Ingenting er håpløst for Gud, eller sagt på en annen måte, ingenting er umulig for Gud. Så om du vil, så kan Gud sette deg fri fra pornoen og alt det der. Men vil du bli fri?

Hører gjerne fra deg igjen.

Hilsen “lei av alt”

Å få fjernet testiklene, eller eggstokkene på kvinner, vil være å gå imot Guds vilje så det er ikke en god løsning.

Gud har skapt sex, Gud har gitt oss evnen til å ha lyst på sex. MEN Gud har ikke gitt oss godkjennelse på å kunne ha sex utenfor ekteskapet, bruke pornografi eller onanere. Når vi allikevel gjør det, så misbruker vi det Gud har gitt oss.

Burde vi ikke bruke det Gud har gitt oss på den måten Han har sagt vi skal bruke det?

Hører gjerne fra deg igjen.

Du har misforstått kristendom 100% om du tror det er et valg mellom Gud eller helvete. For det er et valg mellom tilgivelse eller å ta konsekvensene for sine handlinger i helvete.

Å være medlem i en kirke gir deg ingen tilgivelse. Det som gir deg tilgivelse er når du selv velger å ta imot tilgivelsen.

Hva er det som gjør at det er så vanskelig for deg å ta imot tilgivelsen fra Gud?

For la oss se litt på fakta her:
1. Du har selv sagt at du har løyet og stjålet.
2. Om du stjal fra ett menneske og løy til et menneske, så regner jeg med (og håper jeg) at du ville ganske fort bedt det mennesket om tilgivelse.
3. Hvorfor kan du ikke da be Gud om tilgivelse?

Men altså så du velger å leve resten av livet ditt som en tyv og en løgner og til sist ta konsekvensene av dette når du dør og møter Gud?

Hører gjerne fra deg igjen

the end..

Ja desverre så er det slik at det er milliarder i denne verden som ikke er kristne og som vil dø før de får høre om at Gud tilbyr dem tilgivelse. Men her er det vi Guds barn som har skylden for at de dør uten å ha fått høre om muligheten for å bli tilgitt, fordi det er vi som har fått i oppdrag å fortelle hele verdens befolkning om at de kan bli tilgitt om de vil. Det faktum at mange dør uten å ha fått vite om muligheten for tilgivelse beviser at så alt for mange av Guds barn har glemt hva som er deres oppdrag her på jorden.

Men er ikke Gud urettferdig som utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt? Nei Han er ikke urettferdig fordi alle mennesker har en samvittighet. Den samvittigheten har de fått fra Gud og den sa i fra første gang når et menneske gikk imot Guds lov. Så alle mennesker vet hva som er Guds lov, alle mennesker vet at det er galt å bryte den fordi alle mennesker har en samvittighet. Derfor er Gud helt rettferdig når Han allikevel utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt, fordi disse menneskene har hele tiden vært klar over at det var galt å gå imot Guds lov men de fulgte allkevel ikke Guds lov.

En far eller en mor sier til sitt barn at det ikke er lov å stikke fingeren inn i kontakten på veggen. De gjør ingenting for å forhindre det annet enn å si at det ikke er lov. Men barnet går allikevel bort til kontakten og stikker fingeren mot den. I siste øyeblikk ser moren eller faren dette og griper inn og trekker ungen vekk og sier at det må han ikke gjøre. Er da faren eller moren kommunister siden de ikke satte beskyttelse på kontaktene men bare sa at det ikke var lov å stikke fingeren inn i kontaktene?

Ett annet eksempel, et barn banker opp et annet barn. Men dette barnet som banket opp det andre hadde på forhånd fått beskjed om at det var slemt å slå. Men allikevel så slo han et annet barn. Foreldrene til han som slo sier at dette får han ikke lov til å gjøre en gang til. Men allikevel så gjør han det, denne gangen blir foreldrene skikkelig sint og gir ungen beskjed om at som straff så får han ingen ukepenger på en tid og må komme rett hjem etter skolen. Er da foreldrene kommunister siden de ikke med en gang grep inn og gjorde noe for å forhindre at barnet skulle slå igjen?

