Tør du ?

Tør du stole så mye på Gud at du ikke ber Han om noe konkret, men bare ber Han om nåde ?

Etter at jeg har lest om Paulus som får beskjed fra Herren Jesus at Jesu nåde er nok for han, så kom disse tanken til meg: om jeg må velge-hva vil jeg be Gud om ? Nåde ? Eller noe konkret ? Kan vi begrense Gud om vi ber om noe konkret ? For av og til, så sier jo Gud “nei” eller “vent” til det vi ber om. Kan vi da bli så fokusert på det konkrete vi ber om at vi overser det Gud vil gi oss, istedenfor det vi ba Han om ?

Jeg kan ikke gi et sikkert svar på alle disse spørsmålene, for bibelen gir faktisk ikke et klart nok svar på det. Men det jeg kan si med sikkerhet, er at om jeg måtte velge, så ville jeg bedt om Guds nåde og ikke om en konkret ting.

Og da er det litt interessant å legge merke til at for Paulus, så var Jesu nåde nok for han. Og jeg vet med meg selv, at når jeg ber om en konkret ting, så kan jeg av og til bli så fokusert på det jeg ber om at jeg overser det Gud vil gi meg istedenfor i de tilfellene hvor Gud sier “nei” eller “vent”. Selv om bibelen ikke gir noe klart svar på om vi kan begrense Gud ved å be om konkrete ting, så tror jeg sett fra min egen erfaring, at vi kan begrense oss selv ved å be om konkrete ting. Vi begrenser oss fordi vi ikke ser det Gud vil gi oss istedenfor det vi ba om. Så av egen erfaring, så må jeg si meg enig med Paulus, Jesu nåde er faktisk nok for meg.

Sier jeg dermed at det er en synd å be om noe konkret ? Nei Ikke på noen måte, vi skal absolutt be om konkrete ting fordi det har vi en rett til å gjøre som Guds barn. Men jeg tror-at for mange av oss, så trenger vi av og til å ha perioder i våre liv hvor vi bare ber om Guds nåde. Da blir vi mere oppmerksom på hva Gud vil gi oss, og mindre oppmerksom på hva vi vil ha selv. Da blir vi mere åpnere for at Gud som trossalt vet best og hva som er best for oss, kan velsigne oss med de konkrete planene Han har for våre liv istedenfor de konkrete ting som Gud sier “nei”  eller ” vent” til.

Så jeg har bestemt meg for at om jeg må velge, så vil jeg be om Jesu nåde. Men det å be om Jesu nåde foran hver dag, foran hver utfordring, fremfor å be om konkrete ting, er også noe som er veldig skremmende.

Det er skremmende fordi jeg overlater kontrollen 100% til Gud og sier at Han skal i dag få lov til å bestemme helt over denne dagen. Jeg skal ikke diktere Han om hva som er best for meg. Jeg skal bare be om Hans nåde for denne dagen og stole på Hans ord om at den er nok for meg. For når man tenker etter….vi er frelst av nåde…nåden gjør oss nye..dermed er nåden det som er grunnlaget for selve kristen livet. Og hva bedre kan man da be om enn Guds nåde?

Men selv om det er skremmende, så er det også UTROLIG befriende. Jeg får lov til å be Jesus om nåde og være forventningsfull til hva denne dagen vil by på. Jeg får lov til å be om nåde, som jeg vet Gud aldri sier “nei” eller ” vent” til. For det er også en interessant tanke…ber vi om noe konkret, så sier Gud ofte “nei” / “vent” fordi Han vet at det vi ber om ikke er det beste for oss. Men ber vi om nåde, så sier Han ALLTID er stort rungende JA og oversvømmer oss med sin nåde.

Så for min del, så blir Jeg å fortsette å be om konkrete ting, men det å vokse i tillit til Gud gjennom å be om Hans nåde, det å oppleve Guds nåde og hvordan Hans nåde får fritt spillerom i mitt liv, gjør at jeg også heretter vil først og fremst be om Hans nåde. For om jeg må velge, så er Guds nåde viktigere for meg enn allt annet i denne verdenen.

Tør du overlate kontrollen i ditt liv til Jesus 100% og be bare om nåde ?