Når mann og kvinne i et ekteskap velger å skille seg, så begår de en like stor synd som den som velger å leve i et homofilt samliv. Om en mann og en kvinne velger å bo sammen uten å være gift, så begår de en like stor synd som den som velger å leve i et homofilt samliv. Det er derfor trist å legge merke til hvor fort enkelte kristne menigheter og kirkesamfunn er til å tale imot homofilt samliv, for så å akseptere at forkynnere, eldste, pastoren og menighetsmedlemmer både skiller seg og bor sammen uten å være gift. Gud kan ikke velsigne en menighet som lever i synd, eller som tillater synd, slik så alt for mange menigheter gjør når de aksepterer skilsmisse og samboerskap.
Når Gud fører to mennesker sammen til ekteskap, så forteller Markus 10:9 oss at ingen mennesker har rett til å skille de to fra hverandre. Når det alikavel skjer, så er det en synd på lik linje med homofilt samliv.
Det er også Guds vilje at mann og kvinne skal leve sammen i ekteskap og ikke i samboerskap, Markus 10:5-8 forteller oss at mannen skal forlate sin far og sin mor og leve sammen med sin hustru. Ikke sammen med sin samboer. Når da mann og kvinne alikavel bor sammen i samboerskap, så er dette en synd på lik linje med homofilt samliv.
Den absolutt eneste gyldige årsaken for skilsmisse er iflg.bibelen fysisk vold. En kristen mann eller kvinne skal ikke være istand til å utøve fysisk vold. Når da dette alikavel skjer, så er ikke den som utøver denne fysiske volden lengre enn kristen. Da sier Gud gjennom apostlen Paulus i 1.Kor 7 at den kristne kan fritt skille seg fra sin ektemann / kone, uten at det blir en synd.
Om vi virkelig ønsker at Guds menighet skal bli slik Gud vil den skal bli. Så må vi tale like klart om samboerskap og skilsmisse som synd, som vi taler om homofilt samliv som synd.
Men hva om du selv, eller noen i din menighet har vært skilt eller lever som samboere. ?
1.Johannes brev forteller oss at Gud kan og Gud vil tilgi all synd som vi bekjenner for Han og omvender oss ifra. MEN legg merke til en ting, vi må omvende oss fra den. Det betyr ikke at vi kan skille oss, bekjenne, gifte oss på ny for så å skille oss igjen. Omvendelse betyr at vi forlater en synd for aldri å vende tilbake til den.
Det betyr i forbindelse med skilsmisse, at du må bekjenne din synd for Herren, ber Han om tilgivelse og lever ugift resten av ditt liv ( Markus 10:11-12 ) i tillit til at Den Hellige Ånd i oss gir oss selvkontroll nok til å klare det. Det betyr at om en mann og en kvinne har levd i samboerskap, så bekjenner de sin synd for Herren, ber Han om tilgivelse og lever ugift og seksuelt avholdende til de er sikre på om Gud vil de skal gifte seg, i tillit til at Den Hellige Ånd gir de selvkontroll nok til å klare å leve ugift og avholdende.
Men hva da med de som allerede har skilt seg, også giftet seg på nytt ? Ja de har begått egentlig to synder, de har skilt seg ( 1 synd ) og giftet seg på nytt ( 2 synd ). Når Gud ikke vil skilsmisse, så vil det ikke være noen løsning å skille seg i dette tilfellet. De må bare bekjenne sin synd, be om tilgivelse også leve resten av livet sammen som ektemann og kone. Gud vil og Gud kan tilgi også en slik synd.
Når vi vet dette, så ser vi også klart at ekteskapet er ikke noe vi skal gå inn i med lett hjerte. Bibelen forteller oss at vi skal vinne vår ektefelle i hellighet og ære, for på den måten vet vi om dette er Guds vilje at vi skal gifte oss. Det betyr å søke Herren aktivt i bibel og i bønn for å få vite om dette er din ektemann eller kone sendt deg fra Gud.
Så kan noen kanskje si ” men om jeg ikke giftet meg med den Gud ville, så kan jeg vel skille meg ? “. Svaret på det er nei, fordi skilsmisse er en synd. Ja du giftet deg kanskje med en annen enn den Gud hadde plukket ut for deg, men nå er du en gang gift og da er det din og din ektefelles oppgave å få dette til å fungere. Søk da Herren og be Han velsigne det ekteskapet dere har og hjelpe dere, Han vil garantert ikke svikte dere om dere aktivt og ærlig søker Han.
La oss inderlig håpe at vi får en kristenhet nå som taler like klart om samboerskap og skilsmisse som synd, som de taler om homofilt samliv. DA vil vi virkelig få se en forandret menighet her på jorden.
