I skrivende stund er vi midt i pinse helgen, og i den forbindelse så kan det være av interesse å se nærmere på temaet ” dåpen i den Hellige Ånd”. Er det riktig at vi skal søke en dåp i Den Hellige Ånd ? Er det riktig at den bare vil manifistere seg med tunger ? Er det riktig at dette er et bibelsk begrep ? Og hva gjør dette med kirken ?
La meg begynne med et eksempel for å illustrere bedre det jeg senere skal si: I Norges lover, så har vi enkelte lover som gjelder i dag, og enkelte lover som gjaldt før men som ikke gjelder lengre. Men de som ikke gjelder lengre, er alikavel Norges lover selv om de ikke gjelder lengre. F.eks Dissenter loven bestemte i sin tid at det ikke var lov å ha andre kirkesamfunn i Norge enn det vi i dag kjenner som statskirken. Katolikker, haugianere, jesuitter hadde ikke lov til å praktisere sin kristendom i Norge. I dag gjelder ikke dissenter loven og katolikker, jesuitter, pinsevenner, baptister, lutheranere, adventister m.fl er fri til å praktisere sin kristendom i Norge. Men selv om den loven ikke gjelder lengre, så er den alikavel en del av Norges lover, bare ikke lengre en aktiv del av Norges lover.
Slik er det også med Guds ord, alt i Guds ord er Guds ord. Men det er ikke alt som er Guds ord til oss i dag. F.eks. Guds ord til Noah om å bygge en ark gjaldt Noah og ikke oss i dag. Vi kan lese om at Gud sa til Noah at han skulle bygge en ark, men vi vet at det betyr ikke at vi skal bygge en ark. Men selv om vi ikke skal bygge en ark, så er alikavel Guds ord til Noah Guds ord. Et annet eksempel, er Paulus sine ord om at han skal overvintre i Tit.3:12 og 13. Vi vet at vi ikke skal sende den lovlærde Zenas og Apollos ut på reisen med alt de trenger, og vi vet at vi ikke trenger å reise til Nikopolis for å besøke Paulus som har bestemt seg for å overvintre der. Men selv om vi ikke skal sende de ut, selv om vi ikke skal dra å besøke Paulus, så er dette alikavel Guds ord. Men selv om det er Guds ord, så er det Guds ord som ikke er normativt for oss i dag, fordi vi ser at dette er Guds ord talt inn i en tid som er oppfyllt allerede. Mens andre deler av Guds ord er talt inn for evig tid, og enda ikke oppfylt, derfor for altid normativt. Som f.eks 1.Kor 6:9 er Guds ord til oss i dag, fordi det omhandler evigheten og hvem som skal arve himmelens rike. Vi er enda ikke i himmelen, vi er fremdeles på jorden, og derfor kan vi vite at vi kan regne 1.Kor 6:9 for å være et normativt Guds ord for oss i dag. ( Normativt = gyldig )
Slik som vi nå har sett eksempler på i disse to avsnittene, slik er det også med dåpen i Den Hellige Ånd.
Matt.3:11, Mark 1:8, Luk 3:16, Joh ev.1:33 forteller oss ar Jesus vil døpe mennesker med Den Hellige Ånd. Disse fire skrift steder blir uttalt av Jesus før pinsedag.
I profeten Joel 3:1 har vi en profeti som blir regnet som grunnlaget for det som senere skjer på pinsedag, og som blir regnet som grunnlaget for å si at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd. Men Joel profetien er sagt før pinsedag og før Jesu sin tid.
I tillegg har vi i Apg.1:5 et skriftsted som snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette blir sagt før selve pinsedagen.
Og i Apg.11:16 har vi et skriftsted som også snakker om dåpen i Den Hellige Ånd, men dette verset viser bakover til noe som har skjedd i fortiden.
Hva vet vi nå ? Vi vet at Gud sier i Joel at Han vil utøse sin Ånd over alt folk, dette blir sagt i den gamle pakt før Jesu tid. Så kommer Jesus som introduserer den nye pakt, den nye pakt som gjelder for alt folk. Med Jesus, så kommer også Den Hellige Ånd, Joh.ev.14:15-18. Men Den Hellige Ånd kan ikke bli utøst før Jesus har oppstått fra de døde og er reist hjem til Faderen, Apg.1:4,5. Profetien i Joel blir altså ikke oppfyllt før Jesus er reist hjem til Faderen. Men i Apg.2 på pinsedag, så er Jesus reist hjem og blitt herliggjort, og da blir Joels profeti oppfylt. Da vet vi at Joel sin profeti om dåpen i Den Hellige Ånd ble oppfylt på pinsedag, og da vet vi at dåpen i Den Hellige Ånd er ikke noe vi skal søke etter i dag.
Hvorfor skal vi ikke søke etter den i dag ?
Fordi at om du er en kristen, så ble du døpt i den Hellige Ånd den dagen du ble frelst. ( 1.Kor 12:13, Ef.1:3 )
Så om du nå som kristen prøver å søke etter Den Hellige Ånds dåp, eller du ber om å få Den Hellige Ånds dåp, så ber du om å få og søker etter noe du allerede har fått den dagen du ble frelst.
Hvordan kan vi si at du fikk Den Hellige Ånds dåp når du ble frelst ?
