Kan kvinner være prester, forkynnere, be, profetere og være lærere i en menighet ?
Om vi åpner bibelen og leser steder som 1.Kor 11:2-16, 14:33-36 eller 1.Tim 2:2-14. så vil svaret rent umiddelbart bli nei. Men da gjør vi den feilen at vi ikke tar nødvendig hensyn til den historiske sammenhengen teksten er skrevet inn i, og til sammenhengen i bibelen. Fordi det finnes andre bibelsteder av Paulus som vil si et ja til kvinner som lærere, prester, forkynnere, profeter og kvinner som ber.
Hva mener jeg med det å ta hensyn til den historiske sammenhengen og den bibelske sammenhengen ?
La meg bruke et eksempel for å prøve å illustrere dette: La oss si at du finner to brever, brevene er skrevet til to studenter ved samme universitet. Det ene brevet sier at man må ha A som gjennomsnittskarakter for å bli tatt opp til et studie, det andre brevet sier du må ha B som gjennomsnittskarakter for å bli tatt opp til det samme studie. Brevene forteller deg ingenting om dato eller årstall for utsendelse, de bærer preg av å være en intern informarsjon gitt til enkelte studenter som kanskje er delt ut og ikke sendt pr.post, derfor ikke påført dato eller årstall.
Om du leser disse to brevene slik mange leser bibelen i forbindelse med kvinner i menigheten, så kan du konkludere med at man må ha enten A eller B, og det brevet som motsier det kravet du tror man må ha er enten en selvmotsigelse eller noe vi ikke skal bry oss om.
Bakgrunnen for disse to brevene ( som du ikke kjenner til siden du bare har funnet brevene ) er at brevet som sier man må ha karakter A, er delt ut 5 år etter brevet som sier karakter B. Forandringen i karakterene var begrunnet i høyere krav på det aktuelle studiet, og et ønske om å få inn bare de studentene som var virkelig engasjert i sine studier.
Nå har du allerede konkludert med at man må ha enten A eller B, også bryr du deg ikke om det brevet som motsier din konklusjon eller du mener det er en selvmotsigelse.
Men om du da prøver å finne litt ut om sammenhengen og den historiske bakgrunnen for brevene, så ser du at det brevet som motsier din konklusjon ikke er en selvmotsigelse, men forteller noe veldig viktig om hvorfor man endte opp med karakter A. Og da ser du at din opprinnelige konklusjon blir feil.
Slik som jeg har prøvd å illustrere med dette eksemplet, er det mange leser bibelen når det gjelder kvinner i menigheten. De forkaster enten de stedene som motsier en konklusjon om at kvinner ikke skal tale i menigheten, eller de ser på det som en selvmotsigelse man helst ikke skal snakke høyt om.
La oss derfor se litt nærmere på både de stedene som sier kvinner ikke skal tale i menigheten, de stedene som sier at kvinner kan tale i menigheten og på sammenhengen med den historiske bakgrunnen:
Vi kan begynne med 1.Kor 11:2-16, 14:33-36 og 1.Tim 2:12-14. Det første vi legger merke til, er at ingen av disse skriftstedene omtaler retten til å arve himmelens rike, som f.eks 1.Kor 6:9 som ettertrykkelig sier at f.eks homofilt samliv eller heterofilt samliv utenfor ekteskapet er en synd, som vil stenge deg ute fra himmelens rike. Vi kan derfor med en gang fastslå at om en kvinne taler i en forsamling, om en kvinne profeterer i en forsamling, om en kvinne opptrer som lærer i en forsamling, så er ikke det en synd som vil lede til utestengelse fra himmelen og det er ikke en synd som vil føre til at forsamlingen blir forkastet av Gud.
Disse tre aktuelle skriftstedene er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår kultur. Kulturen er preget av tanken på å bevare æren, og om man blir utsatt for skam så må man gjøre det man kan for å gjenopprette sin ære. Vi finner store likheter til denne kulturen i dagens muslimske land og islamske stater. I tillegg eksisterte det på den tiden flere religioner som var preget av tilbedelse rettet mot avguder gjennom ekstase. I denne avguds ekstasen så pleide kvinnene ofte å profetere med håret utslått. Og i tillegg til alt dette, så var skallete kvinner forbundet med prostituerte.
Leser vi disse tre overnevnte skriftsteder på gresk, så ser vi at det brukes et ord som betyr kone og ikke kvinne. La oss derfor med en gang slå fast at disse skriftsteder om at kvinnen skal tie i forsamlingen, er rettet mot koner ikke mot enslige kvinner.