Arkivert under: Kristenliv, Seksualitet | Tagged: synd, homofilt samliv, samboerskap, skilsmisse, samliv, forandret menighet
Bør ikke Kirkens tradisjonelle syn på at samboerskap er synd forlates vi er jo tross alt i 2009?
Hei Kristin, hyggelig å høre fra deg.
Vil du at Gud skal bry seg om hvordan vi mennesker har det, eller vil du at Gud ikke skal bry seg om hvordan vi har det?
Når to mennesker av motsatt kjønn inngår ekteskap, så sverger de å elske hverandre og være trofast mot hverandre til døden skiller dem ad. Å gå fra hverandre når man er gift er mye mer komplisert enn å gå fra hverandre i et samboerskap. Ekteskap ivaretar derfor hver parts følelser på en bedre måte enn samboerskap. Ekteskap blir da mindre egoistisk enn samboerskap siden det ikke er så lett å forlate et ekteskap som et samboerskap.
Om du sier at du vil at Gud skal bry seg hvordan vi mennesker har det, så sier du det samme som bibelen når den beskriver hvem Gud er. Bibelen beskriver Gud som en Gud som er opptatt av at vi skal ha det bra, men når vi sårer hverandre så opprører det Gud.
Hvorfor skal vi forlate Guds syn på ekteskapet når vi vet at samboerskap egentlig er en egoistisk løsning for mennesker som ikke vil forplikte seg?
Hvorfor skal vi si ja til egoisme og nei til ekte forpliktende kjærlighet?
Hvorfor skal vi ikke holde fast på Guds syn på ekteskapet, når vi vet at det er faktisk det beste for oss mennesker siden det beskytter oss best mot å bli såret?
De fleste av oss kan være enig i at dagens samfunn har forlatt mange av Guds verdier. Men kan du helt ærlig si at samfunnet er blitt mindre egoistisk fordi vi har forlatt Guds verdier?
Se på f.eks utviklingen innenfor film industrien. TIlbake på 50 tallet så lagde de store populære kriminal og spion filmer hvor du aldri fikk se liket når noen var død. Mål dette opp mot alle de seriene som gikk på tv nå sist påske som hadde en nærstudie i hvordan et lik ser ut, hvordan mennesker lider når de dør og hvordan mennesker dreper andre mennesker. Vi har m.a.o sett en utvikling fra 50 tallet og til i dag hvor vi har forlatt mange av Guds verdier, men også en utvikling hvor vi har begynt å ha mord, menneskelig lidelser som underholdning.
Kan du da virkelig si at samfunnet er blitt bedre fordi vi har forlatt Guds verdier?
Når vi vet at samfunnet ikke er blitt bedre fordi vi har forlatt Guds verdier, hvordan kan da samfunnet bli bedre om vi også sier nei til Guds syn på ekteskapet?
Hører gjerne fra deg igjen.
Ang. samboerskap. Det eneste verset du refererer til (og, så vidt jeg kjenner til, man har å referere til på dette området er: “mannen skal forlate sin far og sin mor og leve sammen med sin hustru.”
Ut i fra det sier du at samboerskap er en synd Er ikke det et litt vagt grunnlag å utbasunere dettesynet på? Jeg bare spør:) Burde ikke Gud gitt oss litt klarere spilleregler om nettopp dette punktet om det var såå viktig? Er litt spent på hva du svarer og om du i det hele tatt er åpen for at noen kan være uenige med deg.
(håper du ser at det finnes ulike syn på dette, jeg mener ikke mitt syn, for jeg har ikke noen teologisk utdannelse). Dessuten er jeg tydeligvis verken Guds barn eller kvalifisert til himmelfart ettersom jeg har syndet opptil flere ganger i mitt liv….(???) Hva om jeg velger å leve et år i “forlovet samboerskap” før jeg gifter meg om et år istedenfor å ha et hastebryllup nå. Er det det samme som å dømme seg selv “nedenom og hjem” fordi man gjør det “med vilje”, og fordi du leser mellom linjene i bibelen at det er synd?
Håper du tar kommentaren min med godt humør, jeg prøver bare å vise ta ikke alt er så svart-hvitt som det kan se ut som når du (og mange andre) skriver og argumenterer.
P.S. Leser/Tolker du bibelen helt bokstavelig? Er det ikke mange ulike tolkninger av de ulike bibelversene? Er du helt pine sikker på at din tolkning/forståelse er den korrekte?
(bare spør av nysgjerrighet og for å forsøke å gjøre det litt vanskelig for deg)
God natt!