Husker du eksemplene med Norges lover og Guds ord til Noah og Paulus som ikke er Guds ord og lover vi skal leve etter i dag ? Dåpen i den Hellige Ånd som ble profetert om i Joel, var tegnet på at den nye pakt som skulle inkludere jøder, greker og hedning ble introdusert. Denne nye pakten ble introdusert med Jesu oppstandelse. Vi lever i den nye pakt, og i den nye pakt, så blir dåpen i Den Hellige Ånd gitt ved frelsen i det øyeblikket du blir en del av den nye pakt.
Om det er slik at dåpen i Den Hellige Ånd skjer ved frelsen, hva skjer da med tungene ? Er ikke kjennetegnet på dåpen i den Hellige Ånd tunger ? Hvorfor har ikke jeg fått tunger når jeg ble frelst ? Er jeg ikke døpt i Den Hellige Ånd ? Er jeg ikke frelst ?
Er dette spørsmål du nå sitter med ? Det skjønner jeg godt. La meg si med en gang, du er frelst selv om du ikke fikk tunger i det øyeblikket du ble frelst. Dåpen i Den Hellige Ånd som du fikk når du ble frelst, kan enten vise seg ved hjelp av tunger eller det kan vise seg i form av kraft til å forkynne evangeliet (Apg 4:31 ), visdom og modenhet ( Apg.6:3 ), kraft til å stå fast i forfølgelser ( Apg.4:8 ), visjoner av himmelen ( Apg.7:55 ), profeti ( Luk 1:67-79 ), styrke til å bekjempe synd ( Luk 4:14 ).
Dette er noen eksempler på hvordan man kan oppleve Dåpen i Den Hellige Ånd ved frelsen, om du fikk tunger når du ble frelst, så er det herlig. Men om du opplevde noe annet, så er det også herlig. Poenget her er at når du ble frelst, så ble du også døpt i Den Hellige Ånd, uavhengig av hva du opplevde. For selv om du ikke opplevde noe av det som jeg referer til ovenfor her, så er du alikavel døpt i Den Hellige Ånd, fordi 1.Kor 12:13 forteller oss at frelse ved tro = dåp i Den Hellige Ånd. Og Gud er den største pedagogen som finnes, så Han vet veldig godt hva du trengte når du ble frelst. Om du derfor ikke har opplevd noe av det jeg referer til ovenfor her ved din frelse og din dåp i Den Hellige Ånd, så skal du hvile i trygghet på at du ble alikavel døpt i Den Hellige Ånd fordi Gud gav deg da det du trengte i dåpen i Den Hellige Ånd. Kanskje du ikke merket noe, men du ble døpt alikavel i Den Hellige Ånd fordi du ble frelst.
Men hva er det da som enkelte mennesker i dag opplever som dåp i Den Hellige ånd ?
Ef.5:18 forteller oss at det mennesker i dag opplever og forstår som dåpen i Den Hellige Ånd etter frelsen, er egentlig en fylde av Den Hellige Ånd. Gud gir oss ikke denne fylden for å gi oss en god opplevelse, Han gir oss denne fylden for å gi oss kraft i vanskelige situasjoner og for å hjelpe oss til å vokse i vårt kristne liv. Så om du har opplevd det du trodde var dåp i Den Hellige Ånd ved tunger, så har du opplevd noe herlig. Du har opplevd å bli fyllt av Den Hellige Ånd og hjulpet videre i ditt kristen liv.
Skal vi alle søke fylden av Den Hellige Ånd ? Ja, iflg.Ef.5:18 så skal vi det. Men vi skal huske på at den fylden kan vise seg i form av tunger, men den kan også vise seg i form av en ekstra kraft til å gjøre noe skremmende eller utfordrende. Eller det kan vise seg i form av kraft til å overvinne fristelser og synd i livet ditt.
Ok hva vet vi så langt ? 1. Vi skal ikke søke etter dåpen i Den Hellige Ånd, fordi den dåpen får vi i frelsen av ren nåde når vi blir frelst. Den dåpen kan vise seg enten i form av tunger, men også på andre måter. 2. Det er ikke riktig at den bare vil manifistere seg med tunger. 3. Det er et bibelsk begrep som beskriver Guds gave til oss av ren nåde i frelsen.
Som vi har sett, så er det jo ikke riktig at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd, så da blir det feil å forkynne at man skal søke dåpen i Den Hellige Ånd og feil å forkynne at den skal manifistere seg med tunger. Hva skjer i enkelte kirkesamfunn når de alikavel velger å forkynne at vi må søke dåp i Den Hellige Ånd ved tunger ?
Selv om vi er kristne, så er vi ikke feilfrie. Vi lar oss lett friste av den onde, og en av de tingene som den onde elsker å friste oss kristne med, er tanken om at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt av Gud enn de andre. Læren om å søke Dåp i Den Hellige Ånd etter frelsen, er et resultat av den ondes fristelser til å tenke om oss selv at vi er spesielt utvalgt, spesielt velsignet, litt bedre kristen enn de andre og litt mere utvalgt enn de andre. Desverre, så har så alt for mange pastorer, forkynnere og enkelte kristne latt seg forføre til denne læren.
