Jødene som Guds utvalgte folk, 2.Mosebok 19:5 : Jødene har fått rollen som Guds utvalgte folk, fordi de var den eneste nasjonen som ville inngå en pakt med Gud og dermed forplikte seg på å overholde hele moseloven. Jødisk religiøs tradisjon lærer at Gud gav moseloven på 70 språk, fordi på den tiden var det kun 70 nasjoner i verdenen. Men 69 nasjoner sa nei, kun en sa ja.
Misjon er et fremmed element i jødenes rolle som Guds utvalgte folk. Pakten mellom Gud og jødene er kun mellom Gud og jødene. Dette må ikke forståes som at kun jødene fikk tilgang til Gud, men det var kun jødene som hadde krav om å overholde alle Toraens ( moselovens ) mange 600 bud og regler. Jødenes oppgave ovenfor andre nasjoner var å spre troen på at Gud er en, og fortelle om viktigheten av å overholde Toraens moralske bud. De nasjoner som gikk over til troen på Gud som en, og holdt Toraens moralske bud ville komme inn i livet etter døden sammen med jødene og være på lik linje i Guds øyne med en jøde som overholdt hele Toraen.
Vi kan derfor allerede nå si at jødenes rolle som Guds utvalgte folk betyr ikke at jødene er feilfri, det betyr ikke at Gud elsker kun jødene. Jødenes rolle som Guds utvalgte folk betyr at de forpliktet seg på å leve etter Toraen, og gå inn i livet etter døden sammen med alle hedninger som tror på Gud som en og overholder Toraens moralske bud. Det er dette som kalles for den gamle pakt, den gamle pakt mellom Gud og jødene og mellom Gud og hedningene.
I tidligere poster har vi sett hvordan den delen av jødenes pakt med Gud som går utover Toraens moralske bud har mistet sin gyldighet etter at Jesus døde på korset. Jødene er derfor ikke lengre forpliktet på den gamle pakt med Gud. Med Jesus, så inngår Gud en ny pakt som ikke bare blir inngått mellom Gud og jødene, men gjennom Paulus blir inngått mellom Gud og alle folkeslag på jorden som vil ta imot den. I den gamle pakt så var det regler om renhet, spiseforskrifter, ofringer m.m, dette har som vi har sett tidligere opphørt å ha sin gyldighet. I den nye pakt, så er det kun Jesus som kan gi rettferdigheten og Toraens moralske lov.
Hva betyr dette for jødenes rolle som Guds utvalgte folk ? Jødene er fremdeles Guds utvalgte folk, fordi det var de som ville forplikte seg på Toraens gamle pakt. Men nå stiller jødene 100% på lik linje med alle hedninger, for å bli frelst så må jødene omvende seg, stole på Jesus og leve det nye livet etter Toraens moralske bud. Hver jøde eller hedning som ikke vil inngå denne nye pakten med Gud vil ikke bli frelst men gå fortapt.
Arkivert under: Kristenliv, israel og midt østen | Tagget: fjell, gammel, Guds utvalgte folk, israel og midt østen, jøder, mosebøkene, ny, pakt, tora
Heeeeei!
Er veldig interissert i dine meninger og synspunkter, og har lest det du skriver i “kortsagt.”
Har noen spørsmål jeg lurer på om du kan svare på…
Her er min mailadresse:
Send meg en mail, så kan jeg sende deg spørsmålene mine i retur:)
hilsen
jokernord19
Jeg er helt enig med at jødene er fortapt. Men det finnes vel et håp for dem? Hvis de innser at de må ta i mot Jesus, og lære om nestekjærlighet, tilgivelse og behandle sin neste som de selv vil bli behandlet. Da vil jødene innse at okkupasjon, drap, tortur, plyndring og terror ikke kan gjøres i Guds navn. At penger, landområder, makt, og griskhet ikke tjener noen. Gud vil alltid kunne tilgi jødene, hvis de vender seg tilbake til ham, men det er ikke sikkert Gazas utarmede folk er like nådige.
Hei Trond, hyggelig å høre fra deg.
Det er håp for ALLE mennesker, jøde som hedning, som tar imot Jesus.
Før opprettelsen av staten Israel, så eksisterte det ingen stater i det området. Derfor har Israel aldri okkupert noe land, de har tatt det som rettmesig tilhører dem. Ha i tankene at når Israel ble opprettet, så ville Ben Gurion at alle arabere i området skulle få lov til å bli Israelske statsborgere. Men pg.a sterkt press fra omkringliggende arabiske stater, som hadde bestemt seg for å angripe og utslette Israel rett etter opprettelsen, så bestemte største delen av Israels potensielle fremtidige arabiske innbyggere å flykte fra landet. MEN legg merke til at Israel ønsket å innlemme de som likeverdige statsborgere.
Gazas situasjon har Israel i utgangspunktet ingen skyld i. Islamistiske Hamas som har sverget på å utrydde alt jødisk, og som ønsker å fullføre det Adolf Hitler begynte på med sine konsentrasjonsleire, holder sivile i Gaza som gissel mens de terroriserer Israelske sivile med kidnappinger, selvmords bombere, traktor terrorisme og gjentatte rakett angrep.
Israel har i denne situasjonen to valg, enten beskytte seg selv eller blir utryddet. Israel velger det som alle demokratiske stater ville valgt, å beskytte seg selv. Det medfører at sivile på andre siden av konflikten vil bli uskyldige ofre. Men alternativet for Israel er utryddelse. Og da må Israel først og fremst tenke på beskyttelse for sine egne innbyggere mot en ev.utryddelse.
Om du personlig ønsker å hjelpe Gazas folk, så bør du begynne å jobbe for at islamistiske Hamas må vekk. I tillegg må det skje en 100% forandring i det palestinske folks syn på jødene, det palestinske folk har idag et syn på jøder som er identisk med nazismens syn på jøder. Er dette noe du kan med god samvittighet forsvare ?
Gud kan, og Gud vil tilgi islamistiske Hamas og de jødefiendtlige nazistiske holdningene som idag har slått rot i det palestinske folk, om det palestinske folk ønsker å vende om fra Allah og synd for å bli frelst.
Ha også i tankene at det er faktisk en synd for oss kristne å sympatisere med f.eks islamistiske nazistiske Hamas, Hizbollah, Fatah og det palestinske folkets jødehat. For bibelen formaner oss til å bekjempe rasisme, nazisme og egoisme. Om du sympatiserer med disse islamistiske og nazistiske holdningene, så ender du faktisk opp med å støtte egoisme, rasisme, nazisme og jødehat og det er i seg selv en synd.
Hedninger kontra jøder. Hvordan ble hedningene til fra? De har jo samme avstamming som Noah. Samme blodlinje som Jesus og David.
Hvordan ble jødene til ut av denne slekten, når alle hadde samme slekt?
Hei Lars, hyggelig å høre fra deg.
Bibelen svarer ikke klart på hvordan hedningene ble til. Vi kan regne dette som ett av de spørsmålene bibelen ikke gir noe klart svar på, men som i det hele og det store bildet ikke har noen betydning for oss mennesker.
Hører gjerne fra deg igjen.
Jeg vil vite mere om jødene
Hei Cammi, hyggelig å høre fra deg
Det er et stort tema du spør om, så det hadde vært greit å få vite om det er noe spesielt i forbindelse med jødene du har lyst til å vite mere om?
Hører gjerne fra deg igjen
jeg skjønner ikke dette jeg.. hvorfor må folk ta imot Jesus?
det er greit at man kan bevise at jesus har levd, og greit nok han var sikkert et fantastisk menneske som gjorde mange mirakler, men det er mange måter å se ting på. et mirakel MÅ ikke være å gå på vannet eller gjøre vann til vin. et mirakel kan være å være en venn eller ta seg av noen som trenger det.
jeg tror ikke jesus er guds sønn eller bror eller høyrehånd eller hva man skal fram til jeg tror han var et godt menneske, slik mange mennesker er i dag !!
hvis alle bare kunne holdt seg til utsagnet: “vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg” hadde verden vært et mye bedre sted, men med alle disse religionene !
det eneste religion har skapt opp igjennom årene er krig og konflikter ! dette er ikke noe jeg bare sier, sjekk med verdenshistorien.. den lyver ikke..
hilsen skeptisk..
Hei Septisk, hyggelig å høre fra deg.
Interessant det du sier at verden hadde vært et mye bedre sted om vi kuttet ut alle religionene og heller la vekt på å være mot andre slik vi vil andre skal være mot oss. Hvordan vil du andre skal være mot deg?
Jeg vet med meg selv at jeg har et ønske om at andre skal møte meg med respekt, medmenneskelig nestekjærlighet og omsorg. Det motsatte av denne måten å møte meg på er når noen møter meg med løgn, hat eller stjeler fra meg. Så jeg har ikke ønske om å bli møtt med løgn, hat eller tyveri. Har du lyst til å bli møtt på samme måte som det jeg har?
La oss anta at du svarer ja, du har lyst til at andre skal møte deg md respekt, medmenneskelig nestekjærlighet og omsorg. M.a.o, la oss gå ut i fra at du ikke vil bli møtt med løgn, hat, eller at noen stjeler ting fra deg.
Om vi da går tilbake til det du sier at vi skal være mot andre, slik vi vil at andre skal være mot oss, så må jo det bety at du er enig i at vi i såfall ikke må lyve, føle hat eller ta noe fra andre som ikke tilhører oss. For bare når vi ikke lyver, vi ikke hater og vi ikke stjeler så vil vi bli møtt med det samme fra andre mennesker.
Helt ærlig nå: Klarer du å la være å lyve? Klarer du å la være å hate? Klarer du å la være å ta noe som ikke tilhører deg, samme hvilken verdi det har? For i følge ditt eget resnonement, så vil vi mennesker være i stand til å la være å lyve, la være å hate, la være å stjele om vi vil. Men er det noe du klarer å la være å gjøre?
Jeg tror (om du er ærlig med deg selv) at du sier du ikke klarer å la være å lyve (for husk det finnes ingen hvite løgner, all usannheter er løgn uansett hvor stor). Jeg tror også at du ikke kan la være å føle hat mot mennesker som sårer deg, eller som sårer andre som du føler empati med. Og jeg tror også at du i likhet med veldig mange andre ikke kan la være å ta ting som ikke tilhører deg, uavhengig av verdien på det du tar. (For husk at alt du tar som ikke tilhører deg er tyveri, selv om det er en penn fra kontoret / skolen som du ikke har fått lov til å ta med hjem.)
M.a.o Min påstand er at om du er ærlig med deg selv, så ser du fort at om vi mennesker skal hive ut alle religioner og være mot andre slik vi vil andre skal være mot oss, så vil verden kollapse i anarki. Den vil kollapse i anarki fordi mennesket klarer ikke å oppføre seg på en god måte mot andre mennesker, det ligger i menneskets natur å være egoistisk.