Hei Harry, hyggelig å høre fra deg.
Så lenge kommentaren din er saklig (slik din var) så tar jeg alt med godt humør og gir et saklig svar tilbake. Men..jeg kan ikke garantere deg at du vil like det svaret jeg gir, du kommenterer derfor ut i fra den forutsetningen at du takler å få et svar du kanskje er riv rav rapende uenig i.
Guds ord er aldri uklart og vagt, men menneskets kjærlighet til synd vil alltid forstyrre dets forståelse av et ellers krystallklart og lett forståelige Guds ord.
Se på det på denne måten: I Norge så har vi lover som regulerer hvor fort vi har lov til å kjøre. Men utrykningskjøretøy har lov til å bryte fartsgrensene. Så vidt meg bekjent, så er det ingen Norsk veg som har et skilt stående ved siden som forteller at utrykningskjøretøy har lov til å bryte fartsgrensene. Men selv om det skiltet ikke står der, så vet vi allikevel at utrykningskjøretøy har lov til det fordi det er naturlig å tenke at de må fort frem og at de får lov til det selv om de bryter fartsgrensene.
Om dine krav til Gud om å gilklare spilleregler om dette punktet ikke er pga din kjærlighet til synd, så må jo det bety at du krever at den Norske stat skal sette opp skilt ved alle Norske veger som forteller deg at utrykningskjøretøy har lov til å bryte fartsgrensene.
Om du ikke krever at den Norske stat skal gjøre dette, så beviser du at samme hva Gud sier, så vil ikke du høre og forstå fordi du elsker synd høyere.
Men la oss så si at du faktisk går med på å bruke ditt krav til Gud innenfor alle andre områder av livet, inkludert ovenfor den Norske stat.
Hvorfor skal Gud trenge å si noe mer enn det Han har sagt om ekteskapet for at vi skal forstå at samboerskap er synd?
Men nå har det seg slik at Gud har faktisk sagt flere ganger i bibelen at samboerskap er en synd. I 1.Kor 6:9 sier Gud at hor er en synd som gjør at du ikke kommer inn i himmelen. Så viktig er ekteskapet for Gud at Han faktisk stenger mennesker som lever som gifte, uten å være det, ute fra himmelen samme hva de tror på.
Så Gud har faktisk gitt oss helt klare spilleregler på dette punktet, fordi det er veldig viktig for Han. Men det er opp til deg om du er villig til å akseptere Hans spilleregler.
Selvfølgelig er jeg åpen for at mennesker kan være uenig med meg, les kommentarene i de forskjellige postene så får du bekreftelse på det. Spørsmålet er vel heller om de som skriver i kommentar feltet er åpen for at jeg kan være uenig med dem?
Ja jeg godtar uten problem at det er flere syn på dette. Men det er bare ett syn som er det riktige, og det er Guds syn som sier at alle som lever i hor (altså har sex utenfor ekteskapet) vil ikke komme inn i himmelen selv om de bekjenner seg selv som kristne.
Guds barn gjør også feil, så om du gjør feil du egentlig ikke vil gjøre og er en bekjennende kristen som har forstått at du trengte frelse og tilgivelse gjennom tillit til Jesus fordi du var en synder og derfor omvendte deg fra din synd, så er du et Guds barn.
Men om du bevisst gjør handlinger som du vet at Guds ord sier er galt, så er du ikke et Guds barn selv om du sier du tror på Jesus.
Om du velger å leve i ett år i ett “forlovet samboerskap”, så blir du utestengt fra himmelen om dere har sex mens dere lever sammen.
Om du velger å leve ett år i ett “forlovet samboerskap” og ikke har sex, så blir du utestengt fra himelen om du ikke omvender deg fra din synd og du ikke tror på hva Jesus har gjort for deg på korset.
Om du velger å leve ett år i ett “forlovet samboerskap” og ikke har sex, og du velger å leve et liv i tråd med de 10 bud mens du forstår at du må stole på at Jesus Guds Sønn har dødd for dine synder og lever i dag, så du kan få tilgivelse for dine tidligere synder, så blir du ikke utestengt fra himmelen.
Om du velger å leve ett år i ett “forlovet samboerskap” og ikke har sex og lever i tråd med de 10 bud, men du ikke stoler på at Jesus Guds Sønn har dødd for dine synder og lever i dag , så blir du utestengt fra himmelen.
Det er aldri tale om “lese mellom linjene i bibelen at noe er synd”, fordi Guds ord er alltid kystallklart. Men det spørs om man er villig til å forstå Guds ord eller om man elsker synd høyere enn rettferdighet og tilgivelse fra Gud.