Det tragiske konskevensene av en slik lære, er at vi får A og B kristne inne i menighetene. Rom 10:12 forteller oss at et slikt skille i A kristne ( de som har fått Den Hellige Ånds dåp ) og B kristne ( de som ikke har fått den ) er imot Guds vilje. I tillegg så fratar en slik lære oss den kristne freden og nåden vi har rett på. Ef.1:3 forteller oss at vår gode Far har velsignet oss med ALL åndelig velsignelse simpelthen fordi Han elsker oss. Det er ikke Guds vilje at vi skal streve i bønn, streve i forbønn, streve for å søke etter noe Han allerede har gitt oss.
Så for å oppsummere konsekvensene av en lære om å søke Dåpen i Den Hellige Ånd med tunger etter frelsen: 1. Den skaper A og B kristne. Et slikt skille er ikke Guds vilje. 2. Den fratar oss vår gudegitte hvile i nåden vi er frelst inn i. Den fratar oss bevistheten om at vi har en god Far som har gitt oss alt vi trenger i frelsen. Derfor vet vi at den er ikke fra Gud. 3. Den frister oss til å føle oss spesielt utvalgt og velsignet. En slik fristelse er ikke ifra Gud.
Konklusjon: Læren om at vi skal søke dåpen i Den Hellige Ånd med tunger som en separat adskilt hendelse fra vår frelse, er ikke en lære som kommer ifra Gud. Det er ikke Guds vilje at vi skal søke å bli døpt i Den Hellige Ånd med tunger når vi allerede er frelst, men det er et bedrag fra den onde som så alt for mange lar seg friste og forføre til å tro på.
Dåpen i Den Hellige Ånd har vi allerede fått i frelsen, vi har fått den fordi Gud er så god at Han har gitt oss alt vi trenger i frelsen så vi skal slippe å søke og streve etter vi er frelst.
Den dåpen vi fikk i Den Hellige Ånd i frelsen ( uavhengig av om vi er vann døpt eller ikke ), vil ha vist seg på mange måter. Enten iform av tunger, eller i form av noe annet.
Vi skal søke fylden av Den Hellige Ånd, men fylden av Den Hellige ånd får vi når vi søker den, men ikke altid iform av tunger.
Om du mener du har opplevd dåp i Den Hellige Ånd etter din frelse, så er det fylden av Den Hellige Ånd du har opplevd. Dette har vært nødvendig i ditt liv fordi du trengte det der og da.
Arkivert under: Den Hellige Ånd, Kristenliv, Pastorer, Tro, frelse | Tagget: Apg.2, apostlenes gjerninger 2, Ånd i kristendom, Åndsfyllt kristendom, bedrag, dåp i Den Hellige Ånd, Den Hellige Ånd, ego, feilfri, forføring, fylde av Den Hellige Ånd, ikke feilfrie kristne, Jan Hanvold, kristen, kristendom, pinse, pinsedag, pinsevenner, tungetale, Tv visjon Norge
Mye bra du sier her ornmyhre… Mye bra, men mye merkelig
Blant annet dette med at åndsdåp ikke er til for oss kristne idag, dette er total vanvidd. I lukas 11, 13 forteller Jesus at han skal sende den hellige ånd til hver den som ber han. Han sier absolutt ingenting om kun noen personer fra “Jesu tid”. Absolutt alle kan få den og ingen
er utelukket. Men angående dette med “før” Pinsedagen… Les Apg 19, 2-7… Her treffer Paulus noen som ikke en gang har hørt om den Hellige ånd. Idet de LAR SEG DØPE til den Jesu navn (åndsdåp) så kommer den hellige ånd over dem. Klart reaksjonen på denne type dåp er ulik, der er jeg enig med deg… ingen fasittsvar på at man absolutt skal tale i tunger når man blir åndsdøpt. Jeg gjorde forøvrig det, men mange av mine venner gjorde ikke det… Det er ikke det det står på, men saken er at blir døpt i den.
Angående dette med at man får den hellige ånd ved frelsen, så stiller jeg et lite spørsmålstegn… Litt vanskelig å definere akkurat det der, men jeg ser på det som at man får den hellige ånd, men han har ikke tatt bolig i deg. Man får smakebiter av den og kan ofte føle den i seg, men den har ikke tatt bolig før man er åndsdøpt. I Apg 8, 14-17 står det om Samaria, som HADDE TATT IMOT GUDS ORD (blitt frelst) og da kom Paulus og co. og de la hendene på dem og de FIKK den hellige ånd… alt dette skjedde etter pinsedagen (inkludert apg 19)… Jeg har vært frelst en stund før jeg ble åndsdøpt, og ja jeg har fått frysninger på møter, merket guds nærvær og kjent at det skjer noe når ånden kommer. Men etter jeg er blitt åndsdøpt så merker jeg virkelig at dette har tatt bolig i meg, åndsdåpen var mer en bare en påfyllelse.
Jeg respekter dine syn, men igjen jeg har et annet syn på det både ut ifra egne opplevelser og utifra skriften…
Gud velsigne deg masse
Hei Radikal kristen som er åndsdøpt, hyggelig å høre fra deg.
Hvordan leser du Lukas 11:13? I de oversettelsene jeg har, så står det ingenting der om åndsdåp. Det står at vår Far vil gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.
