Å få fjernet testiklene, eller eggstokkene på kvinner, vil være å gå imot Guds vilje så det er ikke en god løsning.

Gud har skapt sex, Gud har gitt oss evnen til å ha lyst på sex. MEN Gud har ikke gitt oss godkjennelse på å kunne ha sex utenfor ekteskapet, bruke pornografi eller onanere. Når vi allikevel gjør det, så misbruker vi det Gud har gitt oss.

Burde vi ikke bruke det Gud har gitt oss på den måten Han har sagt vi skal bruke det?

Hører gjerne fra deg igjen.

Du har misforstått kristendom 100% om du tror det er et valg mellom Gud eller helvete. For det er et valg mellom tilgivelse eller å ta konsekvensene for sine handlinger i helvete.

Å være medlem i en kirke gir deg ingen tilgivelse. Det som gir deg tilgivelse er når du selv velger å ta imot tilgivelsen.

Hva er det som gjør at det er så vanskelig for deg å ta imot tilgivelsen fra Gud?

For la oss se litt på fakta her:
1. Du har selv sagt at du har løyet og stjålet.
2. Om du stjal fra ett menneske og løy til et menneske, så regner jeg med (og håper jeg) at du ville ganske fort bedt det mennesket om tilgivelse.
3. Hvorfor kan du ikke da be Gud om tilgivelse?

Men altså så du velger å leve resten av livet ditt som en tyv og en løgner og til sist ta konsekvensene av dette når du dør og møter Gud?

Hører gjerne fra deg igjen

the end..

Ja desverre så er det slik at det er milliarder i denne verden som ikke er kristne og som vil dø før de får høre om at Gud tilbyr dem tilgivelse. Men her er det vi Guds barn som har skylden for at de dør uten å ha fått høre om muligheten for å bli tilgitt, fordi det er vi som har fått i oppdrag å fortelle hele verdens befolkning om at de kan bli tilgitt om de vil. Det faktum at mange dør uten å ha fått vite om muligheten for tilgivelse beviser at så alt for mange av Guds barn har glemt hva som er deres oppdrag her på jorden.

Men er ikke Gud urettferdig som utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt? Nei Han er ikke urettferdig fordi alle mennesker har en samvittighet. Den samvittigheten har de fått fra Gud og den sa i fra første gang når et menneske gikk imot Guds lov. Så alle mennesker vet hva som er Guds lov, alle mennesker vet at det er galt å bryte den fordi alle mennesker har en samvittighet. Derfor er Gud helt rettferdig når Han allikevel utøver straff mot noen som er dømt og som aldri har fått høre at de kan bli tilgitt, fordi disse menneskene har hele tiden vært klar over at det var galt å gå imot Guds lov men de fulgte allkevel ikke Guds lov.

En far eller en mor sier til sitt barn at det ikke er lov å stikke fingeren inn i kontakten på veggen. De gjør ingenting for å forhindre det annet enn å si at det ikke er lov. Men barnet går allikevel bort til kontakten og stikker fingeren mot den. I siste øyeblikk ser moren eller faren dette og griper inn og trekker ungen vekk og sier at det må han ikke gjøre. Er da faren eller moren kommunister siden de ikke satte beskyttelse på kontaktene men bare sa at det ikke var lov å stikke fingeren inn i kontaktene?

Ett annet eksempel, et barn banker opp et annet barn. Men dette barnet som banket opp det andre hadde på forhånd fått beskjed om at det var slemt å slå. Men allikevel så slo han et annet barn. Foreldrene til han som slo sier at dette får han ikke lov til å gjøre en gang til. Men allikevel så gjør han det, denne gangen blir foreldrene skikkelig sint og gir ungen beskjed om at som straff så får han ingen ukepenger på en tid og må komme rett hjem etter skolen. Er da foreldrene kommunister siden de ikke med en gang grep inn og gjorde noe for å forhindre at barnet skulle slå igjen?

Gud skaper et menneske, gir det en samvittighet som forteller det hva som er galt og hva som er rett og føder det så inn i verden. Når da dette mennesket går i mot sin egen samvittighet og dermed bryter Guds lov, så sier Gud at Han vil tilgi det som har skjedd fordi Han elsker dette mennesket. Men det er helt opp til dette mennesket om hun vil bli tilgitt. Vil hun ikke det, så må hun ta konsekvensene av det selv.