På den tiden som Paulus skriver disse brevene, så er samfunnet organisert rundt familien. Familien er selve byggesteinen i samfunnet, om den rakner så rakner også samfunnet. I familien, så har mannen eller det eldste mannlige familie medlemmet absolutt autoritet over familien derav også kvinnen. Menigheten på den tiden møtes i de private hjem hvor både konen og ektemannen i famlien er tilstede. Når da konen utøver sin rett til å prøve profetier som blir gitt av menn, så står hun i fare for å sette spørsmålstegn ved sin egen ektemanns profeti. Om hun gjør det, så vil hun også bringe skam over sin ektemann siden hun da trekker i tvil hans profetier. Siden møtene foregår i hjemmene, så vil hun da bringe skam over sin ektemann foran hele menigheten. Dette vil igjen resultere i at familiens fundament rakner, og siden hjemmene er identisk med kirkene, så rakner også kirkene når familien går i oppløsning i tillegg til også samfunnet. Så for å forhindre at dette skal skje, så sier Paulus at familien må bevares i enhet og i fred, og derfor skal ikke konene stille spørsmålstegn ved sine ektemenns profetier for ikke å bringe skam over de, men heller vente til de er alene også spørre sin ektemann. Dette har ingenting med frelsen å gjøre, derfor kan vi ikke utifra dette si at kvinnen skal altid tie still i forsamlingen. Forholdene i dag er nemlig anderledes, vi møtes ikke lengre i hjemmene men i kirkebygg, familiene er ikke lengre så patriakalsk organisert som før med mannen som det absolutte overhodet. Det er heller ikke mulig å si at denne familie organiseringen skal være en normativ regel for oss kristne i dag. Men vi kan stille oss selv spørsmål om vi kanskje kunne tjent på å organisert våre familier etter denne modellen hvor mannen er familiens overhode ? Vi kan kanskje tjene på å tenke igjennom om dette kan være noe for ektepar å ta til seg i dag, oppfører ektepar i menigheten seg på en slik måte at de bringer skam over hverandre ? Glemmer ektepar i menigheten i dag å ære hverandre ?
Nå er det sikkert en del som rygger litt tilbake ved tanken på å organisere en familie utifra en bibelsk modell hvor mannen er den absolutte autoritet. Men vi må huske at den bibelske familie modell fordrer en kjærlighet mellom mann og kvinne som er så sterk at mannen oppfordres til å ofre sitt eget liv for sin kone om nødvendig. Så om vi organiserer vår familie helt utifra en bibelsk modell, så kan det ikke åpne opp for misbruk eller undertrykkelse av kvinnen.
Paulus sine ord om kvinnen som mannens ære og nødvendigheten for kvinnen å dekke til håret, er av mange blitt tolket dithen at Paulus sier kvinnen er mindre verdt enn mannen, men som vi nå skal se, så er ikke dette tilfelle.
Innfor Gud, så er mann og kvinne likeverdige iflg.Paulus sine ord i Galaterbrevet. Men innenfor ekteskapet, så er kvinnen mannens ære mens mannen er Guds ære. Hva menes med ære ? Med ære menes Guds herlighet siden mannen er først skapt i Guds bilde, også er kvinnen skapt utifra mannen. Utifra denne tankegangen, så sier Paulus at kvinnens autoritet i bønn og profeti innfor Gud blir virksom kun når hun dekker til sitt hode siden hun da dekker til mannens bilde i seg. Sagt på en annen måte, når konen i et ekteskap ber uten å dekke til hodet, så ber hun i egenskap av å være kone underlagt sin ektemann. Da har hun ikke den fulle autoritet ovenfor Gud siden hun etter den bibelske familiemodell er underlagt sin ektemann. Men når hun dekker til sitt hode, så er hun igjen den kvinne som er skapt i Guds bilde og i bønn eller profeti ikke lengre underlagt sin ektemann men bare under Gud.
