Født med menneskehetens skyld og synd?

Er vi mennesker ansvarlig for våre forfedres synder ? Er vi m.a.o født med arveskyld ? Eller er vi bare født med arvesynd, evnen til å begå synd men vi  kun ansvarlig for vår egen synd ? Hva sier bibelen ?

Gud stiller hver enkelt person ansvarlig for sin egen synd, og fører ikke synd begått av noen over på andre mennesker. I Guds øyne så er ikke du ansvarlig for de syndene som er begått av andre mennesker, du er kun ansvarlig for din egen synd slik Esekiel 18 viser oss. Arveskyld er dermed et ubibelsk begrep, og det er derfor litt merkelig at enkelte kirkesamfunn har dette med i sitt dåpsrituale.  

Ja det er riktig som du kanskje tenker at Gud i 2 Mosebok 20:5 sier at Han stiller barna som ansvarlige for fedrenes synder. Men akkurat dette beviser hvor viktig det er å lese bibelen i sammenheng. For 2.Mosebok kommer før Esekiel i tid. Som vi ser med forskjellene mellom den gamle og den nye pakt, så er Gud en Gud som hele tiden arbeider fremover mot noe bedre enn det vi er i pr.av idag. Og i dette tilfellet så arbeider Gud fremover fra 2.Mosebok mot noe bedre i Esekiel hvor Han ikke regner fedrenes synder til barna lengre.

Hva da med arvesynd ? Er vi mennesker født med en evne til å synde pg.a syndefallet ?

Om det var slik at vi ikke var født med arveynd, så ville det vært mulig å kunne gjøre seg rettferdig for Gud uten Jesus. Da ville det vært mulig for jødene å bli rettferdige gjennom å holde moseloven, da ville det vært mulig for oss å være snille nok og vi ville alle komt inn i himmelen til sist bare fordi vi er gode mennesker.

Men iflg.bibelen så er faktisk alle mennesker født med arvesynd, med arvesynd mener jeg evnen til å synde fremfor evnen til å velge å gjøre Guds vilje.

Rom 3:10 og Johannes ev.3:15-20 bekrefter at alle mennesker mangler evnen til  gjøre Guds vilje, men har evnen til å synde. Utifra Guds ord kan vi derfor si at alle mennesker er født med arvesynd, evnen til å synde fremfor evnen til å velge å gjøre Guds vilje.

Men nettopp derfor trenger vi frelse, for i frelsen så fjerner Gud vår arvesynd og gir oss Den Hellige Ånd ( Apg.2:38, Ef.1:3 ), og pg.a frelsen og Den Hellige Ånd, så mister vi evnen til å synde og får evnen til å gjøre Guds vilje i våre liv, 1.Joh.3:9

Rom 2:11 sier at Gud gjør ikke forskjell på folk. Synd er synd uansett hvem som begår den, eller i hvilken alder de begår den i. 

Vi har sett at et barn som blir født bærer ikke ansvaret for andre menneskers synder. Men et barn bærer med seg en helt naturlig evne til å synde. Vi har tidligere sett at Gud kun regner den bevisste tanken som synd, med det mener jeg den handlingen hvor du bestemmer deg for å tenke en egoistisk tanke. Vi kan derfor konkludere med at et barn blir en synder og trenger frelse, fra det øyeblikket det er istand til å ta en bevisst avgjørelse om å tenke en egoistisk tanke.  Et barn som ikke er istand til å ta en bevisst avgjørelse om å tenke en egoistisk tanke, er ingen synder og trenger ikke frelse. Men til sist så vil alle barn vokse til og være istand til å ta en bevisst avgjørelse om å tenke en egoistisk tanke og trenger dermed frelse selvom de bare er barn.

Konklusjon: Ingen mennesker er født med menneskehetens skyld, ingen mennesker er ansvarlig for andre menneskers synder. Vi er kun ansvarlig for våre egne synder. Derfor kan vi si at arveskyld er et ubibelsk begrep, men arvesynd er et bibelsk begrep forstått som å arve evnen til å synde. Barn regnes ikke som syndere før de er istand til å ta en bevisst avgjørelse om å tenke en egoistisk tanke.