Hva er konsekvensene av å si at det står i de 10 bud at kristne må overholde sabbaten ?
La oss f.eks si at en kristen valgte å tro på 9 av 10 bud og valgte bort budet om at du ikke skal lyve. Denne kristne lever sitt kristen liv i tro på at han er frelst av nåde, men frelst av nåde til et godt liv i tråd med Guds vilje uttrykt i de 9 bud. Men denne kristne som har valgt bort budet om at man ikke skal lyve, lever også et liv hvor han forteller daglig løgner og ser ikke noe problem med dette. Iflg.1.Johannes 3 så vil denne kristne ikke være et ekte Guds barn siden han bevisst velger å lyve og dermed bevisst velger å leve i synd.
En god del kristne ( bl.a adventistene ) forkynner at sabbaten er en del av de 10 bud, men at vi er frelst av nåde ved tro og ikke ved overholdelse av sabbat. Når da vi som ikke feirer sabbaten velger å tro på 10 av 10 bud, men vi ikke forstår sabbatsbudet som et sabbatsbud, men som et bud om et hviledag uavhengig av dag, så vil vi jo vi være syndere i adventistenes øyne siden vi ikke overholder hele Guds bud. Og da er ikke vi iflg.adventistene frelst vi som velger å feire søndagen.
Jeg er helt enig i at veldig få, ja kanskje ingen adventister vil si direkte at de som feirer søndagen ikke er frelst. Men når de forkynner at sabbaten er en del av Guds bud, og vi vet at synd er brudd mot Guds bud, og at Guds barn ikke kan synde, så blir jo dermed alle som ikke feirer sabbaten syndere og ikke et Guds barn siden vi da iflg.adventistene synder imot dette ene av Guds 10 bud. Så selv om få adventister vil stemple oss kristne som feirer søndagen som ufrelste, så er det dette som alikavel i praksis skjer når de forkynner sabbaten som ett av Guds 10 bud.
Men står det ikke i de 10 bud at sabbaten skal overholdes ?
Jo det står det, men det står også mange andre regler i gamle testamentet som vi vet har opphørt å eksistere som gyldige regler for oss kristne i dag. Som f.eks reglene og lovene om brennoffer og dødstraffer for homofile har opphørt og eksistere fordi Jesus var det endelige offeret og fordi Jesus sa “vis barmhjertighet “.
Så hva da med sabbaten ?
Vi leser i mosebøkene hvordan sabbaten, omskjærelsen og mat foreskrifter er tre paktstegn som blir gitt til Israel. Legg merke til det som står her, disse blir gitt til Israel i en tid hvor Gud var kun Israels Gud. Hedningene hadde enda ikke fått del i Guds herlighet og nåde fordi de iflg.jødisk religion avviste Guds pakt i sin tid. Så kommer Jesus og da blir Guds herlighet og nåde tilgjengelig for alle som vil tro, uavhengig av hvor de kommer fra inkl.hedningene.
På denne tiden så er det enkelte jøder som er komt til tro på Jesus som Messias, som begynner å kreve at hedninger som kommer til den samme troen må bli jøder ved å overholde sabbaten, omskjærelsen og mat forskriftene. De tenkte på følgende måte: Gud som er åpenbart i Jesus, er Israels Gud. Dermed må hedninger bli som oss for å få del i Guds nåde vist oss av Israels Gud, og for å bli som oss så må de feire sabbat, omskjæres og spise kun den maten som vi spiser etter reglene gitt til oss fra Gud.
Paulus sier til dette at det å bli en kristen, er utelukkende basert på tro på Jesus som Herre, frelser og Guds sønn. Sabbat, omskjærelse og matforskrifter tilhører jødene, ikke hedningene. Så et gjennomgående tema i Paulus sine brever er følgende: Hedninger og jøder som tror på Jesus er 100% like innenfor Gud, og hedninger må ikke bli jøder for å bli rettferdiggjort av Gud. Derfor må ikke hedninger overholde sabbat, omskjæres eller overholde matforskriftene.
Vi leser i Apg.at dette som Paulus forkynte, ble godkjent av apostlen Peter i Jerusalem.
