Romerbrevet 3

Kjære bror og søster.

Etniske jøder som er omskjært har den fordelen at Gud betrodde dem sitt ord. Det var med dem Gud inngikk en pakt som er det vi kjenner som den gamle pakt. I pakten så forpliktet Gud seg til å forsvare, forsørge og lede jødene. Jødene forpliktet seg til å leve slik moseloven bestemte. Skulle en part ikke klare å leve opp til sine forpliktelser av pakten, så hadde den andre parten rett til å gi en straff. Den som gir straffen fremstår som mer rettferdig, og mer til å stole på en den som ikke holdt sitt ord og ikke klarte sine forpliktelser.

Slik var det også i forholdet mellom Gud og jødene. En del av jødene klarte ikke å holde sine forpliktelser, derfor spredte Gud jødene over hele verden som en straff. Gud fremstår da som mer rettferdig og mer til å stole på enn de som ikke klarte å holde sin del av pakten.

Når du leser dette, så kan det være fristende for deg å tenke slik at fordi Guds rettferdighet blir mer tydeligere når jødene ikke lever slik de skal leve, så vil Guds rettferdighet bli mer tydeligere om du bevisst velger å leve i synd. For da vil du på en måte ”hjelpe” Gud så Han fremstår som mer rettferdig og hellig enn det du er. Derfor er det lett å spørre seg selv hvorfor vi ikke da bare skal leve i synd så vi kan hjelpe Gud.? Og hjelper vi Gud, så er det fristende å tenke at det er urettferdig at Han straffer oss for å leve i synd. En slik måte å tenke på er veldig menneskelig og veldig lett å forstå. Men selv om det er menneskelig, så er det egentlig ren idioti. For om du tenker slik, så beviser du at du har egentlig ikke skjønt hva alt dette handler om. Gjør du også den feilen at du tror vi kristne lærer at det å leve i synd er egentlig noe vi skal gjøre, så er det i seg selv en så idiotisk måte å tenke på at du fortjener å bli fordømt.

For sannheten er at Guds vilje var at menneskene skulle klare å leve et rent og rettferdig liv etter Hans vilje. Et unaturlig liv i mot Guds vilje er ikke Guds vilje. Men fordi det har skjedd et syndefall, så har mennesket selv valgt å vende seg vekk fra Gud. De har selv valgt å leve unaturlige liv imot Guds vilje. For som det står i Guds ord: Så er det ingen mennesker som er kloke og intelligente. Det er heller ingen som søker Gud. Når et menneske taler, så er det like ekkelt for Gud å høre på som det ville være ekkelt for et menneske kjenne stanken av et råtnende lik. Dette høres kanskje hardt ut, men Gud vet at alle mennesker er løgnere som ikke har noen problemer med å banne og sprer raskt hatefull og bitre rykter om sitt medmenneske. Gud hater løgn, bitterhet, ryktespredning og bannskap. Fordi menneskene har valgt å leve unaturlige liv imot Guds vilje, så vet Gud at alle mennesker har lett for å drepe. Fordi ingen mennesker har Gudsfrykt så vet Gud at det er alltid nød og ødeleggelse der et menneske er. Men det som er like trist for Gud er at ingen mennesker er i stand til å finne ro og hvile fordi alle mennesker bevisst fornekter sannheten og velger selv å leve unaturlige liv mot Guds vilje. Så selv om Guds vilje var at menneskene skulle klare å leve rene og rettferdige liv etter Hans vilje, så vet Gud så alt for godt at menneskene har bevisst valgt å leve helt motsatt. Derfor er det helt idioti å tenke at vi kristne lærer at det er helt greit å leve i mot Guds vilje. Men også derfor er det helt idioti å tenke at vi hjelper Gud ved å leve i mot Hans vilje. For Gud vil vi skal leve etter Hans vilje og Hans lov.