Når det ikke står ordet åndsdåp i det skriftstedet, så gjør vi en veldig stor feil om vi leser ordet åndsdåp inn i den teksten. Først av alt, så ender vi da opp med å forandre på Guds ord, men vi mister også troverdighet når vi skal formidle Guds ord. For om vi formidler f.eks at Lukas 11:13 snakker om åndsdåp, og alle som leser det ser at det ikke står åndsdåp der, så vil alle som hører vår forkynnelse få det inntrykket at vi vrir og vrenger på Guds ord slik det passer oss selv. Og det er ikke et bra inntrykk for oss å gi når vi formidler Guds ord.
Når vi da vet at Lukas 11:13 ikke snakker om åndsdåp, og vi vet at vi ikke finner støtte for en åndsdåp andre steder i bibelen, så må vi gå ut ifra at Lukas 11:13 snakker om en åndsfylde.
I ditt andre svar, så ser det ut som om noe er fallt bort siden det begynner med setningen”….er utelukket”.
Ang.Apg.19:2-7, hvordan leser du dette skriftstedet?
I mine oversettelser, så står det ingenting om åndsdåpen der. Det står at de får Den Hellige Ånd når hendene blir lagt på dem. Også her må vi holde oss til det som faktisk står, og ikke det vi leser inn i teksten, og da må vi trekke den konklusjonen at det er en åndsfylde det her er snakk om.
Den største feilen vi kristne gjør, er når vi leser det vi opplever inn i bibelen og vrenger bibelvers om til å støtte opp om våre opplevelser. I en tid med økende sekularisering, så må vi kristne vokte oss så vi ikke bidrar til denne sekulariseringen. Men det som er så trist, er at vi kristne ender til sist opp med å bidra til sekularisering, fordi vi ikke klarer å holde oss til det som faktisk står i bibelen men ender opp med å lese våre erfaringer inn i bibelord og vrenger og vrir på bibelord for å få de til å støtte opp om det vi opplever.
Du sier at hovedsaken er å bli døpt i den Hellige Ånd. Er ikke egentlig hovedsaken å bli mer Kristus lik? Burde vi ikke søke åndsfylden for å få det som den fører til, istedenfor å søke den for å oppleve selve fylden? Hva jeg mener med det? Så alt for mange mennesker søker det de kaller for en åndsdåp (som egentlig er en åndsfylde), bare for å oppleve kraften uten å bry seg om hva det vil føre til. 1.Kor 13 forteller oss at kjærligheten er det vi skal søke etter, og åndsfylden blir da et middel for å bli mer Kristus lik. Derfor bør vi søke åndsfylden for å få mer kjærlighet, ikke for å oppleve selve åndsfylden.
Ang.Apg.8:14-17. For å forstå dette skriftstedet, så må man også forstå litt om den jødiske religion og kultur og hva som var før de hendelsene Apg beskriver.
Før Apg så var det ingen kirke, det var ingen Hellige Ånd som var utgitt i noen kirke. Det var bare jøder som kom til tro på Jesus og fulgte Jesus. Joels profeti var m.a.o ikke oppfylt.
Når Jesus drar hjem til Far, så oppretter Han sin kirke på jorden. I tråd med sitt løfte fra Johannes evangeliet om at Han ikke skal forlate sin kirke alene på jorden, så utøser Han Den Hellige Ånd inn i kirken på pinsedag. Men dette som skjer i Apg.2 er første gang Den Hellige Ånd kommer inn i kirken, etter det så er Den Hellige Ånd der hele tiden slik Jesus lovte i Johannes evangeliet.
I Jesu oppdrag til sine jødiske disipler, så ligger det at de skal gå ut til alle folkeslag, ikke bare til Israel. Kirken skal altså spres utover Israels grenser.
På denne tiden, (som det forsåvidt også er i dag), så var det å være en jøde en kilde til stor stolthet. De som ikke var jøde ble regnet som annenrangs mennesker. Menneskene i Samaria var blant de mest forhatte. Om du leser i Apg. så vil du se at det tar tid, egentlig veldig lang tid, fra misjonsbefalingen blir gitt og Ånden blir gitt til kirken i Apg.2, til disiplene faktisk forlater Israel og sprer kirken utover. Det tar m.a.o lang tid før disiplene gjør det de har fått beskjed om, og grunnen til dette, ligger i den jødiske kultur og religion. Det var nesten utenkelig at hedningene skulle få del i frelsen, før hele Israel blir frelst.
Ha nå i tankene at Den Hellige Ånd er på denne tiden ikke gitt til andre enn kirken.
Når du så kommer til Apg.8:14-17 så får du følgende situasjon. Før vers 14, så har det brutt ut en stor forfølgelse. Forfølgelsen fører til at misjonsbefalingen begynner å virke, for som et resultat av forfølgelsen blir Guds ord endelig spredt utover Israels grenser. Men kirken er ikke opprettet enda utenfor Israels grenser, det er bare Guds ord som blir spredt.
Når apostlene (som er kirken på den tiden) får høre at Samaria har tatt imot Guds ord, og forstår at hedningene endelig har tatt imot Guds ord. Så drar de (altså kirken som har Den Hellige Ånd) til Samaria og legger sine hender på hedningene så de også får Den Hellige Ånd. Med det er plutselig kirken spredt utenfor Israels grenser, og den første hedninge kirken med Den Hellige Ånd i seg, er opprettet.