Legg merke til det som sto ovenfor her: Paulus sin forkynnelse om at sabbat, omskjærelse og matforskrifter ikke skulle overholdes av hedninger, ble godtatt av de apostlene som hadde levd sammen med Jesus.
Vi finner dette igjen i Rom 14:6 hvor Paulus forteller oss at den som vil feire sabbat er fri til å gjøre det, den som ikke vil er fri til å ikke feire. Men infor Gud er vi like i troen på Jesus, enten vi er jøde eller hedning. Og vi har ikke lov til å dømme hverandre for de dagene vi velger å feire.
Derfor blir det så uforståelig at adventistene dømmer oss kristne som feirer søndagen som å være ufrelste, for som vi har sett, når de sier at sabbaten er en del av de 10 bud, så sier de at alle som ikke feirer sabbaten synder bevisst. Og da sier de samtidig at alle som ikke feirer sabbaten ikke er et Guds barn fordi et Guds barn kan jo ikke synde bevisst.
Men hva skal vi ferie da ? Sabbat ? Søndag ?
Du skal feire den dagen som du vil feire. Vil du markere Lørdag som Herrens dag, så gjør det. Vil du markere Søndag som Herrens dag, så gjør det. Men døm ikke den som markerer lørdagen og døm ikke den som markerer søndagen. Fordi i Herren, så er vi ett i troen på Jesus som Herre, Guds sønn og frelser, enten vi markerer søndag eller lørdag.
Arkivert under: Kristenliv | Tagged: adventist, adventist samfunnet, dømme, Guds 10 bud, hviledag, Jesus Kristus, kristne på Søndager, lov, Paulus, sabbat, Søndag, ufrelste, ufrelste kristne
Eh, jeg har lest innleggene dine i “Bladet Tromsø” og mange av dem er riktig gode. Men det bildet du presenterer her er jo kun delvis riktig. For det første er vi alle syndere. Når Johannes sier i sitt første brev at hver den som blir i ham ikke synder så kan ikke det bety at man blir syndfrie i det øyeblikket man kommer til tro. Den synd som snakkes om her er den synd som er direkte opprør mot Gud, lovløshet. Ellers ville jo ingen av oss være Guds barn for vi synder jo alle. Og det kan jo ikke være sånn at vi sluttet å være Guds barn i de situasjonene hvor vi faller. Når adventistene hevder at sabbaten er like gjeldene som de andre 10 bud, så ja, de sier selvfølgelig at de som ikke holder sabbaten synder. Men det er stor forskjell den synd som man gjør i uvitenhet sammenlignet med om man var overbevist om sabbaten og valgte i opprør å ikke holde den. Hvis adventistene begynte å forkynne at begjær er ett av de 10 bud, så ville da ifølge din egen logikk alle de som begjærer en gang i sin svakhet være ufrelst?