Gud skaper et menneske, gir det en samvittighet som forteller det hva som er galt og hva som er rett og føder det så inn i verden. Når da dette mennesket går i mot sin egen samvittighet og dermed bryter Guds lov, så sier Gud at Han vil tilgi det som har skjedd fordi Han elsker dette mennesket. Men det er helt opp til dette mennesket om hun vil bli tilgitt. Vil hun ikke det, så må hun ta konsekvensene av det selv.

Ser du likhetene mellom Gud og foreldrene? Begge foreldrene i eksemplene ovenfor sier til sine barn ” dette har dere ikke lov til å gjøre”. Men barna gjør det allikevel. Gud har sagt til oss med vår samvittighet “Dette har dere ikke lov til å gjøre”, men allikevel gjør vi det. Så begynner ulikhetene mellom Gud og foreldrene. For foreldrene i det siste eksemplet gir sine barn en litt mer alvorlig straff når de på nytt gjør noe galt. Men når vi på nytt gjør noe galt mot Gud, så sier Gud “Jeg vil fremdeles tilgi deg om du vil ha tilgivelse”.

Du sier at det Gud gjør er kommunistisk og ondt. Men Gud er jo faktisk snillere enn den vanlige foreldre. Betyr da det at du mener at vanlig oppdragelse er kommunistisk og ondt?

Hvordan forklarer du da det at selv om vi gjør gale ting, så behandler Gud oss bedre enn den vanlige foreldre behandler sine barn når de gjør gale ting. ?

Alle sammen dør, også Guds barn dør en gang. Men valget står mellom hvor du vil tilbringe livet ditt når du er død. Vil du tilbringe det i helvete eller i himmelen? Men valget står også mellom hvem du vil være i dette livet, vil du være en Guds datter eller vil du være en tyv og en løgner som har forhåpentligvis enda mange år igjen før du må stå til ansvar for Gud.?

Du sier du ikke vil ta det valget, men når du velger ikke å ta imot tilgivelsen, så tar du allikevel det valget fordi da velger du frivillig helvete. Da velger du frivillig å gå gjennom resten av ditt liv som en løgner og en tyv som en dag må stå til ansvar for dine handlinger når du møter Gud.

For husk..du har selv sagt at du er en løgner og en tyv når du inrømte at du hadde både løyet og stjålet.

Vil du virkelig det? Vil du virkelig gå gjennom livet som en løgner og en tyv? Trenger ikke en løgner og en tyv å få tilgivelse for sine handlinger?

Du har enda muligheten til å endre ditt valg, jeg bare håper du velger rett.

Hører gjerne fra deg igjen.

så det du sier er at alle de milliardene i verden som ikke er kristne og som ikke kommer til å få “tilgivelse” fordi de ikke tror på gud kommer til å ende i helvete og være der i en evighet. han venter på at de skal akseptere en tilgivelse og når de ikke gjør det og tålmodigheten hans er slutt tar han livet dems… for meg høres det akkurat ut som et kommunistisk styre sett der ingen har det bra.
det er ikke fritt valg her med andre ord. eller jo det er det.
velg kristendommen og kom til himmelen som “gudsbarn” eller velg å ikke motta tilgivelse og du dør.
hva er det for noe a?! unnskyld men det valget vil ikke jeg ta. ller når jeg tenker meg om tar man et valg når man velger å ikke ta et valg…
jeg vil ikke være kristen hvis det står mellom de to, da velger jeg heller å la være å ha noe med kristendommen å gjøre.
dette blir et tvangsopplegg.

-skeptisk

Ok, så vi er altså enige om at uansett hva du gjør, uansett hva du sier, uansett hva du tar på så sårer du noen. Men når du sårer noen så påfører du jo andre smerte?

Om du da skal leve etter regelen om å være mot andre som andre skal være mot deg, så må jo det bety at du vil at andre skal påføre deg smerte?

Eller er det slik at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte? Men da har du jo et problem når, som du selv sier, det å leve = det å påføre andre smerte.

