplevd å bli fyllt av Den Hellige Ånd og hjulpet videre i ditt kristen liv.

Skal vi alle søke fylden av Den Hellige Ånd ? Ja, iflg.Ef.5:18 så skal vi det. Men vi skal huske på at den fylden kan vise seg i form av tunger, men den kan også vise seg i form av en ekstra kraft til å gjøre noe skremmende eller utfordrende. Eller det kan vise seg i form av kraft til å overvinne fristelser og synd i livet ditt.

Ok hva vet vi så langt ? 1. Vi skal ikke søke etter dåpen i Den Hellige Ånd, fordi den dåpen får vi i frelsen av ren nåde når vi blir frelst. Den dåpen kan vise seg enten i form av tunger, men også på andre måter. 2. Det er ikke riktig at den bare vil manifistere seg med tunger. 3. Det er et bibelsk begrep som beskriver Guds gave til oss av ren nåde i frelsen.

Som vi har sett, så er det jo ikke riktig at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd, så da blir det feil å forkynne at man skal søke dåpen i Den Hellige Ånd og feil å forkynne at den skal manifistere seg med tunger. Hva skjer i enkelte kirkesamfunn når de alikavel velger å forkynne at vi må søke dåp i Den Hellige Ånd ved tunger ?

Selv om vi er kristne, så er vi ikke feilfrie. Vi lar oss lett friste av den onde, og en av de tingene som den onde elsker å friste oss kristne med, er tanken om at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt av Gud enn de andre. Læren om å søke Dåp i Den Hellige Ånd etter frelsen, er et resultat av den ondes fristelser til å tenke om oss selv at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt enn de andre. Desverre, så har så alt for mange pastorer, forkynnere og enkelte kristne latt seg forføre til denne læren.

Det tragiske konskevensene av en slik lære, er at vi får A og B kristne inne i menighetene. Rom 10:12 forteller oss at et slikt skille i A kristne ( de som har fått Den Hellige Ånds dåp ) og B kristne ( de som ikke har fått den ) er imot Guds vilje. I tillegg så fratar en slik lære oss den kristne freden og nåden vi har rett på. Ef.1:3 forteller oss at vår gode Far har velsignet oss med ALL åndelig velsignelse simpelthen fordi Han elsker oss. Det er ikke Guds vilje at vi skal streve i bønn, streve i forbønn, streve for å søke etter noe Han allerede har gitt oss.

Så for å oppsummere konsekvensene av en lære om å søke Dåpen i Den Hellige Ånd med tunger etter frelsen: 1. Den skaper A og B kristne. Et slikt skille er ikke Guds vilje. 2. Den fratar oss vår gudegitte hvile i nåden vi er frelst inn i. Den fratar oss bevistheten om at vi har en god Far som har gitt oss alt vi trenger i frelsen. Derfor vet vi at den er ikke fra Gud. 3. Den frister oss til å føle oss spesielt utvalgt og velsignet. En slik fristelse er ikke ifra Gud.

Konklusjon: Læren om at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd med tunger som en separat adskilt hendelse fra vår frelse, er ikke en lære som kommer ifra Gud. Det er ikke Guds vilje at vi skal søke å bli døpt i Den Hellige Ånd med tunger når vi allerede er frelst, men det er et bedrag fra den onde som så alt for mange lar seg friste og forføre til å tro på. 

Dåpen i Den Hellige Ånd har vi allerede fått i frelsen, vi har fått den fordi Gud er så god at Han har gitt oss alt vi trenger i frelsen så vi skal slippe å søke og streve etter vi er frelst.

Den dåpen vi fikk i Den Hellige Ånd i frelsen ( uavhengig av om vi er vann døpt eller ikke ), vil ha vist seg på mange måter. Enten iform av tunger, eller i form av noe annet.

Vi skal søke fylden av Den Hellige Ånd, men fylden av Den Hellige ånd får vi når vi søker den, men ikke altid iform av tunger.

Om du mener du har opplevd dåp i Den Hellige Ånd etter din frelse, så er det fylden av Den Hellige Ånd du har opplevd. Dette har vært nødvendig i ditt liv fordi du trengte det der og da. 

 

Sabbat ? Eller Søndag ?

Adventistene, og en del andre kirkesamfunn i Norge, lærer nødvendigheten av å holde sabbaten for å bli frelst. I tillegg så er det enkelte innenfor disse kirkesamfunnene som fordømmer oss kristne som feirer søndagen istedenfor sabbaten.

Det er feilaktig å påstå at man må holde sabbaten for å bli frelst, for det første, så sier man da at man er ikke frelst av nåde ved tro men av nåde ved tro + sabbat. I Guds ord, så er det ingen tvil om at vi blir frelst av tro og kun av tro ( Rom 1:17 ) Det å feire sabbaten har derfor ingen betydning for vår frelse.

