Stjernene utenfor

Det virket som om alle i hans familie var blitt kristne, og hver gang han snakket med en av kompisene sine, så virket det som om alle de også var kristne, bare ikke han. Han følte seg mere og mere alene pg.a dette. ingen av de gamle kompisene hans ville være sammen med han lengre, de var bare opptatt av å gå på møter, lese i bibelen og snakke om Gud og Jesus. Det var noe han ikke fikset, han ville snakke om fotball, damer, siste nye filmen og biler, ting som var helt uinteressante for hans kristne kompiser og ting som han ikke kunne snakke om med sin familie.

Det hele hadde begynt for litt over ett år siden. En predikant kom til den lille bygda han bor i og hadde holdt møter i kinoen. Først hadde han og kompisene blitt sinte fordi kinoen ikke viste noen av de siste filmene så lenge predikanten var der. Men så hadde foreldrene hans begynt å gå på møtene, så søstera hans også flere og flere av kompisene. Så til sist hadde han også gitt etter og blitt med inn for å se hva dette var for noe.

Han kunne enda huske det første møtet. Alt virket så påtatt og falskt når han hørte høye halleluja rop mens predikanten talte med en intensitet som en politiker ville misunt han for. Men han hadde fortsatt å gå på flere og flere møter, og han hadde vært overrasket over hvor fort flere og flere i hans familie og kompiser hadde begynt å tro på det predikanten sa.

Det var noe med det predikanten forkynte som virket så ulogisk og usansynelig at han ikke kunne få seg selv til å tro. Hvordan kan et menneske både være Gud og menneske ? Hvordan kan Gud være tre, men alikavel en ? Hvorfor måtte Jesus dø på korset ? I tillegg syntes han at han ikke kunne se noen forandring hos de nyfrelste som han kjente. De fortsatte å banne og drikke og var utro og snyte på skatten selv om de gikk rundt og sa at de var herlig frelst. Selv om han ikke hadde den høyeste utdannelsen, og selv om han hele sitt liv hadde bodd i denne lille bygda, så kunne til og med han vite at om dette predikanten sa var riktig så skulle det nå skje en forandring hos de som tok imot i tro. Den Jesus han kjente fra søndagsskolen ville ikke ha bannet, snytt på skatten og vært utro, så hvordan kan da hans tjenere være det ? Nei, det var simpelthen for mye ulogisk og for mye falskhet til at han kunne klare å tro.

En kveld bestemte han seg for å gi det hele en siste sjangs. Hans mor hadde mast på å få han med, så han ble med for hennes del.  Etter omtrent en time, så klarte han ikke mere, han måtte ta en pause fra møtet, det ble for mye påtatthet, falskhet og ulogiske ting han ikke klarte å tro. Han lente seg mot moren og hvisket inn i øret at han skulle på toalettet før han reiste seg opp og gikk stille ut. Istedenfor å gå på toalettet, så gikk han utenfor for å røyke i den stille klare vinter kvelden.

Snøen knirket under skoene mens han gikk litt bort fra inngangspartiet til kinoen. Det var stjerner som skinte høyt der oppe, og han ville lengst ut i mørket for å kunne beundre de. Helt siden han var liten, så hadde han hatt en fasinasjon for stjerner og stjerne bilder. Mens han beundret karslvogna tenkte han på forskjellen mellom stjerner og det predikanten forkynte. Stjernene var logiske, de kunne han se og oppleve.  Stjernene sviktet aldri og var aldri falske. Han kunne ikke skjønne hvor lett det var for foreldrene hans og kompisene og tro på det denne predikanten forkynte.

Han ble revet ut av tankene sine når han hørte skritt i snøen bak seg. Det var ikke helt lett å se hvem det var som kom gående mot han med en gang pg.a mørket. Først trodde han det var noen som kom for sent til møtet, men mannen som hadde forårsaket at hans fasinasjon av stjernene var blitt avbrutt kom rett mot han.

Stemmen til mannen var myk, men samtidig bestemt. Han kunne så vidt ane i mørket at mannen smilte “God kveld, fred være med deg ! “. Mannens hilsen om fred bar preg av at han var tydeligvis en aktiv deltager på predikantens møter, det var bare kristne som snakket på den måten. Med den erkjennelsen så sukket han og forberedte seg på enda en kristen som ville prøve å overtale han til å tro på det ulogiske og falske.

Mannen kom bort til han og stilte seg ved siden av han og så opp på himmelen mens han smilte ” Fine stjerner i kveld, jeg liker å se på stjernene. De vitner om noe større enn det vi kan se med det blotte øye. Dessuten så er det ekstra artig å tenke på at det for mange år siden var en mann som sto slik og så opp på stjernene og opplevde at Gud talte til han. Jeg husker.. ”. Mannen avbrøt seg selv.  Hva skulle han svare mannen ? Han prøvde så godt han kunne å ta seg sammen for ikke å virke uhøflig selv om mannen hadde bekreftet hans antagelser om at dette var nok en kristen som kom for å omvende og frelse han inn i det ulogiske kristen universet.

Før han rakk å svare, så trekker mannen av seg den ene hansken og peker opp og begynner å snakke om forskjellige stjernebilder. Det var noe merkelig med denne mannens hånd, han kunne ikke se klart i mørket, men det virket som om han hadde et sår inni håndflata.