Så hva gjør vi da? Skal vi da ha en verden full av egoister som bare tenker på seg selv? Eller skal vi ha en verden med 1 tro som presenterer en løsning på problemet?
Og hva med alle de menneskene som har såret deg? Hva med alle de gangene hvor du har møtt egoister som har tråkket på dine følelser, stjålet fra deg, påført deg smerte? I din verden, så får jo disse menneskene lov til å påføre deg smerte fordi det får ingen konsekvenser for dem siden du mener Gud ikke finnes. Men i din verden så får jo også du lov til å påføre andre smerte fordi det får ingen konsekvenser for deg siden du mener Gud ikke finnes………Kan da din påstand om at Gud ikke finnes være en unnskyldning for å slippe å stå til ansvar for dine egne handlinger?
Når Gud ser på deg, så ser Han et menneske som Han er veldig glad i. Faktisk, så ser Han et menneske osm Han elsker. Når du da blir såret av andre, så blir Gud rasende på de som sårer deg. Det er helt naturlig at Gud blir rasende på noen som sårer ett menneske som Han elsker.
Men Gud elsker også dine medmennesker, så når du sårer de, så blir Gud rasende på deg. For det er like naturlig at det opprører Gud og gjør Han sint når du blir såret som når du sårer andre rundt deg.
Og vi har jo allerede fastlagt at du i likhet med alle mennesker i større eller mindre grad har såret ett eller flere mennesker rundt deg med din egoisme.
Så da er det ganske så enkelt å forstå at Gud er ganske så rasende på deg for det du har gjort mot de menneskene Han elsker.
Men tenk på en annen ting også. Du har ikke gitt deg selv liv, det er ikke du selv som sørger for at kroppen din fungerer hver morgen. Det er ikke du som har kontroll over at hjertet slår akkurat mange nok slag i minuttet og lungene utvider seg nok til at du klarer å stå opp hver morgen. Men du gjør det allikevel, fordi Gud tillater at du får våkne opp også i dag.
Men selv om Gud gir deg liv hver dag, så velger du allikevel og spotte Han ved å såre andre rundt deg og ved å si at du ikke tror Jesus er Guds Sønn.
Er det rart at Gud er rasende på deg? Ville ikke du vært rasende på et menneske som såret en du elsker høyt? Hva om du hadde lagd en gave til et menneske som du var veldig glad i. Men dette mennesket tok i mot gaven, men han viste ingen taknemmelighet. Istedenfor brukte han gaven som et toalett. Ville ikke du blitt både såret og rasende om noen du elsker og som du hadde brukt tid på en så fin gave til brukte gaven som et toalett og ikke viste deg noe taknemlighet? Gud gir deg hver morgen en gave når du er i stand til å slå opp øynene og våkne. Men det du gjør er at du viser Han ingen takknemlighet. Istedenfor bruker du livet ditt som et toalett fordi du fyller det med all slags søppel som kan være alt i fra egoistiske gjerninger til underholdning som bygger på egoistiske gjerninger. Er det rart at Gud er rasende på deg?
Så om du skulle dø i dag, så vil du stå til ansvar for dine handlinger. Da må du forklare Gud hvorfor du såret andre og hvorfor du såret Han. Er du klar for å stå til ansvar for dine handlinger? Er du klar for å ta Guds straff for dine handlinger? Eller vil du ha et annet alternativ? For det finnes et annet alternativ som gjør at du kan bli tilgitt.
Vi har allerede fastslått at Gud er rasende på deg for det du har gjort. Og om du er ærlig med deg selv, så må du i likhet med andre innrømme at Gud har rettferdig grunnlag for å være rasende på deg. For du i likhet med alle andre har oppført deg som en egoist og såret dine medmennesker og du har såret Gud.
Men Gud elsker deg også, det er viktig å huske. Og nettopp fordi Han elsker deg, så har Han gitt deg muligheten til å bli tilgitt. Gud har sagt at om du vil, så vil Han glemme alt det vonde og smertefulle du har gjort mot Han og alt det vonde og smertefulle du har gjort mot dine medmennesker. Men det er opp til deg hva du vil. Vil du bli tilgitt, eller vil du stå til ansvar for dine handlinger og sone straffen for de?
For husk, vi har allerede slått fast at ingen menesker er egentlig gode mennesker siden vi alle i større eller mindre grad har vært og er egoister.
Så hva vil du? Vil du bli tilgitt av Gud?
Ser frem til å høre fra deg igjen.
woow her var det mye å svare på gitt !
for all del er er ikke det at jeg ikke tror på Gud, og joda jeg tror på jesus til en viss grad, for jeg tror han har eksistert og jeg tror han gjorde mye bra, men jeg tror ikke han gjorde all disse undrene som bibelen sier. kan godt være han gikk på vannet… hvem vet kanskje det var is og kaldt ute.. uansett det er ikke så viktig for min del!
og jo du har et godt poeng med at ingen mennesker er bare gode, alle har noe vondt i seg enten de vil eller ei. men ingen mennesker kan være bare gode, i alle fall kan de ikke være det i følge noen tro. for ingen ting og ingen er noen gang bra nok religionene.
en annen ting som irriterer meg litt er at du sier at Gud er rasende på meg og alle andre, samtidig som han elsker alle, fordi vi ikke klarer og være bare blide, gode og lykkelige. egentlig er jo det greit nok, ettersom alle hater og elsker, til og med gud, noe som vil si at ikke en gang gud er bra nok for sin egen religion…
men det som er galt med religion er det at den egentlig er der og er blitt til for å sikre fred, og for å støtte folk så de har noe/noen de alltid kan støtte seg til og ha noen de kan være fortrolige til. men alt religion skaper ER krig og konflikter, fordi alle DREPER i guds navn. og det kan du ikke si noe på en gang. for det er det fryktelig mange som gjør.
det neste som irriterer meg litt er det at du snakker til meg på et slags misjonoppleggspråk. jeg er såååå lei alle som prøver å få meg til å komme over på deres side av troen og deres side av troen.
jeg velger akkurat det jeg vil, fordi det er mitt valg å ta.
og nei, jeg vil ikke bli tilgitt av gud eller jesus eller den hellige ånd.. alt jeg vil er å ha noe/noen å tro på. noe/noen som lar meg tro på dem uansett hva som skjer, uansett hva jeg gjør. ALLE gjør feil, til og med Gud, ettersom han både elsker og hater noe man teknisk sett ikke har lovt til..
en ekte gud er den som elsker deg uansett hvor mange ganger du driter deg ut eller gjør noe galt, en ekte gud er en som aldri år tom for ubetinget kjærlighet..
men til slutt ikke misforstå. jeg er glad jeg har noe å tro på, en man ikke trenger å gjøre seg til for, en man KAN si akkurat det man føler til. det er godt å kunne ha noe å tro på noe man alltid kan klamre seg til.
men etter min mening er religion oppskryt, men nå er ikke jeg den som har det verst her i verden så jeg kan kanskje ikke uttale meg..?
meen alt dette er min mening og det er sikkert mye her du er grusomt uenig i, men hus jeg har lovt til å tro på akkurat det jeg vil. fordi jeg ikke vet hva som er riktig for meg å tro på enda..
mvh fortsatt skeptisk, om ikke mer^^
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
La oss først av alt gripe fatt i det vi begge er enige i, ingen mennesker er bare gode og alle har noe vondt i seg. Da går jeg ut i fra at du i likhet med andre mennesker har følt på hat og av og til fortalt en løgn. Gud vet at all drap starter med hat, derfor sidestiller han hat med drap i sitt ord. Så når Gud ser på deg, så ser Han en morder og en løgner og det er to handlinger Han vil dømme deg for om du dør i dag. Hvorfor vil du bli dømt som en morder og en løgner av Gud?
Hører gjerne fra deg igjen.
btw. hvordan kan du vite at gud både elsker og hater meg ettersom ingen egentlig kan bevise at han faktisk finnes?
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
Jeg og du kan vite at Gud både elsker deg og hater de handlingene du gjør fordi det står at Han gjør det i Hans ord. Les bibelen og du vil finne beskrevet i f.eks Johannes 3:16 at Han elsker deg, men du vil i samme kapittel og i de andre evangeliene finne beskrevet at Han hater de handlingene du gjør som påfører Han og de rundt deg smerte.
Jesus gikk på vannet fordi Han var Guds Sønn, Han gjorde vann til vin og vekket opp døde fordi Han var Guds Sønn. Så alle undre som Jesus gjorde har den enkle forklaringen at de ble utført av Guds Sønn. Gud kan gjøre hva Han vil, til og med oppheve naturlovene.
Men tenk litt etter på følgende: Peter gikk også på vannet, apostlene vekket også opp døde og gjorde mennesker friske. Grunnen til at også Peter, apostlene og mange kristne i dag opplever å se undre og mirakler skje er fordi vi som er Guds sønner og døtre har vår Fars Hellige Ånd inni oss. Dette gjør at en del av Gud bor i oss, og det gjør oss i stand til å utøre de samme mirakler som Jesus gjorde. MEN vi er IKKE Gud, vi har IKKE mulighet til å gjøre disse miraklene av oss selv. Vi kan bare gjøre det fordi vi er Guds sønner og døtre som har fått en del av Gud inni oss. Sagt på en litt mer moderne språkdrakt, når vi ble Guds sønner og døtre, så fikk vi litt av Guds DNA i oss. Og Guds DNA (som altså jeg bruker som et bilde på Den Hellige Ånd) gjør oss i stand til å gjøre det samme som Gud gjorde. (Så husk nå, dette med Guds DNA er et bilde jeg bruker for å bedre hjelpe deg til å forstå dette med at vi Guds sønner og døtre har Den Hellige Ånd i oss.)
Hvor har du fått det for deg at Gud vil vi skal være blide og lykkelige? Gud vil at vi skal ha det godt, men om du leser bibelen, så ser du at Gud er veldig klar over at livet er langt i fra enkelt. Så når Gud sier i sitt ord at vi skal ha det godt, så mener Han at vi skal ha det vi trenger for å takle livets dypeste mørkeste daler og vi skal ha det vi trenger for å glede oss over livets mange fjelltopper.
Men tenk litt etter på følgende: Jeg og alle andre som er Guds sønner og døtre vet at når livet blir krevende, så har vi en Far som hjelper oss. Vi vet at når sykdom, ulykker, kriser, død rammer oss, så er ikke vi alene. Vi vet at vi har en Far vi kan søke trøst hos og få hjelp til å komme ut av det vi plages med der og da.
Hva har du til å hjelpe deg med når du opplever kriser? Alkohol? Sex? Stoff? Deg selv? Enda flere timer på jobben for å glemme smertene i enda flere arbeidsoppgaver?
Når vi mennesker hater og elsker, så er vårt hat i 99% av tilfellene bundet i egoisme. Vi hater f.eks når noen blir forfremmet på jobben og vi ikke blir det. VI hater når noen påfører oss smerte. Det er ikke den type hat Gud føler.
