Har du noen gang opplevd at du som kristen gjør ting du vet er synd, ting du ikke vil gjøre som du vet er galt, men du har gjort det alikavel ? Har du da blitt plaget av tanken på 1.Johannes 3:5 som kan forståes dithen at du som kristen aldri skal kunne synde ? Du er ikke alene om å ha opplevd dette, vi skal nå se nærmere på en mann som oppfyllte alle kravene til å være en god, brennende, kristen. En mann som i tillegg hadde levd samtidig med Jesus, vandret med Han, sittet ved Hans føtter. Når en slik mann kunne falle i synd, og få tilgivelse fra Herren, så kan alle kristne falle i synd å få tilgivelse fra Herren.
Apostelen Peter var kjent for at han av og til snakket uten å egentlig vite hva han sa. I forklarelsen på berget hvor han så Jesus sammen med Moses og Elia, så bryter det ut av han at det er godt at han og to andre apostler er der, så de kan bygge hytter til Jesus, Moses og Elia.
I Lukas 22:33-34 leser vi hvordan Peter bestemmer seg for at han skal om så dø med Jesus fremfor å svikte han. Men i Lukas 22:54-62 så leser vi hvordan den samme Peter blir grepet av noe utenfor han, kanskje var det angst ? , som gjør at han fornekter den Herre som han hadde vandret med gjennom så mange år og noen få timer tidligere sverget på at han aldri skulle fornekte.
Utifra 1.Johanne 3:5 så kan vi trekke den konklusjonen at Peter kan ikke ha vært frelst, fordi 1.Johannes 3:5 sier jo trossalt at et Guds barn kan ikke synde. Og hvem syndet vel mere enn Peter som fornektet Jesus ? Hvem var vel et Guds barn om ikke Peter ? Men er det virkelig slik at Peter ikke kan ha vært et Guds barn fordi han fornektet Jesus ? Eller er en slik konklusjon tatt ut ifra sin sammenheng, og samtidig åpner opp for hykleri og egenrettferdighet innenfor dagens kristen Norge ?
Legg merke til hva som skjer med Peter når han har fornektet Jesus, han går ut og gråter bittert. Vi ser m.a.o en mann som innser at han har sviktet, han har gjort det han ikke ville gjøre, fornektet sin Herre, han har syndet og han angrer dypt.
Legg merke til Markus 16:7, om det var slik at 1.Johannes 3:5 kan forståes dithen at et kristent menneske aldri kan synde, så ville vi ikke hatt den formuleringen som vi har i Markus 16:7.
La oss prøve å samle trådene litt nå: Peter er kristen, han bestemmer seg for ikke å synde, men han synder alikavel, han angrer sin synd, Jesus står opp og Peter får en spesiell hilsen fra Jesus. Hva betyr dette ?
Det betyr at 1.Johannes 3:5 kan ikke forståes dithen at et kristent menneske aldri kan synde. Når apostelen Peter kan synde, så kan alle mennesker som er nye i kristus synde.
Derfor så må 1.Johannes 3:5 ses i sammenheng med 1.Johannes 1:9.
Om da et kristent menneske kan synde, hva er da forskjellen mellom før du ble kristen og nå ? Forskjellen er at før du ble kristen, så kunne du synde uten å ha noen problemer med å synde, etter du er kristen så har du Den Hellige Ånd i deg og du kan ikke lengre bestemme deg for å synde. Men du vil alikavel falle i synd uten å bestemme deg for å synde. Og det er her 1.Johannes 3:5 har sin betydning, Guds barn kan ikke bestemme seg for å synde men de kan falle i synd.
Og da vet vi utifra 1.Johannes 1:9 at om du faller i synd, og det vil du gjøre, så vil Jesus gi deg ( som Han gav Peter ), tilgivelse for din synd om du bare bekjenner den og omvender deg.
Legg deg derfor ikke under fordømmelse fordi du opplever at du faller av og til i synd, men vær ærlig med Herren, og Han vil hjelpe deg og gi deg tilgivelse.
Arkivert under: Håp, Kristenliv, Tro | Tagged: apostel, lukas, markus, peter, synd
