Kongen og føttene

Han kunne ikke tro det, han var en av de få som hadde fått invitasjon til slottet for å spise middag sammen med kongen. Som ikke det var nok, så skulle han i tillegg sitte ved kongens bord bare et par stoler til venstre for han.

Det var egentlig et lite mysterium hvorfor han var blitt invitert. Han en helt enkel vanlig kurder som hadde komt til Norge for 5 år siden. Ikke var han rik, ikke var han ansatt i noe spesielt betydningfullt yrke. Hans arbeidsgiver var selskapet ISS Facility service og hans jobb var å vaske og rydde etter direktører, styreformenn og sekretærer. Han hadde sett med sine egne øyne at direktører rotet og griset like mye på sine kontorer som sekretærene, så for han så var alle like selv om de hadde en høy stilling og en høy inntekt, eller en lav stilling og en lav inntekt. Men at kongen i Norge tydeligvis delte hans oppfatninger om dette var helt uforståelig.

Han var blitt hentet av en sort limousin og kjørt til slottet. Bare selve kjøreturen i den lange bilen med sorte vindusruter var en opplevelse. Når han kom frem, så ble han tatt personlig imot av en tjener som fulgte han opp trappene fra slottsporten og inn i spisesalen. Han fikk anvist en plass ved bordet, tre stoler til venstre for kongens stol.

Det var litt merkelig syntes han at bordet var skjøvet helt inn til veggen. På den måten ble det bare plass til å sitte på den ene siden av bordet. Når han hadde spurt tjeneren om det, så hadde han fått vite at dette var etter kongens eget ønske. Han reagerte også litt over at det sto et litt dypt fat, en mugge med vann og et håndkle på en komode til høyre for døren inn til spisesalen. Tjeneren gav spesielt beskjed om at han skulle sette seg ned før kongen kom, og etter en tid, så var bordet fullsatt av gjestene som alle ventet på kongen. Alle sammen hadde fått beskjed om at når kongen kom, så skulle de bare bli sittende. Det ble ikke gitt noen begrunnelse hvorfor dette skulle skje. Mens de satt slik og ventet, så snakket de alle om hvor merkelig det var at bordet var plassert slik at de satt og så inn i veggen når de skulle spise.

Med ett gikk døren opp og kongen kom inn. Han var kledt i sin fineste sorte uniform med medaljer på brystet. Det var god mat, og praten rundt bordet gikk lett. Det virket som om ingen egentlig tenkte over at dette var kongen som de satt til bords med.

En kort stund etter de var ferdige å spise, så reiser kongen seg opp. Med ett så begynner alle sammen og reise seg opp, men kongen gav fort tegn til at de skulle bare bli sittende.

Når kongen hadde reist seg, så gikk han bort til komoden med fatet, vannet og håndklet. De så på i sjokk og undring mens kongen kledte av seg uniformen sin, undertøyet og bant håndklet rundt livet. Så fylte han vann i fatet og kom gående mot dem og satte seg på huk foran den som satt på enden av bordet. Med sakte bevegelser kledte han av skoene og sokkene på han som satt på enden av bordet, også vasket han føttene hans, før han så fortsatte nedover hele rekka og gjorde det samme på alle.

Hva hadde du følt om du hadde opplevd dette ? Hvordan ville du reagert om du var invitert til slottet for å spise sammen med kongen, for så å oppleve at kongen kledte av seg alle klærene sine og begynte å vaske føttene dine ?

Vi har en konge som faktisk har gjort dette. Vi kan lese i Johannes ev.13:4-17 hvordan universets konge i sin tid vasket føttene til sine disipler.

Ville du som er kristen tjent din neste på samme måte som universetets konge gjorde i Johannes ev.13:4-17 ? Ville du som er en frelst kristen tjent din neste, møtt din nestes behov selv om det betød at du måtte fornedre deg selv på samme måte som Jesus gjorde her ? Sier du nei ? Hvordan kan du si nei du som er kristen, når Jesus i Johannes ev. 13:15 sier at du egentlig skal si ja ? Hvordan kan Jesus være Herre i ditt liv når din Herre sier at du skal si ja, men du sier nei ?

 

Skriv et svar