Ser du likhetene mellom Gud og foreldrene? Begge foreldrene i eksemplene ovenfor sier til sine barn ” dette har dere ikke lov til å gjøre”. Men barna gjør det allikevel. Gud har sagt til oss med vår samvittighet “Dette har dere ikke lov til å gjøre”, men allikevel gjør vi det. Så begynner ulikhetene mellom Gud og foreldrene. For foreldrene i det siste eksemplet gir sine barn en litt mer alvorlig straff når de på nytt gjør noe galt. Men når vi på nytt gjør noe galt mot Gud, så sier Gud “Jeg vil fremdeles tilgi deg om du vil ha tilgivelse”.

Du sier at det Gud gjør er kommunistisk og ondt. Men Gud er jo faktisk snillere enn den vanlige foreldre. Betyr da det at du mener at vanlig oppdragelse er kommunistisk og ondt?

Hvordan forklarer du da det at selv om vi gjør gale ting, så behandler Gud oss bedre enn den vanlige foreldre behandler sine barn når de gjør gale ting. ?

Alle sammen dør, også Guds barn dør en gang. Men valget står mellom hvor du vil tilbringe livet ditt når du er død. Vil du tilbringe det i helvete eller i himmelen? Men valget står også mellom hvem du vil være i dette livet, vil du være en Guds datter eller vil du være en tyv og en løgner som har forhåpentligvis enda mange år igjen før du må stå til ansvar for Gud.?

Du sier du ikke vil ta det valget, men når du velger ikke å ta imot tilgivelsen, så tar du allikevel det valget fordi da velger du frivillig helvete. Da velger du frivillig å gå gjennom resten av ditt liv som en løgner og en tyv som en dag må stå til ansvar for dine handlinger når du møter Gud.

For husk..du har selv sagt at du er en løgner og en tyv når du inrømte at du hadde både løyet og stjålet.

Vil du virkelig det? Vil du virkelig gå gjennom livet som en løgner og en tyv? Trenger ikke en løgner og en tyv å få tilgivelse for sine handlinger?

Du har enda muligheten til å endre ditt valg, jeg bare håper du velger rett.

Hører gjerne fra deg igjen.

så det du sier er at alle de milliardene i verden som ikke er kristne og som ikke kommer til å få “tilgivelse” fordi de ikke tror på gud kommer til å ende i helvete og være der i en evighet. han venter på at de skal akseptere en tilgivelse og når de ikke gjør det og tålmodigheten hans er slutt tar han livet dems… for meg høres det akkurat ut som et kommunistisk styre sett der ingen har det bra.
det er ikke fritt valg her med andre ord. eller jo det er det.
velg kristendommen og kom til himmelen som “gudsbarn” eller velg å ikke motta tilgivelse og du dør.
hva er det for noe a?! unnskyld men det valget vil ikke jeg ta. ller når jeg tenker meg om tar man et valg når man velger å ikke ta et valg…
jeg vil ikke være kristen hvis det står mellom de to, da velger jeg heller å la være å ha noe med kristendommen å gjøre.
dette blir et tvangsopplegg.

-skeptisk

Ok, så vi er altså enige om at uansett hva du gjør, uansett hva du sier, uansett hva du tar på så sårer du noen. Men når du sårer noen så påfører du jo andre smerte?

Om du da skal leve etter regelen om å være mot andre som andre skal være mot deg, så må jo det bety at du vil at andre skal påføre deg smerte?

Eller er det slik at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte? Men da har du jo et problem når, som du selv sier, det å leve = det å påføre andre smerte.

Så hvordan skal du da klare å leve etter den gyldne regel om det er slik å forstå at du ikke vil at andre skal påføre deg smerte?

Det blir jo egentlig slik at du da er fanget i et mønster hvor du ikke vil påføre andre smerte, du vil ikke bli påført smerte, men du påfører allikevel andre smerte og blir selv utsatt for smerte.

M.a.o Du sier jo egentlig selv at du ikke kan klare å leve uten å såre andre. Da skjønner jeg ikke helt hvordan du kan kaste Gud ut av bildet, for da er jo Han den eneste hjelpen du har om du ønsker ikke å påføre andre smerte eller bli påført smerte selv.

Ville det ikke vært mye bedre å levd et liv hvor du ikke påførte andre smerte og du slapp selv å bli utsatt for smerte?

Jeg har aldri sagt at kristendommen ikke har den gyldne regel.

Men forklar meg en ting: Alle andre religioner enn kristendommen sier at for å komme til et godt liv etter dette, så må du leve rett, ikke påføre andre smerte og følge den gyldne regel. Hvordan skal du klare å komme til et godt liv etter dette når du selv sier du ikke kan leve uten å påføre andre smerte? Du sier jo selv at du ikke klarer kravene til å komme til et godt liv etter dette livet i de andre religionene.