For å få en bedre forståelse av det hatet Gud føler mot dine handlinger og mot deg når du påfører Han og andre smerte, så kan du tenke på en mor og hennes barn. Når en mor ser sitt barn bli påført smerte, så vil hun føle et så sterkt hat mot den som påfører smerten at hun om så vil ofre sitt eget liv for å bekjempe den som påførte smerten. Det er et godt eksempel på den type uselvisk hat som Gud føler når Han ser et menneske Han elsker bli påført smerte. Og i likhet med en mor som ofrer sitt eget liv for å bekjempe den som påførte smerten, så ofret Gud seg selv for å bekjempe djevelen som er kilden til at alle mennesker er blitt egoister. Bare så inderlig synd at mange mennesker fortsatt følger djevelen fremfor Jesus.
Også må du huske at Gud er syndfri. Han har aldri gjort noe galt, så når Han føler hat, så er det alltid ett rettferdig hat fordi det er et hat som er vendt mot den smerten som påføres de Han elsker. Sagt på en litt annen måte, Guds kjærlighet til oss mennesker fører til hat mot oss og våre handlinger når vi ikke handler i kjærlighet mot hverandre og mot Han. Så derfor er Gud “bra nok for sin egen religion”.
Det som skiller kristendom fra andre religioner er at du kan ikke rettferdiggjøre drap eller vold ut i fra bibelen. Men du kan rettferdiggjøre drap eller vold ut i fra koranen. Buddhismen oppfyller ikke kriteriene for å bli kalt for en religion fordi den har ikke noe Guds bilde. Derfor regner jeg ikke med den siden vi her snakker om religioner.
Ja jeg vet at mange har drept og forsøkt å rettferdiggjøre det ut i fra bibelen. Men da er det alltid en bibelforståelse som ikke har rot i virkeligheten. Eksempelvis, Adolf Hitler sa “Gott mit uns”. Men han skrev også sin egen bibel hvor han f.eks forandret helt om på de 10 bud. En slik religionsforståelse som han hadde kaller vi for synkretisme. Hans religionsforståelse var dermed en blandingsreligion av kristendom, asiatisk mystikk og norrøn mytologi. Og om du ser litt nøyere på de tilfellene hvor noen har drept og begrunnet det de gjorde fra bibelen, så vil du alltid finne et element av synkretisme i deres bibel forståelse eller teologi. Derfor er kristendommen den eneste religionen i verdenen som du ikke kan drepe i Guds navn og rettferdiggjøre det i denne religionens hellige skrift.
Men tenk på alle de drap, folkemord, konsentrasjonsleire som er blitt opprettet i ateismens navn. Tenk f.eks på gulag leirene i sovjet eller konsentrasjonsleirene i dagens Nord Korea. Der ser du menneskets ondskap i rendyrket form, og det er i samfunn som helt har fornektet all religion.
Hvordan kan du da mene at verdenen blir bedre om alle religioner ble borte?
Oppsøker du en kirke og snakker med en prest, så må du regne med “misjonsspråk” og forsøk på å få deg til innse at du trenger tilgivelse.
Det virker på meg, ut i fra det du skriver, som om du er forsøkt tvunget inn i noe religiøst system. Om det er tilfelle, så er det veldig beklagelig. Ingen mennesker kan tvinge noen til å tro på noe, ingen mennesker kan tvinge noen til å ta imot tilgivelse fra Gud. Hvert menneske må med sin egen frie vilje bestemme om de vil gå gjennom livet som en morder og løgner og bli dømt av Gud som det, eller om de vil bli tilgitt og bli Guds sønn eller datter. Det er 100% ditt eget frie valg å ta.
Hvordan definerer du tro?
Bibelen definerer tro som å være identisk med tillit. M.a.o et Guds barn (det du blir når du er blitt tilgitt) får tillit til at hans / hennes Far (altså Gud) alltid er der i livene våre uansett hva som skjer. Han gjør ikke livene våre problemfrie, men vi slipper å gå gjennom livene våre alene.
Men det er ikke likegyldig for Gud hva du gjør, for Gud har formulert hvordan vi mennesker skal leve om vi virkelig ikke lever egoistisk. Da skal vi ikke lyve, da skal vi ikke hate, da skal vi ikke stjele, da skal vi ikke være utro da skal vi ære våre foreldre osv. M.a.o Vi skal gjøre mot andre slik vi vil de skal gjøre mot oss, og de fleste av oss vil jo at andre skal møte oss med kjærlighet. Så derfor møter vi de med kjærlighet. Men før vi blir tilgitt, så er ikke vi istand til det siden vi da er bare egoistiske i alt hva vi gjør og er.
Så om du vil ha en Gud å ha tillit til uansett hva som skjer, så er bibelens Gud svaret for deg. Men om du vil ha en gud å ha tillit til uansett hva du gjør, så er kanskje det beste at du blir din egen gud? Det vil ikke forandre på det faktum at du fremdeles er skyldig og trenger tigivelse, men du kan ihvertfall da leve livet her på jorden i en fantasi verden hvor du tilber deg selv og får den gud du vil ha som godtar alt du gjør uansett.
Men ikke misforstå meg nå, det å være Guds sønn eller datter er IKKE et liv fullt av regler. For det som skjer når vi blir en Guds sønn eller datter er at vi blir født på ny. Den vi er, vår egoistiske natur, dør i det øyeblikket vi tar imot tilgivelsen. (Jeg snakker IKKE om fysisk død her), også får vi istedenfor en ny natur i oss som av seg selv følger Guds lov om å elske vår neste som oss selv fordi vi har lyst til å møte vår neste med kjærlighet uten å forvente noe igjen. Og da har vi også lyst til å møte Gud med kjærlighet.
Sagt på en litt annen måte, i det øyeblikket vi tar imot tilgivelsen, så fikser Gud det problemet med at vi ikke klarer å møte hverken HAn eller vår neste med kjærlighet. Han fikser det ved å (tillat meg å bruke et bilde for å forklare dette) slette den gamle programvaren i oss som var infisert av det egoistiske data viruset og laster istedenfor ned et helt nytt operativ system som automatisk følger Hans love om å elske vår neste som oss selv og Han av hele vårt hjerte og hele vårt sinn.
Du sier at alle gjør feil, men betyr det at når du lyver så vil du egentlig ikke lyve men gjør det allikevel? Jeg utfordrer deg til å være ærlig med deg selv neste gang du lyver om noe og innrømme for deg selv at du lyver fordi du vil lyve. Da vil du fort se at alle mennesker gjør egoistiske ting fordi de vil gjøre det. Og gjør du en handling bevisst, så kan du ikke kalle det for en “feil”.
Gud gjør ikke feil, for Gud er feilfri og syndfri. Men nettopp derfor er Gud også rettferdig når Han sier at noe er absolutt galt og lar oss få oppleve konsekvensene av våre handlinger.
Du sier at man ikke har lov til å både elske og hate. Om du da noen gang har både elsket og hatet, (kom igjen vær ærlig med deg selv nå), så har du gjort noe du selv vet du ikke har lov til. Du er da m.a.o skyldig, men hvem er det som har sagt at det ikke er lov å elske og hate?
Du sier at en ekte Gud er en Gud som elsker deg uansett hvor mange ganger du “driter deg ut eller gjør noe galt, en ekte gud er en som aldri går tom for ubetinget kjærlighet”.
Den Gud du beskriver her som en ekte Gud er jo bibelens Gud. For bibelens Gud elsker deg uansett hvor mange ganger du “driter deg ut eller gjør noe galt”. Bibelens Gud er en Gud som “aldri går tom for ubetinget kjærlighet”.
MEN hvordan kan det være ekte kjærlighet om den ikke sier at noe er absolutt galt og absolutt rett?
Hvordan kan det være ekte kjærlighet om den ikke lar det komme konsekvenser for det motsatte av kjærlighet som er ondskap?
Ekte ubetinget kjærlighet krever m.a.o at den samtidig sier at noe er absolutt galt og noe er absolutt rett. Den krever m.a.o at når den møter ondskap, så må den bekjempe ondskap.
En ekte Gud som aldri går tom for ubetinget kjærlighet og som elsker deg uansett hva du gjør må reagere når Han møter ondskap. For ellers så ville ikke det vær ekte kjærlighet lengre.
Og det bringer oss tilbake til det jeg skrev til deg i går.
For bibelens Gud elsker deg med en ubetinget kjærlighet selv om du driter deg ut og gjør gale ting. Men du er ikke alene på denne jorden, bibelens Gud elsker også alle andre på denne jorden. Så den kjærligheten som bibelens Gud føler til alle andre på denne jorden krever at Han må bekjempe ondskapen i deg som påfører alle andre smerte. Sagt på en annen måte, kjærligheten til verdens mennesker som bibelens Gud føler gjør at bibelens Gud må bekjempe all ondskap som påfører smerte til de menneskene Han elsker. Og når da denne ondskapen kommer fra de samme menneskene som Han elsker, så blir det et dobbelt forhold med ubetinget kjærlighet men også et hat mot våre handlinger og den vi er fordi vi lar ondskapen få fritt spillerom i våre liv og påfører andre smerte.
Så ja den ekte Gud du etterlyser er bibelens Gud som elsker deg samme hva du gjør og Han elsker deg ubetinget. Han har et utømmelig brønn av ubetinget kjærlighet til deg. Og hver gang ett menneske påfører deg smerte, så påfører de smerte på en som Gud elsker og det opprører Gud så mye at Han må reagere mot de som påfører deg smerte.
MEN hver gang DU påfører andre smerte, så må Gud reagere mot deg fordi da er det DU som påfører noen som Gud elsker smerte.
Men det forandrer ikke på at Gud elsker både deg og de som påfører deg smerte.
Ser du hvordan den Gud du etterlyser faktisk er bibelens Gud?
Bibelens Gud kan du si alt til, alt hva du vil. Les f.eks salmene så ser du et godt eksempel på det. Der finner du både klagerop, gledesutbrudd og dyp sorg og dyp angst. Alle disse følelsene har noen en eller flere ganger sagt til Gud.
Så hva vet vi så langt?
Jo den Gud du etterlyser er den Gud som bibelen presenterer. Men kanskje det stopper litt opp fordi du har problemer med å akseptere at du påfører andre smerte og at det gjør at du trenger tilgivelse?
Også er vi begge enige i at ingen mennesker er bare gode. Derfor regner jeg med at du er innerst inne klar over at du i likhet med andre har både løyet og hatet i løpet av ditt liv.
Hvorfor vil du da ikke ha tilgivelse fra Gud når tilgivelse er det som vil gi deg et forhold til den Gud du selv etterlyser i ditt liv?
M.a.o du kan få det du selv sier du vil ha, men det stopper opp fordi du ikke vil ta i mot tilgivelse.