Så hvordan skal du da klare å leve etter den gyldne regel om det er slik å forstå at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte?

Det blir jo egentlig slik at du da er fanget i et mønster hvor du ikke vil påføre andre smerte, du vil ikke bli påført smerte, men du påfører allikevel andre smerte og blir selv utsatt for smerte.

M.a.o Du sier jo egentlig selv at du ikke kan klare å leve uten å såre andre. Da skjønner jeg ikke helt hvordan du kan kaste Gud ut av bildet, for da er jo Han den eneste hjelpen du har om du ønsker ikke å påføre andre smerte eller bli påført smerte selv.

Ville det ikke vært mye bedre å levd et liv hvor du ikke påførte andre smerte og du slapp selv å bli utsatt for smerte?

Jeg har aldri sagt at kristendommen ikke har den gyldne regel.

Men forklar meg en ting: Alle andre religioner enn kristendommen sier at for å komme til et godt liv etter dette, så må du leve rett, ikke påføre andre smerte og følge den gyldne regel. Hvordan skal du klare å komme til et godt liv etter dette når du selv sier du ikke kan leve uten å påføre andre smerte? Du sier jo selv at du ikke klarer kravene til å komme til et godt liv etter dette livet i de andre religionene.

I Buddhismen så er et gode liv etter dette livet nirvana. Nirvana er ingenting, det er den totale utslettelse av alle følelser og hele din personlighet. For å komme dit, så sier buddhismen at du må leve rett og gjøre bare godt mot andre (noe du selv sier du ikke klarer). Også sier den at du må utslette alle følelser, alt begjær i deg selv. (noe du selv sier du ikke klarer).

Så hva skal du da gjøre når du forkaster kristendommen, (som er den eneste religionen som gir deg en løsning på problemene dine) og istedenfor velger å følge religioner med krav som du selv sier du ikke klarer å leve etter?

Du sier at man kan allikevel gjøre sitt beste i å følge den gyldne regel, men i begynnelsen av kommentaren din, så sier du at du ikke klarer å følge den regelen i det hele tatt. M.a.o du ender opp med å motsi deg selv fordi du har allerede sagt at du klarer ikke å gjøre ditt beste.

Så da har vi altså så langt fastlått at du selv sier du ikke klarer å oppfylle buddhismens og de andre religionenens krav. Og du sier selv at du klarer ikke å følge den gyldne regel. Så hva skal du da gjøre?

Du sier du vil at noen skal reagere når du blir såret, altså at noen skal bli sint på dine vegne når du blir såret. Gud blir sint på dine vegne når du blir såret, men Gud blir også sint på andres vegne når du sårer de. Og du har jo selv sagt at du sårer andre, så hvordan kan du da si at du ikke trenger tilgivelse fra Gud?

Du sier jo at du ikke tror på Gud, men la meg da spørre deg om en ting: Det du og en kriminell har til felles er at dere har begge brutt noen lover. Du har brutt Guds lov når du sårer andre og den kriminelle bryter landets lover. Vil domstolen og politiet opphøre og eksistere bare fordi den kriminelle sier han ikke tror det er noe politi eller domstol?
Er det en mulighet for at du prøver å rettferdiggjøre deg selv ved å si at du ikke tror på Gud? For i det øyeblikket du velger å tro at det finnes en Gud som stiller deg til ansvar for dine handlinger, så må du ta stilling til om du vil fortsette å bryte Guds lov og ta konsekvensene av det eller om du vil ha Hans tilgivelse. Er det et ansvar du kanskje ikke egentlig ønsker å ta og derfor heller velger å si at du ikke tror på Gud fordi det at Gud ikke finnes rettferdiggjør at du kan fortsette å leve akkurat slik du vil?