I Buddhismen så er et gode liv etter dette livet nirvana. Nirvana er ingenting, det er den totale utslettelse av alle følelser og hele din personlighet. For å komme dit, så sier buddhismen at du må leve rett og gjøre bare godt mot andre (noe du selv sier du ikke klarer). Også sier den at du må utslette alle følelser, alt begjær i deg selv. (noe du selv sier du ikke klarer).

Så hva skal du da gjøre når du forkaster kristendommen, (som er den eneste religionen som gir deg en løsning på problemene dine) og istedenfor velger å følge religioner med krav som du selv sier du ikke klarer å leve etter?

Du sier at man kan allikevel gjøre sitt beste i å følge den gyldne regel, men i begynnelsen av kommentaren din, så sier du at du ikke klarer å følge den regelen i det hele tatt. M.a.o du ender opp med å motsi deg selv fordi du har allerede sagt at du klarer ikke å gjøre ditt beste.

Så da har vi altså så langt fastlått at du selv sier du ikke klarer å oppfylle buddhismens og de andre religionenens krav. Og du sier selv at du klarer ikke å følge den gyldne regel. Så hva skal du da gjøre?

Du sier du vil at noen skal reagere når du blir såret, altså at noen skal bli sint på dine vegne når du blir såret. Gud blir sint på dine vegne når du blir såret, men Gud blir også sint på andres vegne når du sårer de. Og du har jo selv sagt at du sårer andre, så hvordan kan du da si at du ikke trenger tilgivelse fra Gud?

Du sier jo at du ikke tror på Gud, men la meg da spørre deg om en ting: Det du og en kriminell har til felles er at dere har begge brutt noen lover. Du har brutt Guds lov når du sårer andre og den kriminelle bryter landets lover. Vil domstolen og politiet opphøre og eksistere bare fordi den kriminelle sier han ikke tror det er noe politi eller domstol?
Er det en mulighet for at du prøver å rettferdiggjøre deg selv ved å si at du ikke tror på Gud? For i det øyeblikket du velger å tro at det finnes en Gud som stiller deg til ansvar for dine handlinger, så må du ta stilling til om du vil fortsette å bryte Guds lov og ta konsekvensene av det eller om du vil ha Hans tilgivelse. Er det et ansvar du kanskje ikke egentlig ønsker å ta og derfor heller velger å si at du ikke tror på Gud fordi det at Gud ikke finnes rettferdiggjør at du kan fortsette å leve akkurat slik du vil?

Bare i Amerika så dør det ca 140 000 mennesker pr.time. For hvert menneske som dør uten å være et Guds barn, så må de stå til ansvar for sine handlinger. Det betyr at hvert eneste sekund, så dømmer Gud en avdød pedofil, en morder, en tyv, en løgner, en avgudsdyrker, en horebukk til å ta straffen for sine egne handlinger fordi de ikke tok imot Hans tilgivelse mens de levde. Men det betyr også at hvert eneste sekund så dømmer Gud avdøde mennesker som har påført andre smerte ved å bryte avtaler, lyve, hate være utro. Felles for dem alle er at de ikke tok imot tilbudet om tilgivelse mens de levde.

Så Gud gjør noe og Han reagerer hver gang du blir såret. For hver gang du blir såret, så dømmer Han den som sårer deg. Om da denne personen dør uten å være tilgitt, så vil de være nødt til å ta sin straff for å ha såret deg. Men om vedkommende tar imot tilgivelsen mens de lever, så slipper de straff for å ha såret deg.
Men dette gjelder også for deg, for hver gang du sårer noen (slik du har inrømt at du gjør), så dømmer Gud deg. Og da må du ta din straff når du dør om du ikke tar imot tilgivelsen mens du lever.

Så Gud reagerer når du blir såret.

Men så spør du kanskje hvorfor Han ikke straffer vedkommende som sårer deg med en gang? Fordi Han også elsker vedkommende som sårer deg. Derfor venter Han i det lengste med å ta vedkommendes liv og gi den straffen han eller hun fortjener i håp om at vedkommende vil ta imot tilgivelsen. Slik er det også med deg, det er det som er grunnen til at du fremdeles lever. For du har en dom hengende over deg nå, det er Guds dom over alle de gangene du har påført noen smerte. Men Gud elsker deg, og Han venter så lenge Han kan før Han tar ditt liv så du kan få en sjangs til å bli tilgitt. Men en dag, så er Guds tålmodighet slutt og Han tar ditt liv og gir deg den straffen du fortjener om du ikke tar imot tilgivelsen. Det er på samme måte som Han hvert eneste sekund mister tålmodigheten med mennesker over hele jorden som Han tar livene til og gir de den straffen de fortjener.