Hører gjerne fra deg igjen.
ok jeg klarer ikke svare på alt dette for det kan ta litt for lang tid, men jeg kan ta med noe.
for det første ER buddhismen EN RELIGION! faktisk mener jeg at den kanskje er den beste også. der har du noe å tro på, der må du følge den gyldene regelen om at du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg. men uansett hvor mange ganger jeg sier det klarer du å vri å vende på det og si at når vi følger den regelen klarer vi bare påføre andre smerte. jeg er fullstendig klar over at ikke alle mennekser kan klare å følge denne regelen, og da er det sikkert fint for dem å ha en reigigon som kan si det at neinei så klarer ikke du bare være god mot andre så da før ikke du lov å følge denne regelen, da kan du bare gjøre alt som jeg (Gud) sier at du skal. men det Gud sier du skal ER jo nettopp det å være mot andre slik du vil andre skal være mot deg!!!!
uansett tror jeg (men dette er min mening) at buddhismen er den beste religionen, fordi det ER en religion. for i følge det du mener er alle de religionene som ikke bare har én Gud, ikke er en religion. så er ikke buddhismen en religion heller, og da er det jo litt merkelig at 950 millioner hinduer og 500 millioner buddhister som er sterke i sin tro har i alle disse årene tatt feil og ikke tilhørt en religion allikevel da..?
slik jeg ser på religion er at man har noe å tro på, noe som er riktig for deg, kanskje det ikke er riktig for meg å tro på denne ene Gud som liksom skal ha skapt alt, kanskje det er riktig for meg å være en buddhist, for opp igjennom årene har jeg nesten aldri hørt om noen kriger grunnet buddismen. det virker for meg som om de har en sterk god tro som hjelper mange av dem, uten å skape konflikter.
en annen ting er denne. du mener at uansett størrelsen på løgnen og uansett hva den er om så er den gal. mener du da at det er galt å lyve for å for eksempel verne om å beskytte andre og heller påføre seg selv smerte. hvis du for eksempel vet at en gutt pleier å banke og mobbe en venn av deg, og du vet at vennen din gjemmer seg bak et hjørne, også kommer denne gutten om du vet hvor han er. skal du være fullstendig ærlig og la han finne vennen din og banke han, eller skal du fortelle en løgn (noe du mener er grusomt) og la vennen din slippe å bli banket slik at du og vennen din kan gå å pratet med noen å få stoppet problemet…
også er det dette med at man ikke skal stjele. dette er jeg selvfølgelig enig i, man skal ikke ta noe som ikke tilhører seg. men mener du da at (la oss bruke et fint eksempel) det Robin Hood gjør er fullstendig galt? hater Gud Robin Hood for de han tar litt fra de som har det aller best og gir til de som ikke har noen ting, fordi de som ikke har noen ting ikke har en mulighet til å tjene noe på noen som helst måte grunnet styre til han slemme, rike andre fyren?
i det store og det hele tror jeg det rette for meg ville vært å være buddhist. og det er samme for meg hvordan du eller gud ser på det, fordi hvis jeg er buddhist så tror jeg ikke på den ene evig og allmektige gud. jeg tror på gjenfødelse og nirvana noe som gjør at jeg må være den beste jeg kan være hvis ikke vil jeg aldri oppnå nirvana.
mhv sketisk
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
En religion defineres innenfor teologi og religionssosiologi som å være et system av leveregler som begrunnes i et transcedent vesen. Da det ikke finnes et transcedent (det betyr et vesen som overskrider tid og rom m.a.o gud) vesen i buddhismen, så er ikke buddhismen en religion.
Klarer du å være den beste du kan være? Klarer du å gå en hel dag uten å lyve, uten å føle hat?
Om du ikke klarer det så har du jo et problem om du satser på buddhismen. Vær nå ærlig med deg selv når du svarer på dette.
Hvor mye vet du egentlig om buddhismen? Hvilke kilder bruker du for dine kunnskaper om buddhismen?
Hva har du å tro på i buddhismen? Buddhismen har ikke noe gud, derfor har du ikke noe gud å tro på. Det eneste i buddhismen du kan tro på er at du skal en dag klare å utslette alle dine følelser, alt ditt begjær så du ikke føler noen ting mer og til sist oppløses i nirvana. M.a.o det du har å tro på i buddhismen er bare deg selv. Men det er kanskje det du vil? Kanskje det er slik at du vil helst tilbe deg selv fordi da slipper du å stå til ansvar for dine handlinger?
Mener du at du klarer å leve en hel dag uten å påføre andre smerte med dine handlinger? Ta f.eks en tenkt situasjon, du kommer opp i noe som vil bli veldig ubehagelig for deg om du forteller sannheten. Hva gjør du da? Tar du ubehaget og forteller sannheten? Eller lyver du for å berge deg selv?
Hinduismen er en religion, fordi der er det et overskudd av forskjellige transcedente vesener som dikterer hvordan mennesker skal leve.
Buddhismen er ingen religion fordi det er ikke noe gud eller guder i buddhismen.
Jeg har selv vært en praktiserende buddhist før jeg ble et Guds barn. Det buddhistiske miljøet jeg da var en del av var veldig klar over at buddhismen er en livsfilosofi og ikke en religion. Faktisk så vil de fleste buddhister føle seg litt støtt om du sier til de at de tilhører en religion. Men så finnes det jo synkretistiske (blandingsutgave) av buddhismen som er iblandet litt hinduisme. Der finner du guder, men det er ikke ren buddhisme og ikke ren hinduisme.
Hvorfor mener du at buddhismen er den beste trosretning?
Slik jeg forstår deg, så er du et typisk postmoderne menneske som tror på at det er mange sannheter istedenfor en sannhet. Jeg forstår deg også slik at du tror det gjelder å finne din sannhet, også får hver og en ha hver sin sannhet.
Da har jeg lyst til å spørre deg om en ting. Når du ser på en båt som ligger fortøyd ved en kai, hva ser du da? Jeg regner med du sier “en båt”. Er det fremdeles en båt om jeg kom og sa at jeg så et fly som var fortøyd ved den kaia? Er det fremdeles en båt om jeg begrunner mitt utsagn om at jeg ser et fly fordi det er riktig for meg å tro at det er fly, men jeg annerkjenner også at det er riktig for deg å tro det er en båt. Men så sier jeg til deg at egentlig så kan det like være begge deler, fordi det finnes ikke en sannhet som dikterer at det skal være en båt? Er det da fremdeles en båt?
Jeg regner med du er enig i at når man ser en båt ved en kai, så er det båt der samme hva andre sier.
Desverre så er det slik også med religioner. Du kan si at du tror på buddhismen, tror på deg selv. Ateister kan si at de tror ikke på noen ting og hinduister kan si at de tror på shiva, kali m.fl Men ingen av disse trosretningene forandrer på det faktum at det er bare 1 sann religion og 1 veg til å klare å leve et liv i kjærlighet til sin neste fremfor et liv i egoisme. Den ene sannheten er kristendom og Jesus Kristus.
Misforstå meg ikke, du er 100% fri til å tro på hva du vil tro på i dette livet. Du er 100% fri til å tilbe deg selv og leve i den illusjonen at du faktisk klarer å følge den gyldne regel. Men en dag så vil den illusjonen ta slutt og du må stå til ansvar for det liv du har levd. Da har du jo et genuint problem den dagen Gud spør deg om hvorfor du ikke tok i mot Hans tilgivelse.
Eller er det kanske slik å forstå at du ikke trenger tilgivelse fordi du har levd feilfritt hele ditt liv og aldri påført noen mennesker noe smerte med dine handlinger?
En løgn er en løgn uansett hva det gjelder og uansett størrelse. Har du fortalt en løgn i ditt liv, så er det nok til at du trenger tilgivelse fra Gud.
I ditt tenkte eksempel, så vil jeg forsvart min venn ved å gå i mellom han og den andre den gutten som ville banke vennen min.
Tyveri er tyveri uansett motivasjon for å utøve tyveriet. Så om Robin Hood hadde vært en virkelig person, så ville han også trengt tilgivelse for sine tyverier.
Men husk det er også tyveri å ta en penn fra kontoret eller skolen som du ikke har spurt om lov til å ta. M.a.o tyveri er tyveri uavhengig av verdi, størrelse på tingen som blir tatt eller årsak til at du gjørd et.
Så til sist et viktig spørsmål: Har du noen gang løyet? Har du noen gang stjålet noe?
Også hva tenker du rundt dette at den Gud du etterlyser og beskriver faktisk er bibelens Gud?
Hører gjerne fra deg igjen, og ta gjerne en titt på det forrige jeg skrev når du har tid så du kan svare på de spørsmålene også. Det er litt kjekt at du gjør det så man får en sammenheng i samtalen vår og ikke noe blir stående ubesvart.
selvfølgelig har jeg løyet, lyvd og stålet i livet mitt, og det samme har tydelig vis du også ettersom du trengte tilgivelse av Gud..
hvis du skal ungå å såre noen hver eneste dag gjennom hele livet ditt.. må du egentlig sette deg ned holde kjeft og ikke ta på noe gjennom hele livet, for nesten uasett hva du gjør så sårer du noen/noe. kjører du bil sårer du miljøet, er du fornøyd med noe du har gjort og ønsker å fortelle det, blir noen såret fordi de ikke er like flinke osv. osv. slik er det i alle fall der jeg bor..
når det gjelder buddhismen så har jeg det meste fra min kjære skolebok pluss at jeg alltid har vært fasinert av denne “livsfilosofien” som du liker å kalle det. så jeg har lest en del bøker, men JEG liker å se på det som en religion (grunnet mitt syn på hva religion er for MEG).
og når du spør om jeg helst vil tilbe meg selv så jeg slipper å stå til ansvar for mine egene handlinger irriterer det meg litt, for jeg står for alle handlingene mine, jeg står for det jeg gjør, sier og mener. er noen uenige med meg eller føler at det er galt så får de komme å snakke med meg.
jeg kan være ærlig å si at jeg noen ganger lyver for å berge meg selv (noe jeg sier for jeg står for mine handlinger, men noen ganger kan jeg være så feig at jeg må lyve for at jeg ikke står for mine handliger) og ja det er kanskje galt, men hva slags ungdom er du hvis du aldri gjør noe galt, ja du blir kanskje mammas og pappas lille gullunge, men du får ingen “verdenserfaring” faktisk får du ingen venner.. og du lærer deg å leve i en trygg liten boble som helt til du må ut i den virkelige verden er fantastisk, men sånn er ikke verden, ikke den delen jeg har sett i alle fall..
jeg vil alltid beskytte vennene mine og støtte dem, men det er mange måter å gjøre det på.
hvis vi skal ta ditt eksempel hvor du sier du ville fortalt gutten hvor vennen din gjemmer seg og så stilt deg i veien for gutten som ville banke vennen din, slik at du blir banket i stedet. hvor mye mer nyttig ville det ikke vært å fortalt den løgnen til en som ikke (i mine øyne) fortjener å vite akkurat den sannheten om hvor vennen din gjemmer seg, også gått til en voksen eller politet og latt dem ta seg av det på en voksen måte. hvorfor fortelle denne gutten hvor vennen din er, når alt gutten vil er å påføre noen smerte, enten det blir deg eller vennen din?