Dessuten blir fokuset på sabbaten helt feil her. Sabbaten er ikke en lov som er gitt for å begrense mennesket. Det er en gave om hvile og kraft, og om en spesiell velsignelse og tilstedeværelse av Gud på en dag han inviterer oss å komme sammen. Høytidene (Joh 5:1; 6:4; 7:2) ble gitt til jødene. Men sabbaten (mark 2:27, 28) ble gitt til menneskeheten (Den ble jo tross alt innstiftet ved skapelsen 1500 år før jødene). Jesus hvilte sabbat etter at han fullførte skaperverket (1 mos 2:1-3) og han hvilte sabbat etter at han fullførte frelsesverket (Luk 23:53-24:3). Du sier at det er det samme hvilken dag man holder. Selvfølgelig ser Gud på hjertene til mennesker og i hans øyne betyr det like mye at en søndagsholder med et hjerte vendt mot Gud uten å vite om sabbaten enn om en adventist holdt sabbaten. Man blir dømt etter det lys man har og etter den kjærlighet til Gud og mennesker som bor i hjertet. Men når det står at Gud hvilte på den sjuende dagen og helliget den sjuende dagen, så kan ikke jeg se at det blir akkurat det samme hvilken dag man holder. Jeg tror at alle de med sann tro på Jesus kommer til himmelen selv om de holder søndag. Men skjuler ikke det faktum at det var en dag Gud mente vi skulle holde. Og jeg tror det vil være en enorm velsignelse for et menneske og sette av samme dag som Gud og hvile sammen med ham på denne ene hellige dag i uka. Sermonilover og slikt ble oppfylt på korset, derfor er de opphevet. Men hvordan skal det faktum at skaperen av verden (inkl sabbaten) dør på korset gjøre at sabbaten blir opphevet? Hvis mennesket trengte en slik at før korset, trenger de den mindre etterpå? Er vi da i løpet av et sekund i år 31 blitt forandret slik at vi ikke har dette hvilebehovet? Det er klart at seremonier og lover som peker mot jesus ble opphevet. De ble gitt til jødene gjennom moses for å peke frem mot vår frelser. Men sabbaten den ble gitt til allerede til Adam og Eva. Og jeg tror den er gjeldene som en evig lov, sammen med de 9 andre. Hvis sabbaten skulle være en av de lovene som ble opphevet på korset, ja da er det også naturlig at de andre 9 også skulle oppheves, de står jo på samme stentavler. ER det da fritt frem å drepe og drive hor? Nei jeg tror at sabbaten er en ordning som Gud skapte for mennesket for at mennesket trengte det, og derfor tror jeg også sabbaten er en evig forordning. Derfor gleder jeg meg allerede nå til sabbaten på fredagskveld da jeg kan legge hverdagen fra meg å komme fremfor min skaper med et ydmykt og angrende hjerte og ta imot den velsignelsen, hvilen og kraften han ønsker å gi meg den dagen. Også gleder jeg meg til å feire sabbat med Jesus gjennom hele evigheten. (Jes 66:22, 23) Men da ansikt til ansikt. Pris Gud for hans frelse ved nåden, som er helt ufortjent av våre gjerninger. Pris Gud for at han vil skrive sin lov i våre hjerter og skape oss om slik at vi allerede her vi er nå på jorda kan bli et steg mer lik ham dag for dag ettersom han gjenoppretter sitt bilde i oss i SIN kraft. Pris Gud for at han kommer snart igjen! Stå på Ørn Myhre og hold oppe fakkelen i denne mørke og døende verden! Må Gud velsigne deg!
Hei Anders, hyggelig å høre fra deg.
Husk at 2.Kor.5:17 sier at den som er i Kristus er en ny skapning hvor det gamle er forbi. Når vi var syndere før vi ble frelst, så kan vi ikke da være syndere etter vi er frelst om 2.Kor.5:17 er riktig.
Men å si at vi ikke er syndere etter vi er frelst er ikke det samme som å si at vi er syndfrie. Men om vi er syndfrie, men ikke syndere, så blir den synden vi gjør noe vi ikke i utgangspunktet ønsker å gjøre. Men selv om vi ikke ønsker å gjøre det, så gjør vi av og til feil som vi trenger tilgivelse for slik også 1.Johannes brev klart forteller oss.
Så jeg tror vi kanskje egentlig er enige i at den synd som Johannes snakker om som Guds barn ikke gjør er den bevisste synd som man gjør med vitende og vilje.
Om du også leser det første avsnittet i det jeg skriver, så ser du at den synd som et Guds barn ikke kan gjøre er den bevisste synd som man gjør med vitende og med vilje.
Helt enig, vi slutter ikke å være Guds barn når vi faller Men når vi faller, så gjør vi noe vi i utgangspunktet ikke ønsker å gjøre. Hadde vi derimot feks fortalt løgn og ikke sett noe problem med å lyve og derfor bestemt oss for daglig å lyve fremfor å fortelle sannheten, så blir det ikke lengre å falle i synd men en bevisst handling som et Guds barn ikke skal være istand til å gjennomføre.
Når sabbaten er gitt til Israel og ikke til hedningene, hvordan kan da en hedning (husk vi er hedninger sett i forhold til Israel) synde om han bevisst velger ikke å holde sabbaten?