Er dette noe vi kristne skal ha som en normativ regel for oss i dag ? Må koner dekke til sitt hode for å be og profetere riktig og få autoritet innenfor Gud ? Erfaringer tilsier at det ikke er nødvendig, fordi gifte kvinner får like mye bønnesvar og profetier med et utildekket hode. Derfor kan vi ikke utifra erfaringen si at det skal være en normativ regel for alle kristne gifte kvinner at de må dekke til hode. Det har heller ingen relevans til frelsen for den gifte kvinne om hun dekker til hodet eller ikke. Men vi kan si at vi kan kanskje stille oss selv spørsmålet om vi i dag som kristne kan lære noe av dette. Er det enkelte ekteskap hvor kvinnen kanskje ikke klarer å be eller profetere helt fritt fordi hun er for opptatt av sin ektemann ? Er det enkelte ekteskap hvor kvinnen vil klare å konsentrere seg mere om Gud om hun dekker til sitt hode ? Er det enkelte ekteskap hvor kvinnen blir for opptatt av sin ektemanns mening i bønn og profeti ? Kan vi kanskje bruke dette i dag som en hjelp for gifte kvinner i bønn og profeti ? Kan gifte kvinner kanskje føle seg mere friere innfor Gud, mere seg selv, mindre kone og mere en Guds datter om hun dekker til hodet ?
Men hva skal hun dekke til hodet med ? Paulus er ikke helt klar på det området. Der er det to alternativer, enten at hun trekker opp den tids klesdrakt over hodet som en hette, eller at hun binder opp håret som en tildekning. Sett utifra tanken om å forhindre en sammenligning med ekstase kultene hvor kvinner profeterte med håret utslått, så kan man tro at det er nok å binde opp håret. Men siden Paulus ikke er helt klar på dette, så må vi gå utifra at det viktige er at hodet blir tildekt, ikke hvordan det skjer.
Så da ser vi at Paulus kan ha to grunner for at kvinnen skal dekke til hodet sitt. Den ene vet vi helt sikkert, at det er fordi hun skal skjule mannens ære og bare være i egen person Guds ære. Den andre kan være for å unngå en sammenligning med ekstase kultene.
Som sagt, så omtaler Paulus i denne forbindelse kun gifte kvinner. Ugifte kvinner har han ingenting å si noe om når det gjelder profeti, bønn med tildekket hode eller tale i forsamlingen. Utifra Galaterbrevets ord om at alle er like for Gud, så kan vi da kanskje si at en ugift kvinne er Guds ære i seg selv uten å dekke til hodet ? Det blir spekulasjoner uten hold i bibelen.
Hvorfor sier Paulus at det er en skam for kvinner å barbere hodet ? På denne tiden var skallete kvinner forbundet med prostituerte, i tillegg ser vi hvordan han i vers 15 i 1.Kor omtaler kvinnens hår som slør. Enkelte mener også at dette er for å understreke kjønnsforskjellene i at kvinner har langt hår, mennene kort. Så årsaken til at det er en skam for kvinner å barbere hodet, kan faktisk være tredelt uten at vi kan fastslå det helt sikkert.
Vi har altså da sett så langt at disse versene ikke kan brukes til å si at kvinner ikke skal tale i forsamlingen, men at det går direkte på det innbyrdes forholdet i ekteskapet, og vi har sett på en del punkter vi kanskje kan lære av i dag uten at det dermed skal være normative regler for kristne i dag. Nå skal vi skifte fokus litt, og se på bevisene for at kvinner enten de gifte eller ugifte faktisk kan være både prester, forkynnere, profeter, lærere og be i forsamlingene.
Det første beviset vi finner på det, er i 1.Kor 11:5, en kvinne er forventet å bruke sine nådegaver på lik linje med menn i menigheten. Hun kan m.a.o både be og profetere. I Rom 16:7 så nevnes det til og med kvinner som er apostler og som sitter i fengsel sammen med Paulus. Her er det litt uenigheter blant kristne om de er apostler, eller om de har et godt navn blant apostlene, det er avhengig av hvilken oversettelse du bruker. Men utifra et eksegetisk ståsted ( å lese teksten i sin historiske sammenheng på orginalspråket ), så er det ingen tvil om at disse kvinnene var apostler som i tillegg har vært apostler lengre tid enn Paulus. Hele Rom 16:1-7 bekrefter at på Paulus tid, så var kvinner veldig aktive i menigheten både som lærere og apostler. I tillegg må vi huske at i Jesu disippel flokk var det mange kvinner, og kvinnene var de første evangelister i historien som fikk forkynne at Jesus var oppstanden.
Konklusjon: Det er dermed ingenting i bibelen som bekrefter enkelte kirkesamfunns dogmer om at kvinner ikke skal være lærere, og ikke skal være prester. Derimot har vi sett at det er veldig mye i ny testamentet som bekrefter at kvinner skal tjene i menigheten på lik linje med menn. Men Paulus sine omtaler av gifte kvinner i 1.Kor og 1.Tim har mange verdifulle veiledning råd og tips til hvordan det behager Gud at en gift kvinne oppfører seg i menigheten, uten at man dermed har grunnlag for å si at det skal være slik som en normativ regel.