men i det store og det hele er jeg ingen fan av løgner, så derfor prøver jeg som oftest å ungå å komme i settinger hvor jeg må lyve eller fortelle det som det er.
altså du kan ikke akkurat bruke båtekempelet ditt her.. så enkelt er det ikke, det er greit nok at en båt er en båt, men sånn er det ikke med religion, det synes jeg du også burde skjønne. for det er nemelig slik at kristendommen er ikke den eneste religionen her i verden, og den er ikke den eneste rette slik jeg ser det, slik som mange andre mennesker også.
det som irriterer meg litt med kristendommen er det at de ikke klarer å aksptere det at det er mange måter å se på tro på, og at det ikke nødvendigvis kun bare er én måte å bli lykkelig på.(som for kristendommen er å følge Gud). det er mange lykkelige, suksesfulle, gode mennesker som har det fantastisk og som gjør livet for veldig mange rundt seg fantastisk som IKKE er kristne.
jeg tror kristendommen må lære seg å føre dialoger med andre reliogioner om dette, slik at man kan få større forståelse for hverandre og hverandres tro.
men ro deg ned, jeg ble født i Norge, jeg bor i Norge og jeg ble født inn i den norske statskirke, du trenger ikke snakke misjon til meg.. jeg er allerede (før jeg fikk et valg) “kapra”. ikke at jeg klager for all del, det er bare det at jeg er ikke-religiøs. det første jeg tenker når jeg hører religion er krig, men sånn er det for meg.
den “gud” jeg etterlyser er ikke bibelens gud for jeg har funnet at tro bare er. jeg vil ikke etterlyse noen gud, ettersom det i mine øyne ikke finnes noe gud. nei jeg er ikke ateist (jeg kan skjønne at det er litt vanskelig å forstå seg på meg, men dette er vanskelig å sette ord på).
for meg så er bare reliogion noe som er. noe noen tror på, også er det noe annet noen andre tror på.
det finnes ingen bestemt gud. man er etterlatt til seg selv med en samvittighet (tydelig at Hitler ikke fikk noen.. men) godhet, ondhet, ansvar og kjærlighet. også en life’s what u make it del.
kan godt for min del være at vi lever i et alternativt univers.. eller at vi er heeeelt alene i hele galaksen… jeg klarer bare ikke å forestille meg eller tro på at det sitter en gud oppå skyene å ser ned på oss. i tilfelle ville han gjort noe med dagens samfunn. han ville sluttet krigene (som faktisk er i hans navn han ville sluttet sulten for alle de millionene av meneskene i verden og ahn ville sluttet å behandle folk så grusomt forskjellig!
i det til felle gud hater de som gjør andre vondt men også elsker dem, må han ha noen fryktlige humørsvigninger som i til felle ser ut til å ha gått ut over de fleste menneskene her på jorda
det eneste jeg tror på når det gjelder gud for tiden er at han har latt bestefar, venninen min, rusken, dennis og caro komme til himmelen for ditt ville de
og når vi snkker om himmelen, hva tenker du om det?
jeg tror man kommer ditt man ønsker (alt ettersom hvordan du har oppført deg i løpeet av livet) ønsker man å bli gjenfødt så kan man det og ønsker man å komme til himmelen får man det. men det tenker jeg.
jo en ting til. jeg vil ikke ha tilgivelse av gud for det er et mas. jeg vil ikke leve det livet hvor jeg hele tiden må tenek gjennom hva jeg skal si 20 ganger før jeg faktidk kan si det uten å såre andre. jeg vil ikke måtte gå rundt å fundere på hva jeg kan gjøre og ikke gjøre når jeg skal velge naturfagpartner, for hvordan jeg sårer og ikke sårer andre, hvis jeg hele tiden må gå runft å tenke sånn vil jeg være utslitt innen jeg er 30.
jeg vil bare leve et enkelt liv, hvor jeg ha det gøy med vennene mine, hvor jeg kan ta ansvar ved å ga inn i militære, hvor jeg kan være den beste moren for barnet mitt som jeg kan være og hvor jeg kan være den beste personen jeg kan være, hvor jeg kan gjøre gale ting og rette ting.
man må huske at man ikke kan jøre bedre enn sitt beste, og fra mitt ståsted ser det aldri ut til å være det beste for kristendommen eller noen andre religioner.
men nå har jeg sittet her i snart tre kvarter så nå må jeg gå å legge meg, også får jeg se hva du svarer i morgen.
mvh fortsatt sketisk:)
Hei igjen Skeptisk, hyggelig å høre fra deg
Så da er vi enige om at uansett hva vi gjør så sårer vi noe eller noen? Men det betyr vel at du selv innrømmer at du ikke kan klare å leve helt etter den gyldne regelen? Og det betyr vel også at du har et problem om du som buddhist skal leve etter den gyldne regelen for å oppnå nirvana?
Slik jeg forstår deg, så beskriver du det som at janteloven hersker der du bor. Du bør vite det at kristendommen går aktivt inn for å bekjempe janteloven. I kristendommen så blir vi oppfordret til å glede oss når våre brødre og søstre oppnår noe godt i livet og får ting til. Derfor så er det viktig i kristendommen at vi forteller hverandre hva vi får til, så vi andre kan få en grunn til å glede oss Men vi gleder oss fordi når noen får til noe, så ser vi at de får ting til fordi Gud er så god at Han har gitt de alt de trenger for å få det til. Sagt på en annen måte, vi gleder oss over Guds godhet som har gjort at vår bror / søster fikk de evnene / gavene som han / hun trengte for å f.eks få en forfremmelse på jobben eller løse et problem.
Så du finner ikke janteloven i kristendommen.
MEN du vil finne menigheter som er påvirket av janteloven, og det er sterkt beklagelig. Men du vil også finne menigheter som har klart å bevare fokuset og beskyttet seg selv mot janteloven.
I god postmodernistisk stil, så er du helt fri til å si at buddhismen er en religion for deg, selv om den ikke oppfyller de akademiske kravene for å bli beskrevet som en religion.
Det å stå for dine egne handlinger er ikke det samme som å stå til ansvar for dine egne handlinger. For når du står til ansvar for dine egne handlinger, så gjør du det i relasjon til en ytre autoritet som en statsmakt, politi eller Gud. For da sier du at du underkaster dine handlinger bedømmelse av denne ytre autoriteten. Det du derimot beskriver er at du er din egen autoritet som gjør dine egne bedømmelser av dine egne handlinger. Hvordan kan du vite at du bedømmer dine egne handlinger på en rettferdig måte?
Mener du virkelig at du må gjøre gale ting for å få venner og bli akseptert? Betyr det at andre får lov til å påføre deg smerte for å få venner? Det betyr jo at når noen påfører deg smerte for å få venner, så respekterer de deg ikke, de viser med sine handlinger at de ikke synes du er noe verdifull og de tråkker på alt du er og utnytter deg for å få venner. Synes du det er rett?
i kristendommen så blir ikke en slik fremgangsmåte akseptert. For i kristendommen så er man tøff når man gjør det rette og viser de menneskene du har rundt deg at du synes de er verdifulle og du respekterer de. Derfor vil du aldri oppleve å bli behandlet på den måten i kristendommen.
Men for å snu litt på dette: Betyr det du sier at du har rett til å påføre andre smerte for å få venner? Jeg forstår deg slik at om du gjør noe galt, så får du venner. Men om du ikke gjør noe galt, så får du ingen venner. Gjør du noe galt, så vil du automatisk påføre noen smerte. Så derfor så må jo det bety at du mener du har rett til å påføre andre smerte for å få venner. Men hva sier egentlig det om din respekt for dine medmennesker? Har du rett til å påføre dine medmennesker smerte og tråkke på deres følelser for å få venner?
For om du vil at andre skal respektere dine grenser og din verdi og ikke utnytte deg for å få venner, så kreves det vel av deg at du respekterer andres grenser og andres verdi og ikke utnytter de for å få venner? Og da kan ikke du gjøre noe galt for å få venner.
Du har helt rett, den virkelige verden er veldig brutal til lider. Forklaringen på det er så enkel som at Adam og Eva brøt Guds bud og dermed gav de denne verdenen bort til djevelen. Konsekvensene av deres handlinger ser vi hver eneste dag på nyhetene og hver eneste gang vi møter det som du helt rett påpeker er en brutal verden.
Vil du at verden skal bli et bedre sted å leve for alle mennesker? Hvordan kan du ville det og samtidig forsvare at du gjør gale ting for å få venner? Ville det ikke være mer rett av deg da å gjøre riktige ting og dermed bidra til at verdenen ble et bedre sted å leve i? Er det ikke da mer rett at mennesker som møter deg møter ett menneske som de ser prioriterer å gjøre det riktige? Men hvordan skal du klare det når du selv sier at du kan ikke unngå å gjøre gale ting som påfører andre smerte?
I det tenkte eksemplet, så ville ikke jeg bli banket i stedenfor. Jeg ville stilt meg mellom vennen min og denne gutten og bedt denne gutten om gå sin veg. Om han så gikk til angrep på meg, så ville jeg forsvart meg og vennen min med vold. Men jeg ville aldri utøvd mer vold enn det som var nødvendig for å få denne gutten til å trekke seg vekk. For selvforsvar er helt akseptabelt i følge bibelen. Når da gutten hadde trukket seg vekk, så ville jeg fortalt hva som hadde skjedd til politiet eller noen voksne. På den måten ville jeg bidratt til at verdenen ble et bedre sted fordi jeg ikke hadde løyet og jeg hadde hjulpet denne gutten til å få hjelp til å se at hans mobbe atferd er feil.
(Et lite sidespor: Jeg forstår deg dithen at du er ganske ung. Selv er jeg 31 år. Jeg vil derfor presisere at jeg ville aldri brukt vold mot et barn selv i selvforsvar. For som voksen så ville jeg brukt ikke voldelige midler ovenfor dette andre barnet som i dette tenkte eksemplet går til angrep på et annet barn. Jeg ville ville ikke løyet til denne gutten som til angrep, men jeg ville brukt alle andre ikke voldelige rettferdige midler for å forhindre at dette andre barnet ble “banket” og mobbet)
Du sier du er “kapra” av statskirken fordi du er født inn i den, og derfor trenger jeg ikke å snakke misjon til deg. Men der tar du veldig , veldig, veldig, veldig feil.
Det å være barnedøpt gjør deg ikke til en kristen. Det å være født inn i en statskirke gjør deg ikke til en kristen. Det å være født i et kristent land gjør deg ikke til en kristen. Så pr.dags dato, så er ikke du noen kristen.