Det er feilaktig å påstå at de som feirer søndagen gjør noe galt, derfor har man heller ingen rett til å fordømme oss som feirer søndagen. Men vi som feirer søndagen, har heller ikke rett til å fordømme de som feirer sabbaten.

Rom 14:6 forteller oss at vi er frie til å feire de dagene vi vil, noen vil feire sabbaten, andre vil feire søndagen. Men ingen av oss har rett til å fordømme den andre for den dagen han eller hun velger å feire, så lenge dagene feires til ære for Herren.

Adventistenes lære, og en del andre kirkesamfunn som deler deres synspunkter, om sabbaten, medfører derfor ikke riktighet.

Info

Hei alle sammen

Husk at om dere skriver direkte til meg på ornmyhre@hotmail.com , så er det viktig at dere skriver i emnefeltet hva det gjelder. Gjør dere ikke det, og dere har en e.mail adresse som ikke med en gang kan identifiseres som norsk, så er det stor fare for at dere havner i spam boksen og blir kastet. Jeg ønsker å besvare og lese alt som dere skriver til meg, men som dere sikkert kjenner til, så er det også mye spam post ute på nettet. Jeg kan ikke risikere å åpne en post som kanskje inneholder virus, derfor kan jeg ikke ta sjangsen på å åpne en e.mail jeg ikke er 100% sikker på.

Pass derfor på at dere skriver i emnefeltet hva det gjelder om dere sender meg e.mail direkte.

Søvn etter døden ? Eller en bevisst tilstand ?

Hva skjer med sjelen etter døden ? Enkelte kirkesamfunn lærer at sjelen går inn i en ubevisst søvn etter døden, for så å bli vekket opp når Kristus kommer tilbake. Men som vi skal se, så medfører dette ikke riktighet.

Matt 9:24, Joh 11:11, 1.Kor 15:6 kan gi oss forståelsen av at døden er en ubevisst søvn. Men her er det viktig å huske på det fremtidige perspektivet. Alle som dør skal bli vekket opp igjen når Jesus kommer tilbake, derfor er søvnen disse tre skriftstedene snakker om kroppens tilstanden mellom den fysiske død og den fysiske oppvekkelse. IKKE sjelens tilstand i denne perioden.

2.Kor 5:8, Fil 1:23, Luk 23:43 forteller oss at sjelen har en bevisst eksistens i perioden mellom den fysiske død og den fysiske oppstandelse ved Jesu Kristi annet komme.  Og denne tilstanden vil enten bli tilbrakt sammen med Gud, eller i helvete Luk 16:24-26

Dette betyr ikke at sjelen er udødelig, for om sjelen var udødelig, så ville den i seg selv vært som Gud siden det bare er Gud som er udødelig. Men det betyr istedenfor at Gud er så kjærlig at Han tar til seg de sjelene som dør som troende, og opprettholder deres eksistens hos seg i påvente av den fysiske oppstandelsen, og at Gud er så hellig og rettferdig at Han opprettholder sjelene til de som dør som ufrelste i helvete som en konsekvens av deres synder.

Vi ser dermed at det ikke medfører riktighet slik enkelte kirkesamfunn lærer om sjelens søvn etter døden, fordi bibelen forteller oss at sjelen har en bevisst tilstand i perioden mellom den fysiske død og den fysiske oppstandelse når Jesus kommer tilbake. Da blir spørsmålet, hvor vil du være i den perioden ? Hos Gud ? Eller i helvete ? Valget er ditt.

Kristen fred ?

Hvordan kan vi kristne kjempe for ekteskapet, engasjere oss i politikk og i samfunnet når Fil 2:3 og Tit 3:2 er ett av mange vers som sier vi kristne skal være ydmyke og ikke yppe til strid ?

Apg.16:37 forteller oss at selv om vi kristne skal være ydmyke, så skal vi alikavel kreve våre rettigheter. Og Matt 5:13 forteller oss at vi er jordens salt. Salt irritterer, og evangeliene forteller oss at Jesus vil vi skal gå ut med vårt budskap selv om vi møter motstand.  Så da er ikke ydmykhet det samme som å aldri engasjere seg i politikk, samfunnet og aldri kreve sine rettigheter. Det er heller ikke det samme som å aldri irritere noen eller aldri si ting som kan virke støtende.  

Sann kristen ydmykhet er å altid innrømme sin totale avhengighet av Gud, og aldri si at man er bedre enn andre. Sann kristen ydmykhet er å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, all vår forstand og hele vår sjel og vår neste som oss selv. Er vi ydmyke slik vi er ment å være, så engasjerer vi oss i politikk og samfunnet, vi krever våre rettigheter og vi sier sannheten fra Guds ord, selv om det kan virke støtende for noen.

Fattigdom eller et aktivt rikt liv ?