Apg.8 er derfor det som kalles for hedningenes pinsedag. En historisk (historisk i den forstand å gjenfortelle noe som har skjedd i menneskehetens historie) hendelse som forteller oss hvordan Den Hellige Ånd kom til oss hedninger. Og siden dette er en historisk hendelse, så kan vi ikke ta Apg.8 og gjøre det til et normativt dogme for oss i dag for hvordan vi skal oppleve Den Hellige Ånd.
Vi som hedninger, har allerede fått Den Hellige Ånd tilgjengelig for hver den som velger å bli frelst. Dette har vi fått, fordi den første hedninge kirken ble opprettet i Samaria og fikk Den Hellige Ånd gjennom apostlenes håndspåleggelse.
Hvorfor tror du ikke at du får Den Hellige Ånd i frelsen?
Ved siden av den feilen at vi kristne vrir og vrenger på bibelvers så de kan tilpasses det vi har opplevd, så gjør vi også den feilen at vi så alt for lett godtar all forkynnelse vi hører. Så alt for ofte hører vi en type forkynnelse, men vi sjekker ikke om det som blir forkynt virkelig stemmer med bibelen. Så alt for ofte, så er det predikanter som selv vrir og vrenger på bibelvers, også forkynner dette til oss så vi overtar den forståelsen. Dette må vi vokte oss for, for pr.dags dato, så er det dette som gjør at Norge er iferd med å bli sekularisert fordi kristne har mistet troverdigheten i samfunnet.
Hører gjerne fra deg igjen.
DHÅ Dåpen
Den Hellige Ånd ble gitt til alle på pinsedagen! Nå var det ikke lenger kun utvalgte salvede personer som kunne få oppleve ham.
Apg 2:1-5
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.
Vi får alle Den Hellige Ånd i oss når vi blir kristne, men ikke alle har opplevd Han over seg.
Når det snakkes om frukt (Gal 5:22), så handler det om ånden i oss, men når det er snakk om gavene (1 Kor 12), så er det Ånden over oss. Da Jesus ble døpt i elven Jordan, kom Den Hellige Ånd over ham, salvet ham og gav ham kraft til tjeneste. Men Den Hellige Ånd var i ham fra han ble født.
Guds Ånd var i ham og virket fram frukt som kjærlighet, glede og fred, men han opererte ikke i de overnaturlige gavene før etter at Den Hellige Ånd hadde kommet over ham.
Det som kjennetegner at du er blitt døpt i Den Hellige Ånd (Ånden over deg) er: En ny og større frimodighet og kraft til tjenesten, og at du har fått ett nytt språk; tungetalen.
Dere skal få kraft
■Dåpen i Den Hellige Ånd er en kraftutrustning!
Apg 1:8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Noe skjedde med disiplene på pinsefestens dag! Før denne dagen ser vi hvor feige, redde og svake disiplene var. De rømte da soldatene kom for å hente Jesus. Peter fulgte litt etter, men da han ble konfrontert med sitt kjennskap til Jesus, ble han feig og fornektet Jesus. Disiplene drev ikke noe utadrettet virksomhet etter at Jesus var død. De holdt seg skjult for myndighetene, for de var redde for at også de skulle bli henrettet. Vi ser også at Peter går, sammen med to andre disipler, tilbake til sitt gamle yrke som fisker. Disiplene var virkelig på defensiven, men på pinsedag skjer det noe, de får kraft! Peter, som noen uker tidligere fornektet at han kjente Jesus, står frimodig fram og forteller om den Jesus som de hadde korsfestet. At han lever og er Guds sønn og at det virkelig var Hans Ånd som ble utøst over dem da alle.
”Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet”. (Apg 2:36)
Det skjedde en stor forandring på pinsedagen. Det skjer alltid noe når Den Hellige Ånd kommer over deg!
Det skjedde også noe med meg da jeg ba om kraft fra Den Hellige Ånd. Før var jeg en veldig sjenert person, og det førte til at jeg ofte snakket veldig sent og med veldig lav stemme. Jeg følte jeg snakket så sent at jeg i nærradioen, hvor jeg jobbet, skrudde opp hastigheten på kassettspilleren, for at det jeg sa ikke skulle høres så tregt og kjedelig ut.
Da jeg skulle holde et av mine første vitnesbyrd i menigheten min, stod jeg med ansiktet ned i talerstolen, og flere personer fra salen ropte ut at jeg måtte snakke høyere. Denne opplevelsen var så frustrerende for meg at jeg bestemte meg for aldri mer å stå foran mange mennesker for å si noe igjen.
En annen gang var jeg med fengselsgruppen i menigheten min på fengselsbesøk. Vi ble satt på forskjellige bord, og meningen var at vi skulle snakke med de innsatte om Jesus. Når vi kom til fengselet ble jeg plassert alene med ca. 7-8 fanger rundt bordet. Jeg var som sagt veldig stille og sjenert av meg, og jeg sa ingen ting mens jeg satt der. Like før vi skulle slutte av, snur en av fangene seg til meg og sier til meg: “Hva gjør du her egentlig?” Etter å ha opplevd dette, og en del lignende opplevelser, trodde jeg virkelig at Gud ikke kunne bruke meg til noen ting. Men etter en opplevelse jeg hadde med Den Hellige Ånd i 1989, har jeg forandret mitt syn på meg selv og hva Den Hellige Ånd kan gjøre gjennom meg. Etter dette har jeg blant annet stått foran flere hundre mennesker i Ukraina og Russland og sagt fram mitt vitnesbyrd, jeg har også undervist og talt. Jeg har også ledet to team til Hviterussland, og ett til Thailand og i Norge, undervist på DTS (bibelskole) og i menigheter. I 1989 hadde jeg aldri trodd at dette var mulig, men Gud har gitt meg kraft og en frimodighet som jeg ikke hadde før.