Det er mange forståelser av bibelen, men det er bare en forståelse som er den rette. Den rette forståelsen er at hele Guds ord er Guds ord til oss i dag som forteller om hva Gud har gjort før i tiden, hva Han gjør nå, hvordan vi blir tilgitt av Gud gjennom Jesus, hvorfor vi trenger tilgivelse av Gud, hva Han skal gjøre i fremtiden og konsekvensene når vi ikke tar imot Hans tilgivelse.
Hører gjerne fra deg igjen.
Hei igjen. Vil bare gi deg cred for at du argumenterer godt og ser ut til å ha peiling på dette (også pluss i margen for å spre det glade nudskap på nettet). Jeg har ikke studert teologi i det hele tatt. Det nærmeste må vel være noe bibelleseplan og gudstjenester i DNK:P, så jeg føler ikke jeg har nok “ballast” å stille opp med til å være uenig med deg:P
Jeg skjønner dine argumenter, og jeg godtar dem og må si meg imponert og glad på dine vegne for at du klarer å se så klart på det, og ha sannheten klart for deg. Det er mulig jeg er for “vitenskapelig” til å kunne akseptere “din sannhet” ( misforstå meg rett her når jeg skriver din sannhet) eller kanskje jeg er blitt for glad i/vant med å leve i synd til å kunne se/følge denne sannheten, eller det kan være noe annet…
Uansett grunn synes jeg alt dette er vanskelig. Jeg liker at du skriver om tilgivelsen og at det er vel det viktigste av alt (og det er vel alle enige i uansett kirkeståsted o synspunkter(?). Du svarer mye godt for deg i kommentaren din, men en ting jeg sliter med å forstå er hvordan du kan skissere/liste opp hva som gjør at jeg kommer inn i himmelen og hva som ikke vil få meg inn i himmelen! Blir ikke det en litt sånn prestasjons-kristendom? (Jeg spør pga min uvitenhet, dette er mine tanker, og jeg lurer på hva du (og andre) svarer på dette). I tillegg vil jeg spør: er ikke bibelen skrevet av mennesker (selvfølgelig er det Guds ord, gitt av gud til menneskene og alt det der) . Men til syvende og sist er den skriblet ned av “vanlige”, menensker som meg og deg et par hundre år etter Jesu tid? Gjør ikke dette at bibelen kan innholde noe feil-info, eller noen personlige tolkninger/varianter som er lagt inn fra skribentens side? (jeg snakker nå, plutselig, på et generelt grunnlag og ikke bare om samboerskap/ekteskap o.l.)
P.S. gleder meg til å lese dit svar. Men nå er det alt for sent. God natt!
Hei igjen Harry, hyggelig å høre fra deg.
En bibelleseplan kan gi en like god forståelse av Guds ord som studier av teologi. For når alt kommer til alt, så er det Den Hellige Ånd som har som oppgave å åpenbare ordet for oss, ikke studier i teologi eller bibelleseplaner. Så om du leser i bibelen med et ærlig og oppriktig ønske om å lære, så vil du kunne forstå like mye som en som studerer teologi. Men det er helt avhengig av at du leser i bibelen med et ærlig og oppriktig ønske om å lære av Den Hellige Ånd, selv om det betyr at Han vil vise deg ting som du kanskje ikke liker fordi det vil kreve noe av deg som du kanskje ikke er villig til å bli konfrontert med. ( Johannes 16:13-15, 2.Tim 3:16)
Ingen mennesker er for vitenskapelig annlagt eller for intelektuelle til å kunne forstå og akseptere Guds ord. I Matteus 22:37, så leser vi at Gud vil vi skal elske Han med hele vår forstand. Det er derfor ikke noe skille mellom tro og forstand, mellom tro og vitenskapelighet eller tro og vårt intelekt. Sagt på en annen måte, vi kan veldig lett forstå at det er en Gud gjennom å bruke enkel logikk og vårt intelekt. Men det er selvfølgelig avhengig av at den enkelte av oss er villig til å bruke vårt intellekt og vår forstand til å kunne erkjenne Gud. For det er ikke alltid så hyggelig kanskje å erkjenne en større autoritet enn deg selv når det medfører at noen andre enn deg selv skal bestemme hva som er rett og galt i ditt liv.
Så jeg har full forståelse for at du synes det er vanskelig, men jeg håper ikke du gjør det mer vanskeligere for deg selv enn det faktisk er. Men om du tror at du er for “vitenskapelig” til å forstå Guds ord, eller at Guds ord er for vanskelig for deg å forstå, så gjør du det mer vanskeligere for deg selv enn det faktisk er.