Arkivert under: Kristenliv, Pastorer | Tagged: 1. Tim 2:12-14, 1.Kor 11:2-16, bønn, bibelen, kan kvinner forkynne ?, korinterbrev, kvinne frigjøring, kvinne i menigheten, kvinnelige prester, kvinner, menigheter, profetier, råd, tips
Dette som står i 1. Tim og 1.Kor synes jeg er litt vanskelig.
Tusen takk for et så flott innlegg om temaet:D
Dette er jo feil. Når noe står i bibelen, så står det ikke der bare fordi Paulus skrev det på den tiden, og det gjalt da. Gud har selfølgelig tenkt lenger fram når det gjelder hans ord.
Det er en viktig forskjell på undertrykking og på underordning når det gjelder det som står der, men jeg mener det er vanskelig å ikke forstå det som at kvinnelige prester er i strid med guds ord. Det er jo gitt helt fra starten, ved at gud skapte mannen først, så kvinnen. Dessuten er mannen symbol for kristus, mens kvinnen er symbol for menigheten. Det blir da feil om menigheten skal undervise kristus, og ikke omvendt.
Grunnen til at folk ikke godtar det som står, er at vi alle er blendet etter syndefallet, og i tillegg er vi blendet av tidsånden. Alt skal være politisk korrekt i våre dager.
Hei Anonym, hyggelig å høre fra deg.
Først av allt, jeg slettet den andre kommentaren du la inn fordi jeg så at den var identisk med denne som jeg godkjente her.
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er helt enig med deg i at alt hva Paulus skriver gjelder også nå. Så derfor når Paulus skriver inn i den situasjonen som han gjør, hvor han sier at kvinner ikke skal være lærere og skal tie i forsamlingen, så vet vi at om vi er i en menighet i dag som har samme problem som de aktuelle menighetene som fikk denne beskjeden på Paulus sin tid, så skal kvinner ikke være lærere og tie i forsamlingen.
Men vi må ta hensyn til to veldig viktige ting;
Husker du den saken som var i baptistsamfunnet for en tid tilbake hvor en menighet ble utstøtt pg.a sitt syn på homofilt samliv?
Uten at jeg vet det helt sikkert, så regner jeg med det har foregått en brevveksling mellom baptistsamfunnet og den menigheten. Disse brevene vil naturlig bære preg av den spesielle situasjonen i den menigheten. Prøv nå å tenke deg følgende situasjon: Du finner ett av de brevene hvor det står at menigheten skal ekskluderes fra baptistsamfunnet, men det står ikke hvorfor. Prøv så å forestille deg at du ikke vet hvorfor den menigheten der ble ekskludert. Ville du da med en gang trodd at alle baptistmenigheter i Norge skulle eksluderes etter vedtak fra baptistsamfunnet? Eller ville du forstått at det må være noen spesielle forhold i dette tilfellet som gjorde at denne menigheten ble ekskludert, som derfor gjør det nødvendig for deg å finne ut hvorfor så du kan lære av det og vite hvordan du skal gå frem om du en gang i fremtiden kommer i kontakt med en menighet med samme problemstilling?
Jeg ville svart at jeg gjorde det siste. Jeg ville tatt brevet og undersøkt bakgrunnen for det, om jeg så senere kom opp i en situasjon med en menighet som mente det samme som denne baptistmenigheten, så ville jeg brukt den fremgangsmåten som er beskrevet i det brevet som grunnlag for å vite at det er riktig å ekskludere en menighet på det grunnlaget fra et større kirkesamfunn.
Før jeg går videre, så gjør jeg oppmerksom på at eksemplet med denne menigheten er et eksempel. Alle innlegg heretter som er forsøk på å starte en debatt om det var riktig eller galt om denne menigheten ble ekskludert, eller innlegg som forsøker å dra i gang en debatt om homofili spørsmålet, vil bli slettet med en gang fra denne tråden. Alle innlegg som omhandler denne trådens tema vil bli godkjent om de er saklige.
Det jeg vil frem til med eksemplet mitt fra baptistsamfunnet, er at Paulus skrev aldri noen samlet lærebok i kristen tro. Han var en apostel som reiste rundt, etablerte menigheter og skrev brev til menigheter som slet med forskjellige problemer. Dette må vi ta hensyn til når vi leser Paulus sine brever, for gjør vi ikke det, så har ikke vi lengre en troverdig kristendom siden vi da ender opp med å motsi oss selv.