Mennesket er satt til å forvalte naturen, derfor skal vi  være miljøbevisste. Men vi skal også være oppmerksom på at vi er satt til å forvalte våre egne liv. I motsetning til hva mange kanskje tror, så vil Herren ikke gi deg det du trenger uten at du også gjør noe. Det “noe” du må gjøre, kan være alt fra å be, til fysiske handlinger som å jobbe, kontakte mennesker og generelt bruke de mulighetene Herren legger foran deg for å utvikle deg som menneske og for å møte dine behov.

Bibelen er faktisk en veldig jordnær og praktisk bok, i tillegg til å være innrettet mot vårt åndelige liv. Men grunnen for at bibelen også har et slikt foklus på det jordnære her og nå livet, er fordi mennesket er en enhet. Vårt fysiske liv og vårt åndelige liv kan ikke skilles så lenge vi er fysisk i live.  Det livet vi lever nå er gitt oss av Gud og hva vi gjør med det bestemmer hvordan vårt evige liv vil bli. Vårt fysiske liv bestemmer utfallet på vårt fremtidige liv i våre nye oppstandelses legemer.  

Ordspråkene 6:6-11 forteller oss at Gud vil vi skal være aktive. Vi skal bruke de muligheter Han legger foran oss i dette livet, både for å utvikle oss som mennesker og ta de rette valg for evigheten, men også for å møte våre behov i denne fysiske verdenen.

Skulle du derimot velge å tro at du ikke trenger å gjøre noe, enten på det åndelige området i ditt liv, og/eller på det fysiske området i ditt liv, så sier ordspråkene 6:11 at du da kommer inn under en dom, fattigdommen. Det kan være en åndelig fattigdom, eller det kan være en fysisk fattigdom. Og den som kommer inn under en åndelig fattigdom vil ikke få en god evighet, mens den som kommer inn under en fysisk fattigdom vil ikke få et godt liv.

Hvorfor ikke da være aktiv både i ditt åndelige og fysiske liv ?

 

Miljøvern ?

Skal kristne være opptatt av miljøvern ? Eller skal kristne bare tenke på det som kommer etter dette livet ?

1.Mossebok forteller oss at når Gud skapte alt i hagen, så satte Han mennesket i hagen til å drifte den. Mennesket fikk rollen som Guds gartner og forvalter av skaperverket.

Vi finner ingenting senere som forteller oss at menneskets rolle som Guds gartner og forvalter av skaperverket har opphørt, derfor må vi trekke den konklusjonen at Gud fremdeles forventer at vi skal ta oss av og forvalte Hans gode skaperverk.

Rom 8:19-22 bekrefter at skaperverket som vi ser det i dag skal bli forløst til noe bedre når vi som Guds barn blir kollektivt forløst. Skaperverket skal m.a.o ikke utslettes, men det skal sammen med oss mennesker forvandles.

Derfor plikter vi kristne å bedrive miljøvern og tenke miljøvern, for ellers går vi imot Guds oppgave for oss og ender opp med å synde imot Gud.

Økonomisk bekymret ?

Et gammelt ordtak sier at penger er roten til alt ondt, men vi må alikavel erkjenne at vi trenger penger i denne verdenen for å overleve. Når vi da ikke har penger, men behovet for penger er der, så kan det være kilden til den verst tenkelige frykt et menneske kan føle ved siden av dødsangst. Frykten for ikke å ha penger når man trenger penger, kan lede til at du blir så opptatt av, og fokusert på penger, at penger blir til sist din nye gud og du blir blind for Herrens forsøk på å hjelpe deg til å møte dine økonomiske behov.

Hva gjør du da når du står der og trenger penger, men pengene ikke er der ? Hvordan kan du unngå at frykten leder deg til å bli så opptatt av penger at du mister fokuset ?

Hebr.13:5 forteller oss at Herren aldri forlater oss, og aldri svikter oss, derfor skal vi ikke være opptatt av penger. Så når du står der og trenger penger, så skal du ha tillit til at Herren vet om din situasjon, og da skal du hvile i trygghet på at når Herren vet om din situasjon, så vil Han også hjelpe deg. Når du da hviler i den tryggheten, så vil du bli åpen og mottakelig for de anledningene til å møte dine økonomiske behov som Herren legger foran deg.

Det kan godt være at du og Herren har to forskjellige oppfatninger av hva du trenger for å møte dine økonomiske behov. Så når du hviler i denne tryggheten, så vil du også bli åpen for å se hva du virkelig trenger, og hva du kan klare deg uten. Men om du derimot velger å ikke stole på Herren og Hans evne til å møte dine behov, så vil du aldri kunne klare å se at du faktisk har materielle ting i ditt liv som du godt kan klare deg uten.

For til sist..så er det jo Herren og ikke du som vet best om hva du trenger for å overleve.  

Frykt for mennesker ?

Er det skremmende å gå inn i en folkemengde ? Er det skremmende å tale for en forsamling ? Er sosiale situasjoner skremmende ?

Du trenger ikke frykte, for Herren er din hjelper. Og når Herren er din hjelper som aldri forlater og svikter deg, hvorfor skal du da frykte for mennesker ? ( Heb 13:5,6 )