Et annet eksempel jeg har, om hvordan Den Hellige Ånd kan skape forandring i mennesker, er fra ett to ukers evangeliseringsteam jeg var med på i Oslo sommeren 1995. Ei jente som var veldig sjenert ble døpt i Den Hellige Ånd, og det skapte en stor forandring i henne.
Vi var 50 personer på dette teamet, og den første dagen skulle hver enkelt av oss gå fram til en mikrofon og presentere oss selv. Denne jenta ville ikke bruke mikrofon og sa ganske stille og sjenert: “Dette er det verste jeg vet.”
Under den første uka ble mange av oss berørt av Den Hellige Ånd, og spesielt denne jenta.
Den siste dagen vi hadde gatemøte stod hun frimodig fram og holdt et sterkt vitnesbyrd i en mikrofon midt på Karl Johanns gate i Oslo med ca 100-200 ”ikkekristne” som hørte på. Det var ganske tydelig for alle at hun hadde opplevd å bli døpt med kraft fra Gud.
Noen kan oppleve å være redd for Den Hellige Ånd, men Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt eller motløshet!
2 Tim 1:7
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
I noen engelske oversettelser står det at Gud ikke har gitt oss en ånd som vi må frykte, men en krafts og kjærlighets og sindighets (selvkontrolls) ånd.
For det første er Den Hellige Ånd ikke noe å frykte for! Grunnen til at han kom var at vi skulle oppleve kraft. Den kjærlighet som han har hjelpe oss til å tenke riktig, slik at vi kan ha kontroll over oss selv. Å ha selvkontroll betyr at vi kan herske over synden og ikke omvendt. Å leve et seirende liv er også noe Den Hellige Ånd gir oss kraft til.
Hvordan tar jeg i mot dåpen i Den Hellige Ånd?
■Gjennom at du ber om det. Dette er noe du må ønske:
Luk 11:13
Gud gir Den Hellige Ånd til den som ber ham.
Apg 4:31
Da de hadde bedt skalv stedet…..Og de ble atter fylt av ånden
■Gjennom å høre Guds ord forkynt, og ta i mot det:
Apg 10:43-44 og Gal 3:2.
…..falt Den Hellige Ånd på alle som hørt ordet.
■Gjennom håndspåleggelse:
Apg 8:14-1
Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd……Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse.
Apg 19:6.
Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem.
En personlig opplevelse av Den Hellige Ånd:
Jeg opplevde dåpen i Den Hellige Ånd da jeg var 20 år. Personlig tror jeg at jeg fikk Den Hellige Ånd over meg i forskjellige situasjoner når jeg trengte ham før dette. Men på en sommerleir i 1989 var det første gang jeg konkret ba om å bli døpt i Den Hellige Ånd, og denne opplevelsen forandret hele kristenlivet mitt. Jeg var en frustrert kristen på dette tidspunktet, og hadde liten tro på at Gud kunne bruke meg; jeg var en feig og kraftløs kristen. Da jeg var på denne sommerleiren var min frustrasjon veldig stor, jeg ønsket å bli brukt av Gud, men jeg følte meg så svak og liten. Jeg gikk en tur alene i en skog like ved leiren og ropte ut min frustrasjon til Gud, og ba om mer kraft i mitt liv. På et møte denne kvelden opplevde jeg at Gud besvarte min bønn på en måte som jeg ikke hadde forventet, for ved en tilfeldighet ble jeg stående i forbønnskøen på dette møtet og det skulle bety en forandring på mye.
Jeg kom litt sent på dette møtet fordi jeg egentlig ikke hadde lyst til å gå dit denne kvelden, og derfor var den eneste plassen jeg fant ledig på første rad, der de som sang i leirkoret satt. Da predikanten var ferdig med å tale, gikk leirkoret opp på plattformen og jeg ble dermed sittende alene igjen på første rad. Så ble det innbudt til forbønn. Det var mange personer som kom fram denne kvelden, og det ble liten plass helt fremme, derfor fjernet de den første raden med stoler. Plutselig, uten at jeg var klar over det, stod jeg midt i forbønnskøen. Da kom det en forbeder bort til meg å spurte meg hva mitt behov var. Jeg måtte jo si ett eller annet, så jeg sa noe som virkelig lå meg på hjertet: “Jeg ønsker å bli døpt i Den Hellige Ånd”. Og det var akkurat det som hendte.
Det gikk faktisk noen måneder før det gikk opp for meg at jeg virkelig hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd denne kvelden, for jeg opplevde ikke så mye da vedkommende ba for meg. Det eneste jeg merket var at jeg fikk en glede som jeg ikke hadde hatt før. Grunnen til at jeg skjønte at jeg hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd, var at jeg opplevde en frimodighet og kraft jeg ikke hadde hatt tidligere. Noe som de i menigheten min hjemme la veldig godt merke til. Jeg fikk også en veldig tørst etter Guds ord og til å be.
Tungetale
Tungetalen er ikke dåpen i Den Hellige Ånd, men den er en bekreftelse på den.