I de aktuelle tilfellene hvor Paulus sine brever sier at kvinner ikke skal være prester og skal tie, så er det skrevet i brever sendt til menigheter som hadde spesifikke problemer. Som et svar på disse problemene, så sier Paulus bl.a at kvinner ikke kan være prester i den menigheten, og han sier at kvinner skal tie still i forsamlingen. Men Paulus sier ikke at dette gjelder for ALLE andre menigheter, det gjelder bare for de aktuelle han skriver dette til. Om vi ikke tar hensyn til dette, så ender vi opp med en selvmotsigende kristendom.
For når alt kommer til alt, på Paulus sin tid, så var det å være apostel det samme som å være utpekt direkte av Jesus. Apostler reiste rundt, plantet menigheter, forkynte og lærte ordet og underviste. I Romerbrevet, så hilser Paulus til to kvinner som var apostler. De var i tillegg blitt apostler lenge før han ble apostler. M.a.o Det var kvinner som var apostler og disse kvinnene reiste rundt, plantet menigheter, forkynte ordet, underviste og lærte ordet. Dette godtok Paulus.
Så dermed ser vi enda en bekreftelse på at de brevene hvor Paulus sier at kvinner ikke kan være lærere, og at de må tie, er skrevet inn i en spesiell sammenheng i de aktuelle menighetene. Mens andre steder, så sier Paulus at det er helt ok og det er Guds vilje at kvinner skal både være prester, lærere av ordet, forkynne i forsamlingene og undervise i og utenfor forsamlingene i tillegg til å plante menigheter.
Om vi ikke tar hensyn til dette, så ender vi opp med en selvmotsigende kristendom som har lite troverdighet i samfunnet rundt oss. Det jeg nå sier sier jeg med den største respekt for deg som person, og jeg mener ikke å si at du ikke kan lese. Men alle ikke-kristne personer osm studerer bibelen litt grundig oppdager fort at Paulus ett sted sier ja til kvinner som prester, og ett sted sier nei. Når de da møter kristne som sier nei til kvinner som prester, så mister de kristne troverdighet fordi de ikke-kristne ser fort at her møter de kristne som er blinde for enkelte viktige punkter i sin egen tro. Og hvorfor skal ikke-kristne tro på det evangeliet vi forkynner når vi viser med andre av våre meniger at vi ikke egentlig vet helt hva vi selv tror på og lar våre egne meninger og fordommer skygge over sentrale elementer i bibelen.
Vi må heller ikke glemme at Jesus hadde disipler som var kvinner og hadde en like stor autoritet i disippel flokken som Peter, Johannes o.a
Ja jeg er helt enig med deg i at mennesker er blendet av syndefallet. En av de tingene som er sentrale i syndefallet er menneskets egoisme. Når bibelen taler så klart om at kvinner er helt akseptert som prester, men kristne nekter å innse dette, så må det være en direkte konsekvens av syndefallet som blinder de kristne som nekter å innse dette. Den blindheten som gjør at kristne nekter å innse dette er egoisme, som i seg selv er en synd. For om en mann nekter å innse at kvinner er ok som prester iflg.bibelen, så er det fordi han som mann egentlig synes det er veldig greit å lese inn i bibelen en godkjennelse for at han i Guds øyne er mer verdt enn kvinnen og står over henne. Om det er en kvinne som nekter å innse dette, så er det fordi hun trives veldig godt i offerrollen og liker den “nytelsen” det er å tro på at hun er mindre verdt enn mannen i Guds øyne.
For husk, bibelen forteller oss at i Guds øyne så er vi alle like, både menn og kvinner.
Ja jeg er enig med deg, mannen ble skapt først, så kvinnen. Men helt fra 1.Mosebok så finner vi beskrevet i skapelsen av kvinnen er lik mannen i verdi. Men desverre så har egoistiske kristne menn alltid likt å fremstille det som om det faktum at mannen var skapt først gir han en særstilling innfor Gud.