Det som gjør deg til en kristen er DIN PERSONLIGE avgjørelse, ditt personlige valg, om å be Gud om tilgivelse og ta imot den tilgivelsen ved å fortelle Han at du stoler på at Jesus Kristus er blitt straffet for alt det gale du har gjort.
Ett spørsmål: Er det noen i ditt liv som du elsker så høyt at du ville ofret livet ditt for dem? Ville du f.eks utsette deg selv for ufattelig smerte og pine og til sist død om du kunne redde en du elsker?
Har du sett “The passion of Christ”? Se den og du får et godt inntrykk av den kjærligheten Jesus har til deg. Tenk på at Han elsker deg så høyt at Han frivillig lot seg piske med en pisk som rev av store stykker av huden hans. Frivillig ble Han banket og mobbet fordi Han elsker deg så høyt at Han ville gjøre alt Han kunne gjøre for at du skulle bli tilgitt. Frivillig ble han torturert på det groveste fordi Han elsker deg så høyt at Han ville gjøre alt Han kunne for at du skal bli tilgitt. Og til sist, så døde Han frivillig for at du skulle bli tilgitt.
Etter tre dager, så sto Han opp igjen fra de døde. Og en gang i fremtiden, så vil Han møte deg og spørre deg om hvorfor du ikke tok imot Hans tilgivelse. Du har jo allerede sagt at du påfører andre mennesker smerte. Så det er jo helt klart at du trenger tilgivelsen fra Gud. Hva skal du svare Jesus når Han forteller deg all den smerten Han utholdt for din skyld og spør deg hvorfor du forkastet det Han gjorde for deg.?
La f.eks si at du lånte penger til en du er glad i som var blakk. Hvordan føler du det om denne personen aldri betaler deg tilbake også nekter for at han noen gang har lånt penger av deg?
Vi er begge enige om at vi ikke kan la være å påføre andre smerte med det livet vi lever. Konsekvensen av det, er at vi kan aldri klare å leve uten å påføre andre smerte. Alle religioner utenom kristendommen sier at vegen til gud er et liv på denne jorden levd uten å påføre andre smerte. Hvordan skal noen mennesker da klare å komme til gud gjennom de andre religionene når de ikke kan klare de kravene som disse religionene stiller? Mennesket er jo da i praksis fortapt og har bare en mulighet igjen. Og det er å gjøre som buddha og sette seg under et tre og leve hver eneste dag, hvert eneste sekund sittende i dyp meditasjon under dette treet før man til sist oppløses i det store intet.
M.a.o Skal du følge en av de andre religionene, eller livsfilosofien buddhisme, så vil du enten ikke klare kravene eller du vil være nødt til å slutte å føle noe og slutte helt å leve og bare sitte å meditere mens du venter på at du skal dø. Er det noe du vil?
Kristendommen derimot sier seg enige med både deg og meg når den sier at mennesket klarer ikke å leve uten å påføre andre smerte. Derfor klarer ikke mennesket å leve opp til Guds krav for å komme til himmelen. Men fordi Gud elsker alle mennesker, så tilbyr Han en løsning på dette problemet. Løsningen er tillit. Tillit til at Jesus Kristus har sonet straffen for all den smerten du har påført andre. Den tilliten til Jesus gir deg Den Hellige Ånd som gjør deg istand til å leve etter den gyldne regelen.
Det er bare en religion som tar på alvor at vi mennesker ikke klarer å leve uten å påføre andre smerte. Det er bare en religion som tilbyr en løsning på det. Og det er bare en religion som samtidig annerkjenner at vi mennesker er levende, følende, tenkende vesener, Den religionen er kristendom.
Så hvordan kan den ikke være den eneste sanne religion?
For du har jo selv sagt at du klarer ikke å leve uten å påføre andre smerte. Det betyr jo i praksis at du allerede nå innrømmer at du klarer ikke å leve opp til de kravene som religioner og livsfilosofier som Islam, hinduismen, ateismen, humanismen og buddhismen stiller. Eneste andre alternativet du da har er å sette deg under bodhi treet og gå inn i en dyp meditasjon og bli sittende der helt til du dør. Er det noe brukbart alternativ til kristendommen som faktisk tilbyr løsninger på det problemet du har inrømt du har og som samtidig gir deg lov til å leve videre som et tenkende, følende levende menneske?
Ja det er veldig mange suksessfulle mennesker som gjør livet for andre godt og som ikke er kristne. Men tror du virkelig de er lykkelige? Jeg har lest en del beskrivelser av livene til mange av de store navnene innenfor forretningsverden av mennesker som har vært suksessfulle og gjort andre lykkelige. De har ikke gitt uttrykk for at de er noe særlig lykkelige. Og mange av dem har også gitt uttrykk for at de hjelper andre fordi de liker at andre synes om dem at de er veldig snille mennesker. M.a.o Flertallet av disse menneskene gjør disse gode gjerningene fordi de vil ha andre menneskers ros. Ikke fordi de vil hjelpe andre mennesker. Er det rett å gjøre noe godt for et annet menneske fordi du vil ha ros av andre for å ha gjort det? Er det ikke mer riktig å ville hjelpe noen uten å forvente å få noe igjen?
I kristendommen, så hjelper vi fordi vi har lyst til å se andre mennesker få det bedre, selv om det betyr at vi ikke får noe igjen for det vi gjør.
Er løsningen virkelig å bli suksessfull? Er det ikke nok å bare være den du er?
I kristendommen så er du elsket pga den du er, ikke pga det du gjør. Derfor er du allerede suksessfull i kristendommen bare fordi du er den du er. Det er veldig deilig å slippe å gjøre noe hele tiden for å få andre mennesker til å like meg.
Les ett par innlegg lengre opp av det du selv har skrevet, så ser du at du beskriver at du vil ha en gud som har spesielle egenskaper. Den Gud du beskriver der i det innlegget er faktisk bibelens Gud. Så den Gud du etterlyser er bibelens Gud. Om du ikke tror meg på det, så får du lese selv hva du selv har sagt. For du står vel for dine egne handlinger og dine egne ord?
Hva mener du når du sier at tro bare er?
Hvordan vil du definere ordet tro? Er det å holde noe for sannhet? Er det å ha tillit til noe?
Sier du at det ikke finnes noen gud, så er du en ateist. For en ateist er en som ikke tror det finnes en gud. En agnostiker er en som sier han ikke kan vite om det finnes en gud. Ateisme er ingen religion, fordi det er et totalt fravær av et transcedent vesen. Derfor er ateisme på lik linje med buddhisme en livsfilosofi.
Hvorfor fikk ikke Hitler noen samvittighet? Du sier at Hitler fikk ingen samvittighet. Men hvordan kan han ikke få noen samvittighet om det ikke finnes noen gud? For det du jo egentlig sier der at noen deler ut samvittighet, men de delte ingen samvittighet ut til Hitler. Betyr det at du allikevel tror det er en gud som deler ut samvittigheter?
Det er gjort undesøkelser på samvittigheten i forskjellige kulturer i forskjellige land. Disse undersøkelsene avslørte at alle kulturer har det til felles at det er galt å drepe, galt å stjele, galt å lyve, galt å være utro. Hvordan forklarer du denne likheten om samvittigheten ikke kommer fra Gud?
Om vi er etterlatt til oss selv, hvem er det som har etterlatt oss? For når du sier at vi er etterlatt til oss selv, så sier du jo at noen har en gang vært her men dratt sin veg og latt oss bli igjen. Er det Gud som har dratt?
Jeg klarer heller ikke å forestille meg at det sitter en Gud oppå skyene og ser ned på oss. Så der er vi veldig enige.
Bibelen sier at Gud bor i meg fordi jeg er en kristen. Bibelen sier også at Gud bor i alle kristne i tillegg til å være over alt til alle tider. Så Gud sitter ikke og ser ned på oss, Han er der vi er over alt til alle tider. Men Han bor ikke i deg fordi du er ikke enda en kristen. Men Han er rundt deg.
Ja vi kan være helt enige i at denne verdenen har mye lidelser og mye ondt i seg. Men det er ikke Guds feil, det har sin forklaring i at mennesket har valgt bort Gud og Hans måte å gjøre tingene på. Dette er jo noe du selv er bevis på når du sier at du må gjøre gale ting for å få venner. Da tar du et bevisst valg om å gjøre noe som bidrar til at denne verdens ondskap blir opprettholdt for å sikre at du får venner. Så selv om Gud ønsker å gjøre så mye som mulig for at denne verden skal bli bedre, så blir Han stoppet av mennesker som deg som heller velger å gjøre onde ting og dermed bidra til denne verdens ondskap.
Hva tenker du om det?
Har du noen gang blitt såret av noen? Vil du ikke at Gud skal reagere på at du har blitt såret? Vil du ikke at Gud skal bli sint fordi noen tråkket på dine følelser? Har du noen gang såret noen? Om du vil at Gud skal reagere med sinne når noen tråkker på dine følelser, så må du jo kunne akseptere at Gud blir sint når du tråkker på andres følelser.
Det er mennesket, ikke Gud, som skaper det onde i verdenen. For det er mennesket som gir det onde kraft hver gang det velger vekk Guds vilje. Så hver gang du velger å gjøre noe galt for å få venner, så gir du kraft til det onde. Så det du sier at Guds humørsvingninger er gått ut over menneskene på jorden er feil. For det som har gått ut over menneskene på jorden og forårsaket lidelse er djevelens ondskap som har fått makt og mulighet til å utøve sin ondskap fordi mennesker gir han denne makten.
Den eneste måten å komme til himmelen på er om du har valgt å ta imot tilgivelse fra Gud ved å ha tilit til Jesus Kristus. Har du ikke valgt det så kommer du ikke til himmelen. Men du har rett i at den måten du lever på bestemmer hvor du ender opp. For om du ikke tar i mot denne tilgivelsen, men fortsetter å påføre andre smerte, så ender du ikke i himmelen. Men du blir heller ikke gjenfødt, du ender i helvete. Det er den korte brutale sannhet at livet har to utganger. Enten helvete eller himmel.
Du sier du vil være den beste personen du kan være. Men hvordan kan du få det til når du selv har sagt at du ikke klarer å la være å såre andre? Er du den beste personen du kan være når du påfører andre smerte?
Du sier du vil leve et enkelt liv. Er det enkle livet et liv hvor du påfører andre smerte?
Hvordan er det du puster? Hvordan er det du regulerer hjertet ditt så det slår mange nok slag i minuttet? Jeg regner med du sier du ikke tenker over hvordan du puster og du tenker ikke over hvor mange slag hjertet ditt slår. For alt dette skjer jo automatisk.
Slik er det også når du får tilgivelse fra Gud. For da får du Den Hellige Ånd som gjør at du ikke trenger å tenke gjennom 20 ganger hva du skal si før du kan si det. Da trenger du heller ikke gå rundt å fundere på hva du kan og ikke kan gjøre når du skal velge naturfagpartner. Da trenger du heller ikke tenke på hvordan du skal unngå å såre andre. Og da slipper du å bli utslitt innen du er 30 og i tillegg får du lov til å leve det enkle liv, men best av alt, du får lov til å leve det uten å såre andre.
