Rasisme

Han var ikke helt som alle andre i den lille landsbyen han bodde i, men han hadde en ting til felles med de fleste i denne landsbyen, han var en kristen.

Egentlig kunne han ikke si den eksakte grunnen til at han hadde valgt å flytte til akkurat denne landsbyen, fordi han var fullt klar over at akkurat her ville han være den første av sitt slag. Men det var noe i han som hadde trukket han hit, nesten litt mot sin vilje, men alikavel i samarbeid med sin egen vilje. Fordi om han skulle være ærlig med seg selv, så hadde han faktisk blitt litt glad i denne lille landsbyen.

Han flyttet inn på en mandag, så uken gikk med til å bli kjent med naboene og pakke ut. Det var trivelige folk han traff, og fort oppdaget han at han hadde begynt å få venner. Allerede på onsdagen i den første uken hadde han blitt bedt til kaffe hos en av naboene. Eneste problemet hans var at han foreløpig ikke hadde truffet noen kristne.

Da søndagen kom, så bestemte han seg for å gå til den lokale kirken. Det var kun en menighet der, han var ikke helt sikker på hvilket trossamfunn, men det var et kors på taket og det var nok for han. Skulle det vise seg at de var jehovas vitner eller mormonere, så kunne han altid ta bilen og kjøre til nabo bygda. Men han hadde lyst til å utforske sin lokale kirke.

Rett innenfor inngangsdøren til kirken sto det et bord med en del brosjyrer. Her fant han bl.a en brosjyre om hva denne menigheten trodde på. Han slo seg fort til ro med at de var ikke jehovas vitner eller mormonere, men en ekte kristen evangelisk kirke.

Det første som slo han når han kom inn i kirkerommet var at det var blitt vakkert innredet. Men det neste som slo han var at han var den eneste fargete personen i hele menigheten. Alle andre mennesker i den menigheten var hvite. Men han var klar over at han var blant brødre og søstre i troen, så han regnet ikke med at det skulle bli et problem.

Han hadde funnet seg en plass helt bakerst alene på en benk fordi han ville bruke dette møtet til å lære litt mere om menigheten. Men da de kom til nattverden, og han hadde reist seg for å gå frem, så var det at han skjønte at dette ikke var en kristen kirke alikavel.

To rader fremfor han reiste det seg en dresskledt mann. Med en myndig bevegelse og en tone i stemmen som bar bud om at han virkelig mente det han sa, gav han beskjed om at den fargete mannen måtte sette seg ned. ” Slike som du er ikke velkommen til nattverdsbordet “.

Ville du som leser dette sagt at denne oppdiktete fortellingen var en fortelling om en kristen kirke ? Mener du det er rett å nekte noen adgang til nattverdsbordet og nekte å dele gudstjeneste fellesskap med andre pg.a rase eller kjønn ?

Kolosserbrevet 3:11 forteller oss at alle som er kristne er ett, uavhengig av rase eller kjønn. Så denne menigheten i denne oppdiktete fortellingen begikk en ubibelsk ikke-kristen handling når de nektet å dele fellesskap med en farget mann. Det eneste som gir oss rett til å nekte adgang til nattverdsbordet, eller nekte å dele nattverd men noen, er når mennesker velger bevisst å leve i synd eller oppfordre til synd. Som eksempelvis, prester som vet at 1.Kor fordømmer homofilt samliv som synd, eller vanlige kristne som vet at 1.Kor fordømmer homofilt samliv som synd, men som alikavel oppfordrer til homofilt samliv eller lever i homofilt samliv har vi kristne rett til å nekte adgang til nattverdsbordet og nekte å dele nattverd med.

Men legg merke til en viktig ting: Vi har ikke rett til å nekte å dele gudstjeneste fellesskap med en som lever i homofilt samliv eller oppfordrer til det eller andre synder.

Derfor kan vi konkludere med at kristne har ikke rett til å være fordomsfulle og rasistiske. Utenom det ene unntaket med nattverden, så skal vi ønske velkommen alle mennesker i vårt gudstjenestefellesskap uavhengig av rase eller kjønn.

Vi vet også utifra dette at rasisme blant ufrelste mennesker er en synd, fordi ingen mennesker har rett til å dømme et annet menneske. Men den som er rasist gjør nettopp det, han dømmer et annet menneske.

Derfor er det en tragedie å oppleve rasistiske holdninger blant ufrelste, men det er en like stor, om ikke en større tragedie å oppleve rasisme blant kristne.

Glem ALDRI at i Kristus er vi alle ett, uavhengig av rase og kjønn. Det eneste som stenger oss ute fra dette fellesskapet er å velge å leve i synd eller å oppfordre til å leve i synd.