Bare i Amerika så dør det ca 140 000 mennesker pr.time. For hvert menneske som dør uten å være et Guds barn, så må de stå til ansvar for sine handlinger. Det betyr at hvert eneste sekund, så dømmer Gud en avdød pedofil, en morder, en tyv, en løgner, en avgudsdyrker, en horebukk til å ta straffen for sine egne handlinger fordi de ikke tok imot Hans tilgivelse mens de levde. Men det betyr også at hvert eneste sekund så dømmer Gud avdøde mennesker som har påført andre smerte ved å bryte avtaler, lyve, hate være utro. Felles for dem alle er at de ikke tok imot tilbudet om tilgivelse mens de levde.

Så Gud gjør noe og Han reagerer hver gang du blir såret. For hver gang du blir såret, så dømmer Han den som sårer deg. Om da denne personen dør uten å være tilgitt, så vil de være nødt til å ta sin straff for å ha såret deg. Men om vedkommende tar imot tilgivelsen mens de lever, så slipper de straff for å ha såret deg.
Men dette gjelder også for deg, for hver gang du sårer noen (slik du har inrømt at du gjør), så dømmer Gud deg. Og da må du ta din straff når du dør om du ikke tar imot tilgivelsen mens du lever.

Så Gud reagerer når du blir såret.

Men så spør du kanskje hvorfor Han ikke straffer vedkommende som sårer deg med en gang? Fordi Han også elsker vedkommende som sårer deg. Derfor venter Han i det lengste med å ta vedkommendes liv og gi den straffen han eller hun fortjener i håp om at vedkommende vil ta imot tilgivelsen. Slik er det også med deg, det er det som er grunnen til at du fremdeles lever. For du har en dom hengende over deg nå, det er Guds dom over alle de gangene du har påført noen smerte. Men Gud elsker deg, og Han venter så lenge Han kan før Han tar ditt liv så du kan få en sjangs til å bli tilgitt. Men en dag, så er Guds tålmodighet slutt og Han tar ditt liv og gir deg den straffen du fortjener om du ikke tar imot tilgivelsen. Det er på samme måte som Han hvert eneste sekund mister tålmodigheten med mennesker over hele jorden som Han tar livene til og gir de den straffen de fortjener.

Så du har nok misfortått Gud når du sier at Han ikke gjør noen ting mot de som gjør vondt mot andre.

Men når man først er blitt tilgitt av Gud, så er Han så mye mer enn bare en krykke å støtte seg på i livet. Han er Far, tenk litt på det, tenk på hvordan det er å gå gjennom livet og vite at pappaen din er Gud? Da kan du virkelig si at “pappaen min er sterkest i verden”.

Nei Gud skaper ikke det onde. Det var vi mennesker som første gang gav det onde makt, og hver eneste gang vi mennesker sårer hverandre, så gir vi det onde mer makt. Så du har jo selv sagt at du gir det onde makt fordi du har sagt at du sårer andre.

Nei himmelen er ikke forskjellig for alle, det er 1 himmel og 1 helvete. Det er ditt valg hvor du vil ende, men der du ender sier bibelen at du også skal tilbringe en evighet.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hater ingen. Siste gang jeg følte hat var 10. september.2001, dagen før jeg ble et Guds barn. Siden den gang har jeg ikke hatet noen gang.

Min Pappa (altså da snakker jeg om Gud) elsker alle mennesker, så da er jeg også istand til å elske alle mennesker. Men i likhet med min Pappa, så elsker jeg ikke alt det de gjør. Så ja jeg kan elske noen som har påført et annet menneske grusomme lidelser, fordi jeg vet at bak det mennesket som gjorde disse lidelsene, så er det en potensiell bror eller søster.

Du svarte meg ikke på en del spørsmål fra sist innlegg, så jeg gjentar de her:
Hva kaller vi en som lyver? Hva kaller vi en som stjeler?

