Kjære brødre og søstre
I vår tid, så er det ikke så vanskelig å bekymre seg. Vi trenger bare bli påmint farene for svineinfluensa eller dommedag i 2012, så vil mange av oss kjenne hvordan bekymringen tar tak. Da vil vi også kjenne på hvor vanskelig det er å konsentrere seg om andre ting enn det du bekymrer deg over. Mye av det vi da ikke klarer å konsentrere oss om er egentlig ikke så farlig.
Det er ikke så farlig om vi ikke klarer å følge med på tv pga ting vi er bekymret for, for tv kan vi klare oss uten. Men det som blir farlig er når bekymringer gjør det umulig for oss å konsentrere oss om ting vi er avhengige av. Om du for eksempel blir så bekymret at du slutter å spise, så har du et problem. Og om du blir så bekymret at bekymringen blir viktigere enn ditt liv med Jesus i bibel, fellesskap og bønn, så har du et enda større problem. For vi kan ikke klare noe om vi ikke holder oss nær til Han. (Joh 15:5, 2.Kor.12:9)
Bekymringer kan enten paralysere deg, eller motivere deg til handling. Om den motiverer deg til å prioritere vekk ting du godt kan klare deg uten, så er det positivt. Men om den motiverer deg til å tvile på Guds godhet, så går det ikke lang tid før du begynner å tenke at du kan klare deg uten Gud og det er aldri en positiv ting. For vi må ikke glemme at vi er avhengig av Han for å leve. Men bekymringer kan også paralysere deg til å tro at Gud har forlatt deg eller kanskje Han ikke eksisterer. Bekymringer kan mao ødelegge veldig mye for din tro.
Vi kan derfor trygt konstatere at bekymringer er ikke noe som kommer fra Gud. Bekymringer kommer fra den onde som vil forsøke å få oss til å tvile på Gud. Kan han først få oss til å tvile på Gud, så kan han også få oss til å forkaste Gud. Kan han få oss til å forkaste Gud, så kan han også få oss til å begynne å leve slik han narrer oss til å leve. Vi er derfor helt avhengig av å stole på Gud. Og vi har god grunn til å stole på Gud, derfor har vi god grunn til å ikke bekymre oss. I Matt 6:25-34 ser vi at Gud er en god Gud som elsker hver og en av oss og lengter etter at vi skal begynne å stole på Han fremfor å stole på våre bekymringer.
Men så er det jo dette at det å ikke bekymre seg kan være noe av det mest vanskeligste som finnes om du først er plaget av bekymringer. Vi skal derfor ikke prøve å tvinge oss selv til ikke å bekymre oss. Men selv om du bekymrer deg nå, så er jeg sikker på at du har en eller flere opplevelser i din fortid hvor du har sett Gud gripe inn i ditt liv. Enten ved å redde deg ut av umulig situasjon, ved å svare på en bønn eller ved å hjelpe deg på en annen måte. Bli da med meg til salme 28.
I salme 28 så ser vi at vi kan fortelle Gud om alle våre bekymringer, for Han er en god Gud som bryr seg og vil at vi skal fortelle Han alt. Men vi ser også at når vi har fortalt Han alt, så bør vi minne oss selv på hvor god Gud er. For når vi minner oss selv på alt det gode Gud har gjort mot oss i fortiden, så vil vår tillit til Gud øke mens vi venter på bønnesvar. Og da vil vår tillit til sist øke så mye at den blir sterkere enn bekymringene. Dette styrker din tro.
Prøv derfor ikke å tvinge deg selv til å slutte å bekymre deg, men styrk din tro ved å minne deg selv på hva Jesus har gjort for deg. Da vil ikke bekymringene få deg til å miste fokuset på Gud, istedenfor vil bekymringene motivere deg til å prioritere vekk ting du ikke trenger. Da kan du også oppleve at du prioriterer vekk ting som i utgangspunktet tar vekk fokuset ditt fra Gud.
Bekymringer kan derfor være en positiv ting, så lenge de bidrar til at du prioriterer vekk ting som i utgangspunktet hindrer deg fra å holder deg nær til Jesus. Om bekymringer hjelper deg til å holde deg nær til Jesus, så tar du noe ondt og bruker det til noe godt. For husk, bekymringer kommer aldri fra Gud, de kommer fra den onde. Men bekymringer blir en veldig farlig ting i det øyeblikket de får deg til å tro at du ikke trenger Jesus for å takle de.
Ønsker deg en velsignet god uke.
Arkivert under: Håp, Kristenliv, Tro | Tagget: angst, bekymret, Matt 6:25-34, uro | Leave a Comment »