Så du har nok misfortått Gud når du sier at Han ikke gjør noen ting mot de som gjør vondt mot andre.

Men når man først er blitt tilgitt av Gud, så er Han så mye mer enn bare en krykke å støtte seg på i livet. Han er Far, tenk litt på det, tenk på hvordan det er å gå gjennom livet og vite at pappaen din er Gud? Da kan du virkelig si at “pappaen min er sterkest i verden”.

Nei Gud skaper ikke det onde. Det var vi mennesker som første gang gav det onde makt, og hver eneste gang vi mennesker sårer hverandre, så gir vi det onde mer makt. Så du har jo selv sagt at du gir det onde makt fordi du har sagt at du sårer andre.

Nei himmelen er ikke forskjellig for alle, det er 1 himmel og 1 helvete. Det er ditt valg hvor du vil ende, men der du ender sier bibelen at du også skal tilbringe en evighet.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hater ingen. Siste gang jeg følte hat var 10. september.2001, dagen før jeg ble et Guds barn. Siden den gang har jeg ikke hatet noen gang.

Min Pappa (altså da snakker jeg om Gud) elsker alle mennesker, så da er jeg også istand til å elske alle mennesker. Men i likhet med min Pappa, så elsker jeg ikke alt det de gjør. Så ja jeg kan elske noen som har påført et annet menneske grusomme lidelser, fordi jeg vet at bak det mennesket som gjorde disse lidelsene, så er det en potensiell bror eller søster.

Du svarte meg ikke på en del spørsmål fra sist innlegg, så jeg gjentar de her:
Hva kaller vi en som lyver? Hva kaller vi en som stjeler?

Hører gjerne fra deg igjen

vet du hva, du klarer virkelig ikke se ting fra et annet perspektiv enn i følge deg det som er den “eneste sannheten” som i dette tilfelle er kristendommen. det er greit at mennesker ikke kan klare å slutte å hate, eller for den saksskyld elske. regelen som sier du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg, er en god regel og i det store og det hele er det denne regelen ALLE religioner og livstolkninger er bygd opp på. ikke kom å fortell meg at kristendommen ikke bygger på blant annet denne regelen, for det har jeg liten tro på.

den regelen er et meeeget godt ekempel på hvordan man vil ha det i verden, og hvis absolut alle i hele verden kunne fulgt denne regelen 110 % ville det vært fantastisk men sånn er det ikke. men allikevel kan man gjøre sitt beste.

hvis man hopper tilbake til buddhismen som du mener (etter hva jeg forstår) er å fullstendig kaste bort livet, ved å kun meditere under trær, og at man går rundt å venter på å bli gjort om til alt og ingen ting og ikke kan føle mer. og at dette er en dårlig måte å tilbringe livet sitt på.
men kom igjen da. buddismen er den eneste “livstolkningen” eller “religionene” osv… som jeg nesten med hånden på hjertet kan si at ALDRI har vært innblandet i kriger eller konfliketer grunnet deres tro. buddhismen er den mest (etter mitt syn) fredlige livstolkiningen av alle. de lever i alle fall som det beste de kan være. og nei kanskje de ikke kommer til nirvana eller ikke klarer å oppfylle alle deres regler og bud, men de gjør da i alle fall sitt beste. og jeg kan ikke si jeg synes kristene til en hver tid gjør det. og når jeg snakker om kristne i denne sammenhengen menner jeg de som liksom er “frelst” eller “tilgitt” eller hva det er de blir.. kristendommen er ikke en såkaldt fredlig “religion” etter mitt syn.

selvfølgelig vil jeg at noen skal reagere når noen sårer meg, men jeg har liten tro på at gud gjør det, etter som jeg egentlig ikke tror på gud. dessuten vil jeg at vennen mine (som jeg har, fordi jeg gjør ting sier ting og tar på ting) og familien min vil reagere, og det gjør de også. gud, gud gjør ikke en dritt. jeg har i alle fall ikke lagt merke til at gud gjør noen ting for noen. det eneste han “gjør” i så forstand er å være noe noen kan tro på. bare så de ikke føler seg så alene og fortapt. og det er jo fint nok det, men han har ALDRI gjort noe mot dem som oppfører som dritt ovenfor andre. han gjør bare ikke en shit. gi meg et eksempel, et ærlig eksempel som er utenom bibelhistorien hvor gud har gort noe mot noen som sårer andre.. og ikke kom å si at han handler gjennom folk.. for det tror jeg ikke på.