Da jeg ble døpt i Den Hellige Ånd, fikk jeg ikke tungetale med en gang, dette var noe som kom gradvis og som utviklet seg mer og mer etter hvert som jeg brukte det i bønnelivet mitt.
Det som kjennetegnet disiplene da de ble døpt på pinsedag var ikke først og fremst tungene, men deres nye og store frimodighet; de hadde fått kraft. Det var akkurat det jeg opplevde også; jeg fikk en ny kraft i mitt kristenliv.
Jeg tror at du kan være åndsdøpt og likevel ikke tale i tunger, men jeg tror også at alle som har blitt åndsdøpt har tungetale. Det kan være flere grunner til at du ikke har opplevd tungetalen. Den vanligste årsaken er: Du får noen merkelige ord, men du avviser ordene som tanker som kommer fra deg selv, og du våger ikke å bruke dem; eller du synes det virker litt skremmende å tale i tunger. En annen årsak kan være at du ikke har hørt undervisning om tungetale, eller du har hørt undervisning som sier at tungetale bare var noe som hendte på pinsedag, og var for den tiden; at det ikke skjer i dag. Det kan også hende at du ikke helt forstår hvorfor man skal tale i tunger. Ja, hva er egentlig vitsen med å tale i tunger?
1 Kor 14:4
Den som taler med tunger, oppbygger seg selv…. han taler hemmeligheter i Ånden.
Da jeg opplevde å få tungene var de til en veldig stor hjelp for mitt bønneliv. Når jeg taler i tunger blir jeg veldig oppbygd av det, og hvis jeg går tom for ord og ikke vet hva jeg skal be om, går jeg over til tungene. Jeg merker at Ånden kommer meg til hjelp.
Rom 8:26
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.
Det å få tungetale kan oppleves på forskjellige måter. Noen får en veldig opplevelse når de blir døpt i Den Hellige Ånd, og de får tungene med en gang, mens andre opplever det mer gradvis, slik jeg gjorde det. Ei jente jeg var på team med i utlandet, fikk utløst tungetale på en litt spesiell måte, men veldig Bibelsk: Mens hun ba for en dame slapp hun opp for ord og visste ikke hva mer hun skulle be om, så hun fortsatte å be med noen ord som hun fikk. Det viste seg at hun talte i tunger på et språk som den hun ba for skjønte, men som hun selv ikke skjønte. Hun velsignet den hun ba for på hennes eget språk. Dette lignet på det disiplene opplevde på pinsedag.
Jeg kan også ta et annet eksempel som jeg opplevde på en misjonstur til Tsjekkia (eller Tsjekkoslovakia som det het på den tiden). Dette var like etter at jernteppet falt, og vi kom til en landsby der evangeliet ikke var blitt forkynt på noen tiår. Vi hadde et møte for ca 100 skoleungdommer en kveld. På ettermøtet kom mange fram og opplevde Gud på en sterk måte. En av jentene kom senere fram og vitnet om noe hun hadde opplevd under forbønnen; hun forklarte at hun plutselig ikke kunne snakke sitt eget språk lengre , men hun fikk kun noen merkelige ord. Hun skjønte ikke helt hva dette var, for hun hadde ikke opplevd eller hørt noe om dette før. Hun ble faktisk frelst, døpt i Den Hellige Ånd og opplevde tungene på samme tid.
Det er tre forskjellige former for tungetale.
■Tungetale til egen bruk. Det er den type tungetale som jeg har nevnt ovenfor, der du taler hemmeligheter med Gud og på et ikke-jordisk språk. Denne type tungetale er for egen oppbyggelse.
1 Kor 14:2 og 4
For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.
■Tungetale for menigheten. Denne type tungetale skal tydes, og er en av de ni nådegavene i 1 Kor 12. Tydningen er for hele menigheten eller enkeltpersoner.
1 Kor 12:10
En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
■Tungetale for de vantro. Det er den type tungetale vi ser på pinsedag. Det er på et menneskelig språk som ikke er kjent for deg, men for noen som hører deg.
Kor 14:22
Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro.
Argumenter mot tungetale
Når vi leser i kapittel fjorten i det første Korinterbrevet kan det virke som om Paulus nesten er litt imot tungetale.
1Kor 14:6
6 Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger – hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære?
Det som er viktig å få med seg, er at Paulus her snakker om bruken av tungene i menigheten. Sannsynligvis var det et problem i den første menighet at alle gikk rundt og talte i tunger til enhver tid. Paulus prøver i dette kapittelet å sette ting på plass og få litt orden på bruken av nådegavene. Problemet i den første menighet var ikke at nådegavene ikke fungerte, men at medlemmene opererte i dem omtrent hele tiden. Derfor sier også Paulus at i et møte skal maksimum tre komme med tunger og tydning, og kun to til tre personer profetere. Dette kapittelet sier egentlig ikke så mye om tungetale til egen oppbyggelse, men du kan også lese ut fra disse versene at Paulus brukte det veldig mye.
1Kor 14:18
18 Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle.
19 Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.
Hva med å bruke tungetale til egen oppbyggelse i menigheten?
Poenget til Paulus er som følger: Om vi bare bruker tunger hele tiden, vil ingen få noe særlig ut av det, spesielt ikke hvis det kommer inn personer som ikke er frelst eller er helt fremmede for det.
1 Kor 14:23
23 Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?
