Vår Far vil beskytte sin barn.

Evangeliene og salmene forteller oss at den som stoler på Herren Jesus Kristus, vil aldri bli skuffet fordi Han vil altid være med sine barn. Men det krever også av oss at vi er villige til å ydmyke oss å si at “du Herre vet bedre enn meg, vis meg derfor hva jeg må gjøre”. Og dette siste er ikke altid så enkelt.

Personlig så fikk jeg erfare hvor viktig det er å stole på Herren for litt over en uke siden. Når jeg er ute og kjører bil over lengre strekninger ( ja jeg vet jeg burde si at jeg gjør dette jeg nå skal fortelle om når det gjelder kortere strekninger også , og jeg skal begynne med det etter dette jeg opplevde ) så ber jeg altid Herren vise meg farer, ting som jeg må være ekstra obs på, når tid jeg må bremse og når tid jeg må stoppe.

For litt over en uke siden, så kjørte jeg mellom Vestre Jakobselv og kautokeino i Finnmark fylke. Jeg hadde begynt dagen med å be til Herren om å bli ledet når jeg kjørte på turen, så jeg ar trygg og oppmerksom på Herrens stemme.

Etter ca.1 time på vegen, så kommer jeg til en sving og blir oppmerksom på et 70 skilt som varslet om at fartsgrensen der var bare 70 km/t. Jeg så etter om det var et lignende skilt på motsatt side av vegen (som ville betydd at sonen for 70 km/t begynte der, eller at jeg var allerede inne i sonen ), og jeg fikk se til min forskrekkelse at det sto ikke noe skilt på andre siden av vegen. Jeg antok derfor at jeg hadde kjørt i 80 km/t i 70 sone og bremset kraftig opp. Når jeg kjørte forbi der 70 skiltet sto, så oppdaget jeg til min forskrekkelse at der var det ikke noe 70 skilt, bare et trekant skilt som varslet om svinger. Men jeg hadde sett så helt klart at der sto det et 70 skilt , og etter å ha bedt om Herrens ledelse for turen, så tok jeg dette å være et tegn ifra Herren. Jeg holdt derfor 70 km/t de nest 10 minuttene i påvente av hva som kunne skje ekstra oppmerksom.

Etter ca.5 minutter, så kommer jeg til en sving og møter en rød pick up toyota som var kraftig overlastet og kjører i motsatt kjørebane. Alt det som jeg nå skal fortelle om skjer i løpet av sekunder:

Den røde bilen begynner sakte å skjene over i min kjørebane. Først tenker jeg at han kutter svingen og ligger bare litt for langt ute mot midt stripen og at jeg skal ha plass til å passere han på siden i min kjørebane. Men så er plutselig hele den røde bilen over i min kjørebane og kommer rett mot meg. Jeg kan enda huske synet av bilen som kommer rett mot meg, og den lille smale stripen med asfalt som var igjen i min kjørebane for meg å kjøre på som ikke en gang var bred nok til at et menneske kunne stått der.

Jeg rekker å tenke ” Dette går ikke bra “, blinke to ganger med lysene til han og forberede meg på sammenstøtet med de påfølgende konsekvenser . Jeg kjørte en bil med et meget lite panser, og han kjørte en bil med et meget langt panser, så om det hadde blitt sammenstøt så ville jeg neppe sittet her i dag.

Etter å ha blinket to ganger med lysene til han, så ser jeg hvordan panikken lyser i øynene til sjåføren i den røde bilen, og på en eller annen måte så klarer han å få vrengt bilen sin inn i sin kjørebane igjen bare sekunder før det smalt.

Jeg sier ” på en eller annen måte”, men jeg må jo innrømme at det var utelukkende Herrens nåde som gjorde at Herren flyttet den bilen inn igjen i sin egen kjørebane.

Etter å ha stoppet bilen og pustet ut mens adrenalinet sakte forrsvant fra ben og armer, så fortsatte jeg turen i trygg forvisshet om å være et Guds barn med en mektig Far.

Denne opplevelsen beviser hvor viktig bønn er, Gud handler på bønn, men det må være bønn i tro om at Han vl svare fordi vi vet i bibelen at det vi ber om er Hans vilje.

Men denne opplevelsen viser også hvor ubeskyttett du er du som ikke er et Guds barn. Det viser at du vandrer rundt i denne verdenen uten din Fars beskyttelse, fordi du har selv valgt å leve i synd og ulydighet. Tør du virkelig sette deg bak rattet i bilen, på flyet, på toget, i bussen, trikken, drosjen uten å være et Guds barn ? Tør du virkelig leve uten å være et Guds barn ? Tør du virkelig leve i denne verdenen uten å ha Guds beskyttelse, og tilgang på å be om den ???? Jeg skjønner ikke at du tør, du har nå lest min historie. Jeg er et Guds barn, og jeg kan leve hver dag i trygghet om at når jeg ber om beskyttelse fra min Far, og stoler på at Han vil gi meg det, så får jeg det fordi jeg vet det er Hans vilhe for mitt liv.

Så hvordan tør du ikke være et Guds barn ???