og jo det er gud som skaper det onde i verden, FORDI HAN ER KJERNEN! det er GRUNNET han det er krig. det er kanskje ikke hans feil i den grad det er ikke han som gjør alle disse tingene, men det er han som er grunnene til at disse tingene blir gjort! du ser forskjellen håper jeg.
kan du nå prøve å se med et nytt perspektiv på hvorfor jeg mener verden hadde vært bedre uten religioner og guder og gud..
jeg kan også se din side av saken her, men da må du pgså prøve å se min..
og vær så snill og kom opp med noe nytt enn bare at uten gud vile det vært grusomt forbi bla. bla.bla. kom med nye grunner, og se ting fra mitt perspektiv. hvis du prøver å sette deg selv utenfor kristendommen vil dette bli enklere.

hvis den eneste måten å komme til himmelen på er å bli kristen ser det ut til at jeg ikke kommer til himmelen. men kanskje det er like så greit. kanskje jeg ikke vil ditt. kanskje jeg vil til det som er en himel for meg. himmelen er nok forskjellig for alle, så jeg vil ditt det er best for meg å være. det er ikke sikkert det er din himmel…

en annen ting jeg håper du kan forstå er det at ikke alle menesker passer sammen og derfor kan det til tider bli hat. jeg nekter å tro at du ikke hater noe eller noen. jeg er veldig sikker på at det finnes mennesker du ikke passer sammen. kan du for eksempel elske noen som har påført andre grusomme lidelser? kan du det helt ærlig? og jeg mener slik de er, ikke etter at de er blitt “tilgitt” eller “frelst”.

-skeptisk!!!!!

Så da er vi enige om at uansett hva vi gjør så sårer vi noe eller noen? Men det betyr vel at du selv innrømmer at du ikke kan klare å leve helt etter den gyldne regelen? Og det betyr vel også at du har et problem om du som buddhist skal leve etter den gyldne regelen for å oppnå nirvana?

Slik jeg forstår deg, så beskriver du det som at janteloven hersker der du bor. Du bør vite det at kristendommen går aktivt inn for å bekjempe janteloven. I kristendommen så blir vi oppfordret til å glede oss når våre brødre og søstre oppnår noe godt i livet og får ting til. Derfor så er det viktig i kristendommen at vi forteller hverandre hva vi får til, så vi andre kan få en grunn til å glede oss Men vi gleder oss fordi når noen får til noe, så ser vi at de får ting til fordi Gud er så god at Han har gitt de alt de trenger for å få det til. Sagt på en annen måte, vi gleder oss over Guds godhet som har gjort at vår bror / søster fikk de evnene / gavene som han / hun trengte for å f.eks få en forfremmelse på jobben eller løse et problem.

Så du finner ikke janteloven i kristendommen.

MEN du vil finne menigheter som er påvirket av janteloven, og det er sterkt beklagelig. Men du vil også finne menigheter som har klart å bevare fokuset og beskyttet seg selv mot janteloven.

I god postmodernistisk stil, så er du helt fri til å si at buddhismen er en religion for deg, selv om den ikke oppfyller de akademiske kravene for å bli beskrevet som en religion.

Det å stå for dine egne handlinger er ikke det samme som å stå til ansvar for dine egne handlinger. For når du står til ansvar for dine egne handlinger, så gjør du det i relasjon til en ytre autoritet som en statsmakt, politi eller Gud. For da sier du at du underkaster dine handlinger bedømmelse av denne ytre autoriteten. Det du derimot beskriver er at du er din egen autoritet som gjør dine egne bedømmelser av dine egne handlinger. Hvordan kan du vite at du bedømmer dine egne handlinger på en rettferdig måte?

Mener du virkelig at du må gjøre gale ting for å få venner og bli akseptert? Betyr det at andre får lov til å påføre deg smerte for å få venner? Det betyr jo at når noen påfører deg smerte for å få venner, så respekterer de deg ikke, de viser med sine handlinger at de ikke synes du er noe verdifull og de tråkker på alt du er og utnytter deg for å få venner. Synes du det er rett?

i kristendommen så blir ikke en slik fremgangsmåte akseptert. For i kristendommen så er man tøff når man gjør det rette og viser de menneskene du har rundt deg at du synes de er verdifulle og du respekterer de. Derfor vil du aldri oppleve å bli behandlet på den måten i kristendommen.

Men for å snu litt på dette: Betyr det du sier at du har rett til å påføre andre smerte for å få venner? Jeg forstår deg slik at om du gjør noe galt, så får du venner. Men om du ikke gjør noe galt, så får du ingen venner. Gjør du noe galt, så vil du automatisk påføre noen smerte. Så derfor så må jo det bety at du mener du har rett til å påføre andre smerte for å få venner. Men hva sier egentlig det om din respekt for dine medmennesker? Har du rett til å påføre dine medmennesker smerte og tråkke på deres følelser for å få venner?