Hvordan kan dette være mulig? Fordi når du tar imot tilgivelsen fra Gud, så får du Den Hellige Ånd. Og Den Hellige Ånd gjør det slik at du automatisk vil gjøre det som ikke påfører andre smerte. Og skulle du noen gang gjøre feil, og faktisk påføre andre smerte, så vil Den Hellige Ånd fortelle deg det så du kan be den personen om tilgivelse. Eller be Gud om tilgivelse om det er Han du har påført smerte uten å ville det.
Til og begynne med, så sa du at du har løyet og stjålet i ditt liv. Hva er det vi kaller en som lyver og en som stjeler?
Hører gjerne fra deg igjen.
nei nei nei nei nei nei! først og fremst er du UTROLIG flink til å vende å vri på andres ord, så de får dem slegt rett tilbake i trynet. du misforstår, når jeg sier at den eneste måten å få venner på er å “påføre” andre smerte, mener jeg noe annet enn hva du oppfatter. vi ble enige om det at uansett hva du sier, gjør eller tar på for den saksskyld, sårer du enten noen eller noe, uavhenig av avstand eller tid. så hvis du vil ha venner, hvis du vil leve et normalt liv, må du si ting må du gjøre ting å ta på ting. på denne måten vil du uasett såre noen eller noe, men det er ved at du sier ting, gjør ting og tar på ting du får venner og har det greit. hvis du ikke vil såre noen eller noe, må du egentlig sitte ned holde kjeft ikke ta på noe og bare være tilstede. på den måten unngår du å påføre andre smerte, grunnet at du faktisk ikke gjør noe. men på denne måten vil du aldri få venner eller et normalt godt liv heller.
så håper du skjønner hva jeg mener med det.
vet du hva, du klarer virkelig ikke se ting fra et annet perspektiv enn i følge deg det som er den “eneste sannheten” som i dette tilfelle er kristendommen. det er greit at mennesker ikke kan klare å slutte å hate, eller for den saksskyld elske. regelen som sier du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg, er en god regel og i det store og det hele er det denne regelen ALLE religioner og livstolkninger er bygd opp på. ikke kom å fortell meg at kristendommen ikke bygger på blant annet denne regelen, for det har jeg liten tro på.
den regelen er et meeeget godt ekempel på hvordan man vil ha det i verden, og hvis absolut alle i hele verden kunne fulgt denne regelen 110 % ville det vært fantastisk men sånn er det ikke. men allikevel kan man gjøre sitt beste.
hvis man hopper tilbake til buddhismen som du mener (etter hva jeg forstår) er å fullstendig kaste bort livet, ved å kun meditere under trær, og at man går rundt å venter på å bli gjort om til alt og ingen ting og ikke kan føle mer. og at dette er en dårlig måte å tilbringe livet sitt på.
men kom igjen da. buddismen er den eneste “livstolkningen” eller “religionene” osv… som jeg nesten med hånden på hjertet kan si at ALDRI har vært innblandet i kriger eller konfliketer grunnet deres tro. buddhismen er den mest (etter mitt syn) fredlige livstolkiningen av alle. de lever i alle fall som det beste de kan være. og nei kanskje de ikke kommer til nirvana eller ikke klarer å oppfylle alle deres regler og bud, men de gjør da i alle fall sitt beste. og jeg kan ikke si jeg synes kristene til en hver tid gjør det. og når jeg snakker om kristne i denne sammenhengen menner jeg de som liksom er “frelst” eller “tilgitt” eller hva det er de blir.. kristendommen er ikke en såkaldt fredlig “religion” etter mitt syn.
selvfølgelig vil jeg at noen skal reagere når noen sårer meg, men jeg har liten tro på at gud gjør det, etter som jeg egentlig ikke tror på gud. dessuten vil jeg at vennen mine (som jeg har, fordi jeg gjør ting sier ting og tar på ting) og familien min vil reagere, og det gjør de også. gud, gud gjør ikke en dritt. jeg har i alle fall ikke lagt merke til at gud gjør noen ting for noen. det eneste han “gjør” i så forstand er å være noe noen kan tro på. bare så de ikke føler seg så alene og fortapt. og det er jo fint nok det, men han har ALDRI gjort noe mot dem som oppfører som dritt ovenfor andre. han gjør bare ikke en shit. gi meg et eksempel, et ærlig eksempel som er utenom bibelhistorien hvor gud har gort noe mot noen som sårer andre.. og ikke kom å si at han handler gjennom folk.. for det tror jeg ikke på.
og jo det er gud som skaper det onde i verden, FORDI HAN ER KJERNEN! det er GRUNNET han det er krig. det er kanskje ikke hans feil i den grad det er ikke han som gjør alle disse tingene, men det er han som er grunnene til at disse tingene blir gjort! du ser forskjellen håper jeg.
kan du nå prøve å se med et nytt perspektiv på hvorfor jeg mener verden hadde vært bedre uten religioner og guder og gud..
jeg kan også se din side av saken her, men da må du pgså prøve å se min..
og vær så snill og kom opp med noe nytt enn bare at uten gud vile det vært grusomt forbi bla. bla.bla. kom med nye grunner, og se ting fra mitt perspektiv. hvis du prøver å sette deg selv utenfor kristendommen vil dette bli enklere.
hvis den eneste måten å komme til himmelen på er å bli kristen ser det ut til at jeg ikke kommer til himmelen. men kanskje det er like så greit. kanskje jeg ikke vil ditt. kanskje jeg vil til det som er en himel for meg. himmelen er nok forskjellig for alle, så jeg vil ditt det er best for meg å være. det er ikke sikkert det er din himmel…
en annen ting jeg håper du kan forstå er det at ikke alle menesker passer sammen og derfor kan det til tider bli hat. jeg nekter å tro at du ikke hater noe eller noen. jeg er veldig sikker på at det finnes mennesker du ikke passer sammen. kan du for eksempel elske noen som har påført andre grusomme lidelser? kan du det helt ærlig? og jeg mener slik de er, ikke etter at de er blitt “tilgitt” eller “frelst”.
-skeptisk!!!!!
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
Ok, så vi er altså enige om at uansett hva du gjør, uansett hva du sier, uansett hva du tar på så sårer du noen. Men når du sårer noen så påfører du jo andre smerte?
Om du da skal leve etter regelen om å være mot andre som andre skal være mot deg, så må jo det bety at du vil at andre skal påføre deg smerte?
Eller er det slik at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte? Men da har du jo et problem når, som du selv sier, det å leve = det å påføre andre smerte.
Så hvordan skal du da klare å leve etter den gyldne regel om det er slik å forstå at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte?
Det blir jo egentlig slik at du da er fanget i et mønster hvor du ikke vil påføre andre smerte, du vil ikke bli påført smerte, men du påfører allikevel andre smerte og blir selv utsatt for smerte.
M.a.o Du sier jo egentlig selv at du ikke kan klare å leve uten å såre andre. Da skjønner jeg ikke helt hvordan du kan kaste Gud ut av bildet, for da er jo Han den eneste hjelpen du har om du ønsker ikke å påføre andre smerte eller bli påført smerte selv.
Ville det ikke vært mye bedre å levd et liv hvor du ikke påførte andre smerte og du slapp selv å bli utsatt for smerte?
Jeg har aldri sagt at kristendommen ikke har den gyldne regel.
Men forklar meg en ting: Alle andre religioner enn kristendommen sier at for å komme til et godt liv etter dette, så må du leve rett, ikke påføre andre smerte og følge den gyldne regel. Hvordan skal du klare å komme til et godt liv etter dette når du selv sier du ikke kan leve uten å påføre andre smerte? Du sier jo selv at du ikke klarer kravene til å komme til et godt liv etter dette livet i de andre religionene.
I Buddhismen så er et gode liv etter dette livet nirvana. Nirvana er ingenting, det er den totale utslettelse av alle følelser og hele din personlighet. For å komme dit, så sier buddhismen at du må leve rett og gjøre bare godt mot andre (noe du selv sier du ikke klarer). Også sier den at du må utslette alle følelser, alt begjær i deg selv. (noe du selv sier du ikke klarer).
Så hva skal du da gjøre når du forkaster kristendommen, (som er den eneste religionen som gir deg en løsning på problemene dine) og istedenfor velger å følge religioner med krav som du selv sier du ikke klarer å leve etter?
Du sier at man kan allikevel gjøre sitt beste i å følge den gyldne regel, men i begynnelsen av kommentaren din, så sier du at du ikke klarer å følge den regelen i det hele tatt. M.a.o du ender opp med å motsi deg selv fordi du har allerede sagt at du klarer ikke å gjøre ditt beste.
Så da har vi altså så langt fastlått at du selv sier du ikke klarer å oppfylle buddhismens og de andre religionenens krav. Og du sier selv at du klarer ikke å følge den gyldne regel. Så hva skal du da gjøre?
Du sier du vil at noen skal reagere når du blir såret, altså at noen skal bli sint på dine vegne når du blir såret. Gud blir sint på dine vegne når du blir såret, men Gud blir også sint på andres vegne når du sårer de. Og du har jo selv sagt at du sårer andre, så hvordan kan du da si at du ikke trenger tilgivelse fra Gud?
Du sier jo at du ikke tror på Gud, men la meg da spørre deg om en ting: Det du og en kriminell har til felles er at dere har begge brutt noen lover. Du har brutt Guds lov når du sårer andre og den kriminelle bryter landets lover. Vil domstolen og politiet opphøre og eksistere bare fordi den kriminelle sier han ikke tror det er noe politi eller domstol?
Er det en mulighet for at du prøver å rettferdiggjøre deg selv ved å si at du ikke tror på Gud? For i det øyeblikket du velger å tro at det finnes en Gud som stiller deg til ansvar for dine handlinger, så må du ta stilling til om du vil fortsette å bryte Guds lov og ta konsekvensene av det eller om du vil ha Hans tilgivelse. Er det et ansvar du kanskje ikke egentlig ønsker å ta og derfor heller velger å si at du ikke tror på Gud fordi det at Gud ikke finnes rettferdiggjør at du kan fortsette å leve akkurat slik du vil?
Bare i Amerika så dør det ca 140 000 mennesker pr.time. For hvert menneske som dør uten å være et Guds barn, så må de stå til ansvar for sine handlinger. Det betyr at hvert eneste sekund, så dømmer Gud en avdød pedofil, en morder, en tyv, en løgner, en avgudsdyrker, en horebukk til å ta straffen for sine egne handlinger fordi de ikke tok imot Hans tilgivelse mens de levde. Men det betyr også at hvert eneste sekund så dømmer Gud avdøde mennesker som har påført andre smerte ved å bryte avtaler, lyve, hate være utro. Felles for dem alle er at de ikke tok imot tilbudet om tilgivelse mens de levde.