Ja sabbaten som et hviledagsprinsipp er gitt til menneskene, helt enig der. Men den bestemmelsen at sabbaten SKAL overholdes fra fredag kveld til lørdag kveld for å være en ekte sabbat er kun gitt til jødene. Vi som er hedninger står derfor fritt til å velge å feire sabbaten (eller som noen vil si, Herrens dag) på den dagen i uken som passer for oss hvor vi kan møte andre troende å ha fellesskap med de.
Ja sabbaten som et hviledagsprinsipp ble innstiftet ved skapelsen, helt enig der. Men legg merke til at i konfrontasjoner mellom Jesus og mennesker som søkte å følge Han, eller mellom Paulus og mennesker som han lærte, så nevnes kun de moralske budene som forpliktende og ikke en eneste gang nevnes et bud om at vi må overholde sabbaten på en bestemt dag. Da har ikke vi rett til å kreve at andre skal overholde hviledagsprinsippet på en bestemt dag når ikke Jesus og Paulus krevde det av noen.
Jesus var jøde, så det er helt naturlig at Jesus holdt hviledagsprinsippet på den jødiske sabbatsdagen. Men Jesus krevde aldri av noen andre at de måtte feire hviledagsprinsippet på den jødiske sabbatsdagen.
Om Gud ser til hjertene på den som holder hviledagsprinsippet på en Søndag, og til hjertene til den som holder det etter den jødiske sabbaten, så må det jo være det samme for Gud hvilken dag vi holder hviledagen på.
Er Søndagen en mindre hellig dag å hvile på?
Hvordan kan vi bestemme at søndagen er en mindre hellig dag å hvile på når Gud ikke krever at vi skal hvile fredag kveld til lørdag kveld?
Hviler ikke et menneske sammen med Gud selv om det hviler på en Søndag? Blir ikke det mennesket like mye velsignet som en som hviler på fredag kveld til lørdag kveld.?
Jeg tror ikke at hviledagsprinsippet er opphevet. Men vi kommer ikke utenom det at sabbaten på fredag kveld til lørdag kveld var en del av pakten mellom jødene og Gud, ikke mellom hedningene og Gud. Om du leser de noadittiske 8 bud som i jødedommen regnes for å være pakten mello Gud og hedningene, så kreves det ikke av hedningene at de skal hvile fredag kveld til lørdag kveld. Så når Gud ikke krevde dette av hedninger i gamle testamentet, hvorfor skal han da kreve det av oss i ny testamentelig tid?
Jeg tror absolutt vi skal ha en hviledag, men jeg vet at vi har ingen rett i bibelen til å kreve at den skal være akkurat fra fredag kveld til lørdag kveld. For det er som du selv sier, Gud ser til hjertene på den som holder hviledagen enten det er søndag eller annen dag. Og for Gud så er det viktigst at man holder det av hele sitt hjerte fordi man vil, ikke fordi man må holde den. Så hvordan kan man holde den av hele sitt hjerte om Gud krever at vi skal holde den på en bestemt dag og ikke gir oss lov til å bestemme hvilken dag selv?
Du sier at sabbaten er gjeldende som en evig lov, mener du da sabbaten slik den ble gitt til jødene? Eller mener du hviledagsprinsippet? Om du mener det første, mener du da at den som ikke holder sabbaten på den dagen ikke er i et rett forhold til Gud?
Herlig å høre at du blir velsignet av å holde hviledagen fredag kveld til lørdag kveld, det er virkelig godt.
Jeg tror vi kristne må være veldig på vakt så vi ikke faller i den fariseeriske fellen at vi i vår iver og vår kjærlighet til Gud pålegger andre mennesker bud, regler og krav vi ikke har dekning for i bibelen.
Jeg sier ikke at du er en fariseer, men jeg sier at vi (meg selv inkludert) må være veldig på vakt så vi ikke går i den fellen fordi det er en lett felle å gå i når man blir veldig engasjert i sitt forhold til Gud.
Takk for gode ord, må Herren rikelig velsigne deg også. Hører gjerne fra deg igjen.