På et møte eller bønnemøte der alle er kjent med hva tungetale er, tror jeg at det er helt greit å bruke tungene av og til når vi ber. Så det er ikke tungene Paulus skriver i mot, men han ønsker at vi skal bruke dem med visdom.
■Dere skal få kraft, dynamis (gresk for kraft), Det er sprengkraft i Den Hellige Ånd
Hei Helge, hyggelig å høre fra deg.
I gamle testamentet fikk de DHÅ over seg, men i ny testamentet så blir vi fylt av DHÅ etter at vi har fått DHÅ når vi blir kristne. Sagt på en annen måte, alle får DHÅ når vi blir kristne, men vi får påfyll av DHÅ senere i livet som kristne. Og det er helt rett at ikke alle kristne har opplevd å bli fyllt av DHÅ etter at de er blitt kristne.
Det er litt viktig å skille rett mellom å ha DHÅ over deg, DHÅ i deg og det å bli fylt av DHÅ. For det å ha DHÅ over deg er noe som er begrenset til GT.
Når det er snakk om gavene i 1.Kor 12 så er det snakk om DHÅ i oss som gir oss gaver så vi kan tjene i menigheten.
Du kan ikke sammenligne Jesu dåp og hvordan Han fikk DHÅ i forhold til oss. Jesus var og er i en særstilling og Hans dåp skjedde også før pinsedag. Vi må huske på at det er et skille før og etter pinsedag i forhold til DHÅ. Før pinsedag så kom DHÅ over mennesker, etter pinsedag så fyller DHÅ mennesker.
Dåpen i DHÅ (det som skjer når du blir en kristen) er at du får DHÅ. Åndsfylden derimot skjer opp til flere ganger senere i livet. Det som kjennetegner åndsfylden er at Åndens frukt blir synligere i livet ditt og i enkelte tilfeller også tungetale. Men tungetale er ikke alltid et bevis på åndsfylde.
Det er viktig å holde tunga rett i munnen når det gjelder akkurat dette, for det er veldig mange kristne som ikke har tungetale men som har mer åndens frukt enn mange som har tungetale. Bibelen er helt klar på at Åndens frukt og ikke tungetalen er et bevis på Åndsfylden. Men tungetale kan være en av mange nådegaver som senere kommer i livet etter åndsfylden, eller som kommer på samme tid som åndsfylden sammen med åndens frukt.
Åndsfylden er en kraftsutrustning, men åndsdåpen skjer når du blir kristen.
Den Hellige Ånd kom for at vi skulle få kraft, men Den Hellige Ånd kom også for å vise oss hva som er Jesu vilje for våre liv og peke på Jesus. Viktig å huske på hele DHÅ sin misjon.
Du kan få Åndsfylde både med og uten håndspåleggelse. Du må først og fremst ønske å bli fylt av DHÅ (husk at du har DHÅ i deg om du er en kristen, men du kan bli fylt på nytt og på nytt) også må du be om å bli fylt. Da vil du bli fylt enten ved en måte som viser seg med tungetaler, eller på en måte som du nesten ikke selv merker men du ser virkningene i hvordan åndens frukt vokser frem i deg over tid.
Husk på at apostlenes gjerninger beskriver ikke dogmatiske læresetninger. Den beskriver hva DHÅ gjorde i den første tiden. Paulus, Peter, Jakobs, Johannes sine brever er det nærmeste vi kommer dogmatiske læresetninger i ny testamentet. Når du sier at man må ha håndspåleggelse for å bli fylt av Den Hellige Ånd og begrunner det i apostlenes gjerninger, så begrunner du det i en del av bibelen som ikke beskriver dogmatiske læresetninger. Om vi skal bruke Apg som kilde for dogmatiske læresentinger, så må vi også ta stilling til alt annet i Apg og si at alt i Apg er normative dogmatikk for oss. Da må vi f.eks alltid døpe nyomvendte i vann ved en veg fordi den etiopiske hoffmannen ble døpt i et vann ved som lå ved siden av en veg. Ser du hvor ulogisk det er å bruke Apg. som kilde for dogmatiske læresetninger slik du gjør når du sier vi må ha håndspåleggelse for å bli fylt av DHÅ?
Bekreftelsen på åndsfylden (det du kaller for åndsdåpen) er ikke tungetale. Tungetale finner vi innenfor psykratrien, vi finner det i okkulte bevegelser, vi finner det hos mormonerne (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige) og vi finner det i alternativ bevegelsene (new age). Så om du holder fast på at tungetale er bekreftelsen på åndsdåp / åndsfylde, så må du være villlig til å si at psykriatiske pasienter, mormonere, new agere, satanister også er døpt / fylt av DHÅ. Vi har ingenting i bibelen som bekrefter at noen som ikke er kristne kan bli fylt av DHÅ. Så bibelen taler selv i mot at tungetale er bekreftelse på dåp / fylde av DHÅ.
Om du leser T.B Barrats bøker, så vil du også der se at han også sa at tungetale ikke var bevis på åndsdåp. Barrat og Seymour (han som var lederen i Azusa Street hvor pinsevekkelsen startet) var begge to enige i at det ekte beviset på åndsdåp / åndsfylde er en større synlighet av åndens frukt.
Ellers så er det sterkt å lese om hvordan du er blitt møtt av Gud. Gud er god.
Hører gjerne fra deg igjen.