Så Gud gjør noe og Han reagerer hver gang du blir såret. For hver gang du blir såret, så dømmer Han den som sårer deg. Om da denne personen dør uten å være tilgitt, så vil de være nødt til å ta sin straff for å ha såret deg. Men om vedkommende tar imot tilgivelsen mens de lever, så slipper de straff for å ha såret deg.
Men dette gjelder også for deg, for hver gang du sårer noen (slik du har inrømt at du gjør), så dømmer Gud deg. Og da må du ta din straff når du dør om du ikke tar imot tilgivelsen mens du lever.
Så Gud reagerer når du blir såret.
Men så spør du kanskje hvorfor Han ikke straffer vedkommende som sårer deg med en gang? Fordi Han også elsker vedkommende som sårer deg. Derfor venter Han i det lengste med å ta vedkommendes liv og gi den straffen han eller hun fortjener i håp om at vedkommende vil ta imot tilgivelsen. Slik er det også med deg, det er det som er grunnen til at du fremdeles lever. For du har en dom hengende over deg nå, det er Guds dom over alle de gangene du har påført noen smerte. Men Gud elsker deg, og Han venter så lenge Han kan før Han tar ditt liv så du kan få en sjangs til å bli tilgitt. Men en dag, så er Guds tålmodighet slutt og Han tar ditt liv og gir deg den straffen du fortjener om du ikke tar imot tilgivelsen. Det er på samme måte som Han hvert eneste sekund mister tålmodigheten med mennesker over hele jorden som Han tar livene til og gir de den straffen de fortjener.
Så du har nok misfortått Gud når du sier at Han ikke gjør noen ting mot de som gjør vondt mot andre.
Men når man først er blitt tilgitt av Gud, så er Han så mye mer enn bare en krykke å støtte seg på i livet. Han er Far, tenk litt på det, tenk på hvordan det er å gå gjennom livet og vite at pappaen din er Gud? Da kan du virkelig si at “pappaen min er sterkest i verden”.
Nei Gud skaper ikke det onde. Det var vi mennesker som første gang gav det onde makt, og hver eneste gang vi mennesker sårer hverandre, så gir vi det onde mer makt. Så du har jo selv sagt at du gir det onde makt fordi du har sagt at du sårer andre.
Nei himmelen er ikke forskjellig for alle, det er 1 himmel og 1 helvete. Det er ditt valg hvor du vil ende, men der du ender sier bibelen at du også skal tilbringe en evighet.
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hater ingen. Siste gang jeg følte hat var 10. september.2001, dagen før jeg ble et Guds barn. Siden den gang har jeg ikke hatet noen gang.
Min Pappa (altså da snakker jeg om Gud) elsker alle mennesker, så da er jeg også istand til å elske alle mennesker. Men i likhet med min Pappa, så elsker jeg ikke alt det de gjør. Så ja jeg kan elske noen som har påført et annet menneske grusomme lidelser, fordi jeg vet at bak det mennesket som gjorde disse lidelsene, så er det en potensiell bror eller søster.
Du svarte meg ikke på en del spørsmål fra sist innlegg, så jeg gjentar de her:
Hva kaller vi en som lyver? Hva kaller vi en som stjeler?
Hører gjerne fra deg igjen
vi kaller en som lyer en løgner og en som stjeler en tyv.
og du gjorde ikke slik jeg ba deg om å gjøre. du ser ABSOLUTT ALT fra et kristent syn. det er tydelig at det ikke er mulig for deg å se på ting på andre måter en denne ene du kan. da er det ganske vanskelig å komme til noen engihet her.
så det du sier er at alle de milliardene i verden som ikke er kristne og som ikke kommer til å få “tilgivelse” fordi de ikke tror på gud kommer til å ende i helvete og være der i en evighet. han venter på at de skal akseptere en tilgivelse og når de ikke gjør det og tålmodigheten hans er slutt tar han livet dems… for meg høres det akkurat ut som et kommunistisk styre sett der ingen har det bra.
det er ikke fritt valg her med andre ord. eller jo det er det.
velg kristendommen og kom til himmelen som “gudsbarn” eller velg å ikke motta tilgivelse og du dør.
hva er det for noe a?! unnskyld men det valget vil ikke jeg ta. ller når jeg tenker meg om tar man et valg når man velger å ikke ta et valg…
jeg vil ikke være kristen hvis det står mellom de to, da velger jeg heller å la være å ha noe med kristendommen å gjøre.
dette blir et tvangsopplegg.
-skeptisk
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
Ja desverre så er det slik at det er milliarder i denne verden som ikke er kristne og som vil dø før de får høre om at Gud tilbyr dem tilgivelse. Men her er det vi Guds barn som har skylden for at de dør uten å ha fått høre om muligheten for å bli tilgitt, fordi det er vi som har fått i oppdrag å fortelle hele verdens befolkning om at de kan bli tilgitt om de vil. Det faktum at mange dør uten å ha fått vite om muligheten for tilgivelse beviser at så alt for mange av Guds barn har glemt hva som er deres oppdrag her på jorden.
Men er ikke Gud urettferdig som utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt? Nei Han er ikke urettferdig fordi alle mennesker har en samvittighet. Den samvittigheten har de fått fra Gud og den sa i fra første gang når et menneske gikk imot Guds lov. Så alle mennesker vet hva som er Guds lov, alle mennesker vet at det er galt å bryte den fordi alle mennesker har en samvittighet. Derfor er Gud helt rettferdig når Han allikevel utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt, fordi disse menneskene har hele tiden vært klar over at det var galt å gå imot Guds lov men de fulgte allkevel ikke Guds lov.
En far eller en mor sier til sitt barn at det ikke er lov å stikke fingeren inn i kontakten på veggen. De gjør ingenting for å forhindre det annet enn å si at det ikke er lov. Men barnet går allikevel bort til kontakten og stikker fingeren mot den. I siste øyeblikk ser moren eller faren dette og griper inn og trekker ungen vekk og sier at det må han ikke gjøre. Er da faren eller moren kommunister siden de ikke satte beskyttelse på kontaktene men bare sa at det ikke var lov å stikke fingeren inn i kontaktene?
Ett annet eksempel, et barn banker opp et annet barn. Men dette barnet som banket opp det andre hadde på forhånd fått beskjed om at det var slemt å slå. Men allikevel så slo han et annet barn. Foreldrene til han som slo sier at dette får han ikke lov til å gjøre en gang til. Men allikevel så gjør han det, denne gangen blir foreldrene skikkelig sint og gir ungen beskjed om at som straff så får han ingen ukepenger på en tid og må komme rett hjem etter skolen. Er da foreldrene kommunister siden de ikke med en gang grep inn og gjorde noe for å forhindre at barnet skulle slå igjen?
Gud skaper et menneske, gir det en samvittighet som forteller det hva som er galt og hva som er rett og føder det så inn i verden. Når da dette mennesket går i mot sin egen samvittighet og dermed bryter Guds lov, så sier Gud at Han vil tilgi det som har skjedd fordi Han elsker dette mennesket. Men det er helt opp til dette mennesket om hun vil bli tilgitt. Vil hun ikke det, så må hun ta konsekvensene av det selv.
Ser du likhetene mellom Gud og foreldrene? Begge foreldrene i eksemplene ovenfor sier til sine barn ” dette har dere ikke lov til å gjøre”. Men barna gjør det allikevel. Gud har sagt til oss med vår samvittighet “Dette har dere ikke lov til å gjøre”, men allikevel gjør vi det. Så begynner ulikhetene mellom Gud og foreldrene. For foreldrene i det siste eksemplet gir sine barn en litt mer alvorlig straff når de på nytt gjør noe galt. Men når vi på nytt gjør noe galt mot Gud, så sier Gud “Jeg vil fremdeles tilgi deg om du vil ha tilgivelse”.
Du sier at det Gud gjør er kommunistisk og ondt. Men Gud er jo faktisk snillere enn den vanlige foreldre. Betyr da det at du mener at vanlig oppdragelse er kommunistisk og ondt?
Hvordan forklarer du da det at selv om vi gjør gale ting, så behandler Gud oss bedre enn den vanlige foreldre behandler sine barn når de gjør gale ting. ?
Alle sammen dør, også Guds barn dør en gang. Men valget står mellom hvor du vil tilbringe livet ditt når du er død. Vil du tilbringe det i helvete eller i himmelen? Men valget står også mellom hvem du vil være i dette livet, vil du være en Guds datter eller vil du være en tyv og en løgner som har forhåpentligvis enda mange år igjen før du må stå til ansvar for Gud.?
Du sier du ikke vil ta det valget, men når du velger ikke å ta imot tilgivelsen, så tar du allikevel det valget fordi da velger du frivillig helvete. Da velger du frivillig å gå gjennom resten av ditt liv som en løgner og en tyv som en dag må stå til ansvar for dine handlinger når du møter Gud.
For husk..du har selv sagt at du er en løgner og en tyv når du inrømte at du hadde både løyet og stjålet.
Vil du virkelig det? Vil du virkelig gå gjennom livet som en løgner og en tyv? Trenger ikke en løgner og en tyv å få tilgivelse for sine handlinger?
Du har enda muligheten til å endre ditt valg, jeg bare håper du velger rett.
Hører gjerne fra deg igjen.
du er ikke sann! KAN DU PRØVE Å SE TING FRA ET ANNET PERSPEKTIV eller er du for feig til å i det hele tatt prøve, og du er redd alt det du liksom tror på ikke er så fint og flott som du egentlig trodde.
jeg kommer til å ta det rette valget for meg, som er å meld meg ut av statskirken ved første mulige anledning. takket være deg ser jeg nå hvordan kristendommen fungerer og det er enten velger du meg (gud) eller så sender jeg deg til helvete. KAN DU VIRKELIG IKKE SE NOE SOM ER GALT MED DET?!
jeg kan ikke fatte og begripe hvor blind du er blitt takket være din tro.
the end..
Hei igjen skeptisk, hyggelig å høre fra deg.
Du har misforstått kristendom 100% om du tror det er et valg mellom Gud eller helvete. For det er et valg mellom tilgivelse eller å ta konsekvensene for sine handlinger i helvete.
Å være medlem i en kirke gir deg ingen tilgivelse. Det som gir deg tilgivelse er når du selv velger å ta imot tilgivelsen.
Hva er det som gjør at det er så vanskelig for deg å ta imot tilgivelsen fra Gud?
For la oss se litt på fakta her:
1. Du har selv sagt at du har løyet og stjålet.
2. Om du stjal fra ett menneske og løy til et menneske, så regner jeg med (og håper jeg) at du ville ganske fort bedt det mennesket om tilgivelse.
3. Hvorfor kan du ikke da be Gud om tilgivelse?
Men altså så du velger å leve resten av livet ditt som en tyv og en løgner og til sist ta konsekvensene av dette når du dør og møter Gud?
Hører gjerne fra deg igjen