De ble stående en lang tid og beundre stjernene før de sammen gikk tilbake til inngangspartiet ved kinoen og satte seg på en benk som hadde blitt gjenglemt av kommunen og blitt stående ute om vinteren. Benken hadde tatt sitt preg av å være utsatt for snø og stormer, så kommunen måtte sikkert kjøpe ny til neste sommer.

De satte seg ned på benken og pratet. Det var noe spesielt med denne mannen som gjorde at han automatisk fikk en tillit til han, og til å være kristen, så var han overraskende enkel å prate med. Han hadde sine sider av samtalen som var veldig kristne, men han var også oppriktig interessert i biler, livet hans, forhold han hadde hatt. Ja..på en rar måte virket det som om han fikk en så sterk tillit til denne mannen som han akkurat hadde truffet at han tenkte dette var en mann som han kunne fortelle alt til.

Iløpet av samtalen, så hadde mannen trukket av seg begge hanskene. Det var noe meget merkelig med hendene til denne mannen siden han på begge hendene hadde et sår både inni håndflata og på utsiden av hånda. Han husket fra en av predikantens taler noe om at Jesus hadde åpne sår i hendene etter at han var blitt korsfestet.  Mest sansyneligvis så var denne mannen en så fanatisk kristen at han hadde begynt med selvskading for å bli mest mulig lik sin mester, han mente å ha lest noe om det..det het..stigmata trodde han.

I en naturlig pause i samtalen så snur mannen seg mot han og spør han om han tror på Jesus. Han bestemte seg for å være helt ærlig og si at det klarte han ikke, han fikset ikke å tro på noe som var så ulogisk og som hadde så mange tjenere som var så hyklerske. Mannen var forståelsesfull og sa at han skjønte godt at det virket ulogisk å tro på Jesus, og han var helt enig i at mange av Jesu tjenere var hyklere. Selv om han forstod dette, så lurte mannen på om han hadde lyst til å kjenne på sårene i hendene hans.

Han ble plutselig usikker og begynte å lure på om denne mannen var litt gal siden han ville at han skulle berøre åpne sår i hendene hans. I tillegg falt det han inn at sårene var kanskje forårsaket av en smittsom sykdom. Så han takket høflig nei og lurte på om han skulle spørre hvorfor de sårene var der. Fordi han  i lengre tid hadde vært plaget med dårlig imunforsvar som gjorde han utsatt for både lungebetennelse og andre sykdommer, så han var ikke villig til å risikere noe ved å berøre åpne sår på kroppen til fremmede mennesker.  

Plutselig legger mannen den ene nakne hånda på skulderen hans. Han vil først trekke seg bort og rekker å konstatere at han hadde helt rett, mannen var gal. Men før han rekker å trekke seg helt bort, så kjenner han det går en elektrisk strøm gjennom kroppen og plutselig er han mere uthvilt og friskere enn han har vært på mange år. Like så plutselig som han kjente den elektriske strømmen, så er han plutselig overbevist om at denne mannen er Jesus Kristus. Helt til han døde, så kunne han ikke forklare hvorfor han plutselig ble overbevist om dette, men han kunne også uten tvil si at han ikke kunne tvile på at denne mannen virkelig var den Jesus som predikanten inne i kinoen forkynte så intenst om.

Den erkjennelsen var nok til å få han til å spørre seg selv om han selv var blitt gal, men i samme sekund som han blir overbevist om at denne mannen er Jesus Kristus, så snakker mannen til han. ” Fordi du har sett Meg, er du kommet til tro”, når mannen hadde sagt disse ordene, så var han forsvunnet og han satt igjen alene på benken mens snøen dalte sakte ned rundt han og musikken fra møtet inni kinoen fortalte han at predikanten var ferdig med sin tale.

Dette var en fritt omskrevet versjon av Johannes ev.20:26-29.

Historien poeng er at det er ofte vanskelig å tro på Jesus Kristus, det virker til tider å være en ulogisk tro som er umulig å gripe med fornuften. I tillegg blir det ofte enda mere vanskeligere å tro når vi ser hvordan kristne krangler internt, forkynner ting som egentlig ikke er dekning for i bibelen, eller er mere opptatt av å ha rett lære fremfor å forkynne evangeliet mens de samtidig fordømmer alle som ikke deler deres oppfattelse av ubetydelige dogmer som ikke kristne.

Selv om det kan virke ulogisk, og selv om enkelte kristne kan gjøre det enda mere vanskeligere å tro, så trenger du som synes det er umulig å tro et direkte møte med Jesus. Du trenger å fortelle Jesus hvordan du har det, vær helt ærlig med Han fordi Han interesserer seg faktisk for alle sider av ditt liv. Om du er helt ærlig med Han og begynner å bygge ett vennskapsforhold til Han, så vil du til sist en dag se at det blir veldig enkelt å tro fordi da tror du fordi du har tillit til en god venn ikke fordi noen kristne har fortalt deg hva du må tro. Når du så har lært Jesus å kjenne som en god venn, en venn som du forstår du kan stole på, så¨kommer tiden for å bli frelst. Da vil du oppleve hvor enkelt det er å ha tillit til at din gode venn Jesus Kristus faktisk har dødd for dine synder og gitt deg en mulighet til å få tilgivelse.  For vi kommer ikke utenom det faktum at selv om du kan gå gjennom hele livet med Jesus som din venn, så må du bli tilgitt av Gud gjennom tillit til Jesus som frelser og Herre for å kunne komme hjem til Jesus når dette livet er over.