For om du vil at andre skal respektere dine grenser og din verdi og ikke utnytte deg for å få venner, så kreves det vel av deg at du respekterer andres grenser og andres verdi og ikke utnytter de for å få venner? Og da kan ikke du gjøre noe galt for å få venner.

Du har helt rett, den virkelige verden er veldig brutal til lider. Forklaringen på det er så enkel som at Adam og Eva brøt Guds bud og dermed gav de denne verdenen bort til djevelen. Konsekvensene av deres handlinger ser vi hver eneste dag på nyhetene og hver eneste gang vi møter det som du helt rett påpeker er en brutal verden.

Vil du at verden skal bli et bedre sted å leve for alle mennesker? Hvordan kan du ville det og samtidig forsvare at du gjør gale ting for å få venner? Ville det ikke være mer rett av deg da å gjøre riktige ting og dermed bidra til at verdenen ble et bedre sted å leve i? Er det ikke da mer rett at mennesker som møter deg møter ett menneske som de ser prioriterer å gjøre det riktige? Men hvordan skal du klare det når du selv sier at du kan ikke unngå å gjøre gale ting som påfører andre smerte?

I det tenkte eksemplet, så ville ikke jeg bli banket i stedenfor. Jeg ville stilt meg mellom vennen min og denne gutten og bedt denne gutten om gå sin veg. Om han så gikk til angrep på meg, så ville jeg forsvart meg og vennen min med vold. Men jeg ville aldri utøvd mer vold enn det som var nødvendig for å få denne gutten til å trekke seg vekk. For selvforsvar er helt akseptabelt i følge bibelen. Når da gutten hadde trukket seg vekk, så ville jeg fortalt hva som hadde skjedd til politiet eller noen voksne. På den måten ville jeg bidratt til at verdenen ble et bedre sted fordi jeg ikke hadde løyet og jeg hadde hjulpet denne gutten til å få hjelp til å se at hans mobbe atferd er feil.

(Et lite sidespor: Jeg forstår deg dithen at du er ganske ung. Selv er jeg 31 år. Jeg vil derfor presisere at jeg ville aldri brukt vold mot et barn selv i selvforsvar. For som voksen så ville jeg brukt ikke voldelige midler ovenfor dette andre barnet som i dette tenkte eksemplet går til angrep på et annet barn. Jeg ville ville ikke løyet til denne gutten som til angrep, men jeg ville brukt alle andre ikke voldelige rettferdige midler for å forhindre at dette andre barnet ble “banket” og mobbet)

Du sier du er “kapra” av statskirken fordi du er født inn i den, og derfor trenger jeg ikke å snakke misjon til deg. Men der tar du veldig , veldig, veldig, veldig feil.

Det å være barnedøpt gjør deg ikke til en kristen. Det å være født inn i en statskirke gjør deg ikke til en kristen. Det å være født i et kristent land gjør deg ikke til en kristen. Så pr.dags dato, så er ikke du noen kristen.

Det som gjør deg til en kristen er DIN PERSONLIGE avgjørelse, ditt personlige valg, om å be Gud om tilgivelse og ta imot den tilgivelsen ved å fortelle Han at du stoler på at Jesus Kristus er blitt straffet for alt det gale du har gjort.

Ett spørsmål: Er det noen i ditt liv som du elsker så høyt at du ville ofret livet ditt for dem? Ville du f.eks utsette deg selv for ufattelig smerte og pine og til sist død om du kunne redde en du elsker?

Har du sett “The passion of Christ”? Se den og du får et godt inntrykk av den kjærligheten Jesus har til deg. Tenk på at Han elsker deg så høyt at Han frivillig lot seg piske med en pisk som rev av store stykker av huden hans. Frivillig ble Han banket og mobbet fordi Han elsker deg så høyt at Han ville gjøre alt Han kunne gjøre for at du skulle bli tilgitt. Frivillig ble han torturert på det groveste fordi Han elsker deg så høyt at Han ville gjøre alt Han kunne for at du skal bli tilgitt. Og til sist, så døde Han frivillig for at du skulle bli tilgitt.

Etter tre dager, så sto Han opp igjen fra de døde. Og en gang i fremtiden, så vil Han møte deg og spørre deg om hvorfor du ikke tok imot Hans tilgivelse. Du har jo allerede sagt at du påfører andre mennesker smerte. Så det er jo helt klart at du trenger tilgivelsen fra Gud. Hva skal du svare Jesus når Han forteller deg all den smerten Han utholdt for din skyld og spør deg hvorfor du forkastet det Han gjorde for deg.?