Men så over til det du spør om:
Det er ingen kriterier for hvordan du kommer inn i himmelen, for den eneste måten å komme inn i himmelen på er gjennom frelse av nåde ved tro. Men frelse av nåde ved tro forutsetter at man har forstått hvorfor man trenger frelse av nåde ved tro, for har man forstått det, så vil man også ønske å slutte å leve slik man levde før man ble frelst.
Men når du først er frelst av nåde ved tro, så kan du ikke fortsette å leve det livet du levde før du ble frelst av nåde ved tro. For hvorfor skal du få tilgivelse for noe om du fortsetter å gjøre det du fikk tilgivelse for?
Sagt på en annen måte: Grunnen til at vi trenger frelse og grunnen til at vi må tro på Jesus, er fordi alle mennesker er skyldige siden ingen har klart å leve opp til Guds standard for ett rettferdig liv. (Guds standard for et rettferdig, skyldfritt liv er ett liv levd helt etter de 10 bud). Fordi ingen mennesker har klart dette, så trenger vi tilgivelse. Tilgivelse får vi av Gud gjennom tro (tro er det samme som tillit) på at Jesus Kristus Guds Sønn har blitt straffet av Gud istedenfor oss. Om vi da har tillit til at dette er sant for den enkelte av oss, så blir vi frelst og tilgitt, men hvorfor skal Gud tilgi oss om vi fortsetter å gjøre det vi trengte tilgivelse for etter at vi er blitt tilgitt?
‘
Her er det at det kommer inn det du kaller for “prestasjons kristendom”.
Når vi blir frelst av nåde ved tro, så blir vi tilgitt. Vi kan ikke gjøre noen ting for å bli frelst, vi kan bare ha tillit til at dette er sant. Men om vi skjønner hva frelse virkelig er, at vi skjønner at vi blir frelst ved tro fordi vi trenger tilgivelse, så er det ingen av oss som vil ønske å leve slik vi levde før vi ble frelst. For hvorfor skal vi bli tilgitt om vi helt uproblematisk kan leve slik vi levde før vi ble tilgitt.?
Ekte frelse involverer derfor en omvendelse i viljen, ett ønske om å bli tilgitt og slutte å leve slik vi levde før vi ble tilgitt. Sagt på en annen måte, ett ønske om å slutte med å leve i synd. Men siden ingen kan klare å leve slik av seg selv, så er det bare mulig om Gud gir oss det vi trenger for å leve slik.
Om vi da er frelst av nåde ved tro, vi har ønsket og viljen til å forandre livet vårt ved å slutte å gjøre de handlingene som Gud sier vi trenger tilgivelse for gjennom tro, så gir Gud oss Den Hellige Ånd i frelsen som er det vi trenger for å gjennomføre vår viljesbeslutning om ikke å leve i synd. Derfor blir det ikke prestasjons kristendom, fordi vi presterer ingenting. Vi tror, har tillit og har viljen, Gud gir oss pga det alt vi trenger for å gjennomføre det vi har tro, tillit og vilje til.
Men om vi helt uproblematisk kan i dag si vi er kristne og fremdeles lyve, stjele, leve i hor osv så har vi aldri hatt noen vilje til å slutte med dette, da har vi heller aldri hatt noen forståelse av hvorfor vi må få frelse (tilgivelse) og da har vi heller aldri fått Den Hellige Ånd og aldri blitt frelst.
Jo bibelen er skrevet av mennesker men de var under Den Hellige Ånds ledelse, derfor er Guds ord ufeilbarlig.
De eldste Paulus brevene er datert til ca år 50 e.kr og Johannes evangeliet er datert til ca år 30 e.kr.
Når ny testamentet er skrevet ned i så kort tidsspenn etter Jesus, og den er inspirert av Den Hellige Ånd, så kan det ikke være feil i den. MEN vi må også ta med i betrakning visse historiske fakta som er viktig for å forstå hva Den Hellige Ånd sa gjennom Paulus, Johannes, Jakob, Lukas, Peter o.a
Tar vi ikke med disse historiske fakta, så vil vi alltid tolke ny testamentet helt feil. Eksempel på en slik feil tolkning er det vedtatte dogmet som sier nei til kvinner som prester.
Jeg skjønner at dette kan være komplisert, men spør gjerne igjen om det er noe uklart eller noe annet du lurer på.
Hører gjerne fra deg igjen.
Takk for svar. Må grunne litt på denne:) Prates!
Hei igjen Harry
Ser frem til å høre fra deg igjen.
Guds fred.