Når du nå leser dette, så blir du kanskje fristet til å si at du ikke vet hva som er rett og galt. Så derfor vil du unnskylde deg ovenfor Gud med å si at du ikke vet bedre. Men dessverre for deg så har Gud gitt sin lov til alle mennesker, enten på tavler eller i menneskers samvittighet. Du har med andre ord fått alt du trenger å ha for å vite hva som er rett og galt, derfor har du ingen unnskyldning ovenfor Gud. Enten du liker det eller ikke, du er skyldig og du vet det så alt for godt.  Guds lov har nemlig to oppgaver, den andre oppgaven skal vi komme tilbake til litt senere i Romerbrevet. Men den første oppgaven er å vise oss at vi er skyldige og trenger tilgivelse. Fordi Gud har gitt oss alt vi trenger for å vite hvordan vi skal leve, og når vi ikke lever slik, så er Han derfor i sin fulle rett til å dømme oss for våre onde handlinger.  

Vi må derfor bare glemme å prøve å holde loven for å bli tilgitt av Gud, for det vet vi allerede at ingen av oss får til å gjøre siden vi bevisst alltid velger å gjøre imot Guds lov. Men som vi har sett, så vet Gud også hva som skjedde i syndefallet og hvordan det har påvirket oss mennesker til alltid å velge å gjøre det motsatte av hva Han vil. Gud kunne lett ha latt oss være i denne tilstanden og helt rettferdig dømt oss til å sone vår fortjente straff i helvete. Men fordi Gud elsker oss så vil Han at vi skal bli tilgitt. Han har derfor gitt oss et løfte som Han har snakket om helt siden Moses sine dager, et løfte om tilgivelse uten at vi trenger å holde loven. Dette løftet, som gjelder for alle mennesker uansett hvilket etnisk opphav de har, fikk vi oppleve den dagen Jesus Kristus som er Guds egen Sønn ble født og døde for alle menneskers synder til alle tider. For slik løftet sier, så blir alle tilgitt om de velger å ha tillit til at Jesus Kristus Guds Sønn har betalt med sitt blod for deres unaturlige liv, selv om de ikke klarer å leve etter loven.

Vi har da to valg, enten kan vi ta imot denne store gaven fra Gud eller vi kan ta straffen for våre egne handlinger. Velger vi det første, så får vi tilgivelse og vi får lov til å bli Hans levende sønner og døtre. Sier vi nei til denne store gaven fra Gud må vi selv ta konsekvensene av våre gjerninger og våre liv som vi vet er unaturlige og imot Guds lov. Velger vi det første valget, så kan det være fristende å skryte av hva vi har fått ovenfor andre. Men vi har ingen rett til det, for det er en gave og ikke noe vi har gjort oss fortjent til. For om vi skulle ha fått det vi fortjente, så hadde vi endt i helvete alle sammen.

Når du nå forstår at du må bare glemme å leve etter loven for å bli tilgitt av Gud, og du forstår at du må ha tillit til hva Jesus har gjort for å bli tilgitt av Gud, så lurer du kanskje på hva som skjer med Guds lov. Gjelder ikke loven lengre?

Guds lov, Hans standard for et rettferdig liv, blir ikke borte selv om vi blir tilgitt pga vår tillit til hva Jesus har gjort for oss. For den sanne tilliten som gir oss tilgivelse vil alltid vise seg i et liv som er levd etter Guds lovs standard. Vi kan derfor aldri leve etter Guds lov for å bli tilgitt, for tilgivelse kommer av tillit til hva Jesus har gjort for oss. Men vi SKAL leve etter Guds lov FORDI vi er tilgitt pga vår tillit til hva Jesus har gjort for oss. Mer om dette ifra Romerbrevet 4 og utover.

Når vi nå vet at Gud betrodde de etniske jødene sitt ord, og det var med de Han inngikk pakten, så kan det være fristende å lure på om Gud er en Gud bare for de etniske jødene? Gud er en Gud for ALLE mennesker, etniske jøder og hedninger (ikke etniske jøder). For Gud så er nemlig den ekte jøde ikke den som er en etnisk jøde. Den ekte jøde, som tilhører Guds utvalgte folk, er det mennesket som er tilgitt pga sin tillit til hva Gud har gjort for dem den dagen Han ofret sin Sønn Jesus Kristus til å betale med sitt blod for deres unaturlige syndige liv.

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt velsignet uke, følg med på Søndagens tekst og undervisningen fra Romerbrevet 4 i neste uke.