La f.eks si at du lånte penger til en du er glad i som var blakk. Hvordan føler du det om denne personen aldri betaler deg tilbake også nekter for at han noen gang har lånt penger av deg?

Vi er begge enige om at vi ikke kan la være å påføre andre smerte med det livet vi lever. Konsekvensen av det, er at vi kan aldri klare å leve uten å påføre andre smerte. Alle religioner utenom kristendommen sier at vegen til gud er et liv på denne jorden levd uten å påføre andre smerte. Hvordan skal noen mennesker da klare å komme til gud gjennom de andre religionene når de ikke kan klare de kravene som disse religionene stiller? Mennesket er jo da i praksis fortapt og har bare en mulighet igjen. Og det er å gjøre som buddha og sette seg under et tre og leve hver eneste dag, hvert eneste sekund sittende i dyp meditasjon under dette treet før man til sist oppløses i det store intet.

M.a.o Skal du følge en av de andre religionene, eller livsfilosofien buddhisme, så vil du enten ikke klare kravene eller du vil være nødt til å slutte å føle noe og slutte helt å leve og bare sitte å meditere mens du venter på at du skal dø. Er det noe du vil?

Kristendommen derimot sier seg enige med både deg og meg når den sier at mennesket klarer ikke å leve uten å påføre andre smerte. Derfor klarer ikke mennesket å leve opp til Guds krav for å komme til himmelen. Men fordi Gud elsker alle mennesker, så tilbyr Han en løsning på dette problemet. Løsningen er tillit. Tillit til at Jesus Kristus har sonet straffen for all den smerten du har påført andre. Den tilliten til Jesus gir deg Den Hellige Ånd som gjør deg istand til å leve etter den gyldne regelen.

Det er bare en religion som tar på alvor at vi mennesker ikke klarer å leve uten å påføre andre smerte. Det er bare en religion som tilbyr en løsning på det. Og det er bare en religion som samtidig annerkjenner at vi mennesker er levende, følende, tenkende vesener, Den religionen er kristendom.

Så hvordan kan den ikke være den eneste sanne religion?

For du har jo selv sagt at du klarer ikke å leve uten å påføre andre smerte. Det betyr jo i praksis at du allerede nå innrømmer at du klarer ikke å leve opp til de kravene som religioner og livsfilosofier som Islam, hinduismen, ateismen, humanismen og buddhismen stiller. Eneste andre alternativet du da har er å sette deg under bodhi treet og gå inn i en dyp meditasjon og bli sittende der helt til du dør. Er det noe brukbart alternativ til kristendommen som faktisk tilbyr løsninger på det problemet du har inrømt du har og som samtidig gir deg lov til å leve videre som et tenkende, følende levende menneske?

Ja det er veldig mange suksessfulle mennesker som gjør livet for andre godt og som ikke er kristne. Men tror du virkelig de er lykkelige? Jeg har lest en del beskrivelser av livene til mange av de store navnene innenfor forretningsverden av mennesker som har vært suksessfulle og gjort andre lykkelige. De har ikke gitt uttrykk for at de er noe særlig lykkelige. Og mange av dem har også gitt uttrykk for at de hjelper andre fordi de liker at andre synes om dem at de er veldig snille mennesker. M.a.o Flertallet av disse menneskene gjør disse gode gjerningene fordi de vil ha andre menneskers ros. Ikke fordi de vil hjelpe andre mennesker. Er det rett å gjøre noe godt for et annet menneske fordi du vil ha ros av andre for å ha gjort det? Er det ikke mer riktig å ville hjelpe noen uten å forvente å få noe igjen?

I kristendommen, så hjelper vi fordi vi har lyst til å se andre mennesker få det bedre, selv om det betyr at vi ikke får noe igjen for det vi gjør.

Er løsningen virkelig å bli suksessfull? Er det ikke nok å bare være den du er?

I kristendommen så er du elsket pga den du er, ikke pga det du gjør. Derfor er du allerede suksessfull i kristendommen bare fordi du er den du er. Det er veldig deilig å slippe å gjøre noe hele tiden for å få andre mennesker til å like meg.

Les ett par innlegg lengre opp av det du selv har skrevet, så ser du at du beskriver at du vil ha en gud som har spesielle egenskaper. Den Gud du beskriver der i det innlegget er faktisk bibelens Gud. Så den Gud du etterlyser er bibelens Gud. Om du ikke tror meg på det, så får du lese selv hva du selv har sagt. For du står vel for dine egne handlinger og dine egne ord?

Hva mener du når du sier at tro bare er?