Hører gjerne fra deg igjen

vet du hva, du klarer virkelig ikke se ting fra et annet perspektiv enn i følge deg det som er den “eneste sannheten” som i dette tilfelle er kristendommen. det er greit at mennesker ikke kan klare å slutte å hate, eller for den saksskyld elske. regelen som sier du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg, er en god regel og i det store og det hele er det denne regelen ALLE religioner og livstolkninger er bygd opp på. ikke kom å fortell meg at kristendommen ikke bygger på blant annet denne regelen, for det har jeg liten tro på.

den regelen er et meeeget godt ekempel på hvordan man vil ha det i verden, og hvis absolut alle i hele verden kunne fulgt denne regelen 110 % ville det vært fantastisk men sånn er det ikke. men allikevel kan man gjøre sitt beste.

hvis man hopper tilbake til buddhismen som du mener (etter hva jeg forstår) er å fullstendig kaste bort livet, ved å kun meditere under trær, og at man går rundt å venter på å bli gjort om til alt og ingen ting og ikke kan føle mer. og at dette er en dårlig måte å tilbringe livet sitt på.
men kom igjen da. buddismen er den eneste “livstolkningen” eller “religionene” osv… som jeg nesten med hånden på hjertet kan si at ALDRI har vært innblandet i kriger eller konfliketer grunnet deres tro. buddhismen er den mest (etter mitt syn) fredlige livstolkiningen av alle. de lever i alle fall som det beste de kan være. og nei kanskje de ikke kommer til nirvana eller ikke klarer å oppfylle alle deres regler og bud, men de gjør da i alle fall sitt beste. og jeg kan ikke si jeg synes kristene til en hver tid gjør det. og når jeg snakker om kristne i denne sammenhengen menner jeg de som liksom er “frelst” eller “tilgitt” eller hva det er de blir.. kristendommen er ikke en såkaldt fredlig “religion” etter mitt syn.

selvfølgelig vil jeg at noen skal reagere når noen sårer meg, men jeg har liten tro på at gud gjør det, etter som jeg egentlig ikke tror på gud. dessuten vil jeg at vennen mine (som jeg har, fordi jeg gjør ting sier ting og tar på ting) og familien min vil reagere, og det gjør de også. gud, gud gjør ikke en dritt. jeg har i alle fall ikke lagt merke til at gud gjør noen ting for noen. det eneste han “gjør” i så forstand er å være noe noen kan tro på. bare så de ikke føler seg så alene og fortapt. og det er jo fint nok det, men han har ALDRI gjort noe mot dem som oppfører som dritt ovenfor andre. han gjør bare ikke en shit. gi meg et eksempel, et ærlig eksempel som er utenom bibelhistorien hvor gud har gort noe mot noen som sårer andre.. og ikke kom å si at han handler gjennom folk.. for det tror jeg ikke på.

og jo det er gud som skaper det onde i verden, FORDI HAN ER KJERNEN! det er GRUNNET han det er krig. det er kanskje ikke hans feil i den grad det er ikke han som gjør alle disse tingene, men det er han som er grunnene til at disse tingene blir gjort! du ser forskjellen håper jeg.
kan du nå prøve å se med et nytt perspektiv på hvorfor jeg mener verden hadde vært bedre uten religioner og guder og gud..
jeg kan også se din side av saken her, men da må du pgså prøve å se min..
og vær så snill og kom opp med noe nytt enn bare at uten gud vile det vært grusomt forbi bla. bla.bla. kom med nye grunner, og se ting fra mitt perspektiv. hvis du prøver å sette deg selv utenfor kristendommen vil dette bli enklere.

hvis den eneste måten å komme til himmelen på er å bli kristen ser det ut til at jeg ikke kommer til himmelen. men kanskje det er like så greit. kanskje jeg ikke vil ditt. kanskje jeg vil til det som er en himel for meg. himmelen er nok forskjellig for alle, så jeg vil ditt det er best for meg å være. det er ikke sikkert det er din himmel…

en annen ting jeg håper du kan forstå er det at ikke alle menesker passer sammen og derfor kan det til tider bli hat. jeg nekter å tro at du ikke hater noe eller noen. jeg er veldig sikker på at det finnes mennesker du ikke passer sammen. kan du for eksempel elske noen som har påført andre grusomme lidelser? kan du det helt ærlig? og jeg mener slik de er, ikke etter at de er blitt “tilgitt” eller “frelst”.

-skeptisk!!!!!