Ja jeg er enig med deg i at mannen er et symbol for Kristus og kvinnen er et symbol for menigheten. Men mannen er ikke Kristus, han er et symbol for Kristus. Ser du forskjellen mellom det å være Kristus og det å være et symbol? Når vi snakker om at noe er et symbol for noe, så mener vi at det som er et symbol skal opptre på samme måte som det som det er et symbol på. Og slik Kristus tjener menigheten ved å sette sine behov, sine følelser, sitt liv til side for menigheten, slik skal mannen tjene sin kone ved å sette sine behov, sine følelser og til og med sitt liv om det kreves til side for henne. Og slik menigheten skal tjene Kristus ved å sette sine behov og følelser til side for å utøve Hans vilje her på jorden, slik skal kvinnen sette sine behov og følelser til side for å utøve mannens vilje i ekteskapet. MEN NB, NB !!!! dette er 100% avhengig av at hun kan være trygg på at mannen er villig til å tjene henne slik Kristus gjorde. Alt dette her kan man si på en mye enklere måte, om mannen og kvinnen i et ekteskap er villig til å tjene hverandre slik 1.Kor 13:4-7 sier, så blir de sanne symbol på Kristus og menigheten. Men de blir IKKE Kristus og menigheten, de blir bare symboler ved sin tjeneste.
Men alt dette har ingenting å gjøre med menighetslivet, for her må vi skille mellom hvordan Gud har beskrevet det kristne ekteskapet og hvordan Gud beskriver den kristne menigheten.
For i den kristne menigheten så møtes kvinne og mann på lik linje innfor Gud for å tjene Kristus som prester, evangelister, lærere osv
I den kristne familie så møtes mann og kvinne i ekteskapet for å tjene hverandre slik 1.Kor 13:4-7 sier.
Det er derfor ingenting i bibelen som sier at kvinner som prester er i strid med Guds ord.
Men, la meg avslutte med en veldig viktig ting:
Om du personlig føler at du er på et stadie i ditt kristne liv hvor det blir veldig feil for deg å godta kvinner som prester, så har du lov til å si, tro og mene at kvinner ikke skal være din prest. Om du er kvinne, og føler dette, så har du lov til å si, tro og mene at du ikke skal være prest og skal underordne deg din mann i hjemmet og i menigheten.
Men for din egen del, så vokser du som kristen om du er villig til å ta til deg lærdom. Det kan godt være at det er veldig vanskelig for deg å godta dette nå, men for din egen del, så vil jeg råde deg sterkt til å ta dette til deg og la deg modnes i deg til du er istand til å la Den Hellige Ånd få bringe deg ett skritt videre i ditt kristne liv ved å akseptere diss bibelske sannheter.
Men det du IKKE har lov til er å pålegge andre kristne noe som ikke står i bibelen og som heller ikke kan utledes fra bibelen. Det betyr at når bibelen taler så klart om at kvinner som prester er helt ok, og kvinner ikke skal tie i forsamlinger, men du føler du nå må si at kvinner som prester ikke er ok, og kvinner skal tie i forsamlingen, så har ikke du lov til å kreve at andre skal mene, tro og si det du føler,mener tror og sier om kvinner som prester. ( Dette finner du bekreftelse på i 1.Kor.8)
Hadde bibelen sagt at kvinner som prester ikke var ok, og kvinner skulle tie, så hadde du hatt rett til å pålegge dette til dine medkristne brødre og søstre. Men siden bibelen ikke sier det, så har du ikke rett, og ikke lov til det.
Om du allikevel velger å pålegge andre kristne å mene, tro, si at kvinner ikke skal være prester, og kvinner skal tie i forsamlingen, så gjør du det samme som fariseerne gjorde når de la byrder på andre mennesker som Gud ikke ville de skulle være nødt til å bære. Da setter du deg selv egentlig i Guds sted og sier du vet bedre enn Gud. Og det er i seg selv en alvorlig sak i ditt Guds forhold.
Så jeg håper inderlig du (og andre som leser dette) tar med dere denne advarselen her til sist.
Hører gjerne fra deg igjen.
Hei ornmyhre!
Spennende lesing dette her.
Jeg leser at du skriver at skallete kvinner var forbundet med prostituerte tidligere. Vet du hvor jeg kan lese mer om det?
Blir veldig glad for svar:-)
Hei !, hyggelig å høre fra deg.
Akkurat dette med at skallete kvinner var forbundet med prostituerte vil du finne i ganske mange bøker som omhandler Midt Østens historie på Paulus sin tid.
Det er derfor vanskelig for meg å nevne opp alle sammen.
Men eksempel på en del slike bøker er The Theology of Paul the Apostel av James Dunn, også Gordon Fee sine mange eksegetiske bøker.
Hører gjerne fra deg igjen.
Takk for veldig godt svar.