Hver søndag fremsies syndsbekjennelsen ved begynnelsen av gudstjenestene i statskirken. Med rette kommer vi fremfor Herren og ber om tilgivelse for de feil vi har begått, fordi ingen er feilfrie. Men i syndsbekjennelsen, så sier vi også at vi som er kristne, kjenner den onde lyst til å gjøre synd. Er dette helt riktig å si sett utifra bibelen ?
La meg komme med en litt radikal påstand som jeg skal bevise utifra bibelen: Om du kjenner den onde lyst, så er ikke du frelst. Da er ikke du en ekte kristen etter Guds ord.
Nå lurer du sikkert på hvordan jeg kan si noe slikt.
Begrunnelsen for at en kristen kan “kjenne den onde lyst ” blir ofte hentet utifra Rom.7:15-25. Men å si at dette tekststedet beviser at en kristen kan “kjenne den onde lyst”, er en 100% ubibelsk påstand. Fordi Paulus skrev dette tekststedet til jøder som kjente til loven, og som ønsket å leve etter loven men som ikke klarte det. Fordi synden i det ufrelste mennesket blir vekket av loven. Det Paulus sier i Rom 7:15-25 er egentlig at han som en ufrelst jøde erkjenner at han ikke klarer å leve etter loven og trenger frelse. Så vi kan ikke bruke dette skriftstedet for å si at den kristne kan “kjenne den onde lyst”.
Derimot så kan vi si at den kristne ikke kan kjenne den onde lyst, og om du alikavel som kristen kjenner den onde lyst, så er ikke du egentlig en kristen og da trenger du frelse.
Rom 8:9 og 2 kor 5;:17 sier begge to at en kristen kan ikke kjenne den onde lyst, fordi en kristen er et nytt menneske.
Spørsmålet blir da: Er du en “kristen” som kjenner den onde lyst ? Da trenger du frelse.
Arkivert under: Kristenliv | Tagged: kjenner, korinterbrevet, kristen, lyst, onde lyst, romerbrevet, trenger, ufrelst