Hvordan vil du definere ordet tro? Er det å holde noe for sannhet? Er det å ha tillit til noe?

Sier du at det ikke finnes noen gud, så er du en ateist. For en ateist er en som ikke tror det finnes en gud. En agnostiker er en som sier han ikke kan vite om det finnes en gud. Ateisme er ingen religion, fordi det er et totalt fravær av et transcedent vesen. Derfor er ateisme på lik linje med buddhisme en livsfilosofi.

Hvorfor fikk ikke Hitler noen samvittighet? Du sier at Hitler fikk ingen samvittighet. Men hvordan kan han ikke få noen samvittighet om det ikke finnes noen gud? For det du jo egentlig sier der at noen deler ut samvittighet, men de delte ingen samvittighet ut til Hitler. Betyr det at du allikevel tror det er en gud som deler ut samvittigheter?

Det er gjort undesøkelser på samvittigheten i forskjellige kulturer i forskjellige land. Disse undersøkelsene avslørte at alle kulturer har det til felles at det er galt å drepe, galt å stjele, galt å lyve, galt å være utro. Hvordan forklarer du denne likheten om samvittigheten ikke kommer fra Gud?

Om vi er etterlatt til oss selv, hvem er det som har etterlatt oss? For når du sier at vi er etterlatt til oss selv, så sier du jo at noen har en gang vært her men dratt sin veg og latt oss bli igjen. Er det Gud som har dratt?

Jeg klarer heller ikke å forestille meg at det sitter en Gud oppå skyene og ser ned på oss. Så der er vi veldig enige.

Bibelen sier at Gud bor i meg fordi jeg er en kristen. Bibelen sier også at Gud bor i alle kristne i tillegg til å være over alt til alle tider. Så Gud sitter ikke og ser ned på oss, Han er der vi er over alt til alle tider. Men Han bor ikke i deg fordi du er ikke enda en kristen. Men Han er rundt deg.

Ja vi kan være helt enige i at denne verdenen har mye lidelser og mye ondt i seg. Men det er ikke Guds feil, det har sin forklaring i at mennesket har valgt bort Gud og Hans måte å gjøre tingene på. Dette er jo noe du selv er bevis på når du sier at du må gjøre gale ting for å få venner. Da tar du et bevisst valg om å gjøre noe som bidrar til at denne verdens ondskap blir opprettholdt for å sikre at du får venner. Så selv om Gud ønsker å gjøre så mye som mulig for at denne verden skal bli bedre, så blir Han stoppet av mennesker som deg som heller velger å gjøre onde ting og dermed bidra til denne verdens ondskap.

Hva tenker du om det?

Har du noen gang blitt såret av noen? Vil du ikke at Gud skal reagere på at du har blitt såret? Vil du ikke at Gud skal bli sint fordi noen tråkket på dine følelser? Har du noen gang såret noen? Om du vil at Gud skal reagere med sinne når noen tråkker på dine følelser, så må du jo kunne akseptere at Gud blir sint når du tråkker på andres følelser.

Det er mennesket, ikke Gud, som skaper det onde i verdenen. For det er mennesket som gir det onde kraft hver gang det velger vekk Guds vilje. Så hver gang du velger å gjøre noe galt for å få venner, så gir du kraft til det onde. Så det du sier at Guds humørsvingninger er gått ut over menneskene på jorden er feil. For det som har gått ut over menneskene på jorden og forårsaket lidelse er djevelens ondskap som har fått makt og mulighet til å utøve sin ondskap fordi mennesker gir han denne makten.

Den eneste måten å komme til himmelen på er om du har valgt å ta imot tilgivelse fra Gud ved å ha tilit til Jesus Kristus. Har du ikke valgt det så kommer du ikke til himmelen. Men du har rett i at den måten du lever på bestemmer hvor du ender opp. For om du ikke tar i mot denne tilgivelsen, men fortsetter å påføre andre smerte, så ender du ikke i himmelen. Men du blir heller ikke gjenfødt, du ender i helvete. Det er den korte brutale sannhet at livet har to utganger. Enten helvete eller himmel.

Du sier du vil være den beste personen du kan være. Men hvordan kan du få det til når du selv har sagt at du ikke klarer å la være å såre andre? Er du den beste personen du kan være når du påfører andre smerte?

Du sier du vil leve et enkelt liv. Er det enkle livet et liv hvor du påfører andre smerte?

Hvordan er det du puster? Hvordan er det du regulerer hjertet ditt så det slår mange nok slag i minuttet? Jeg regner med du sier du ikke tenker over hvordan du puster og du tenker ikke over hvor mange slag hjertet ditt slår. For alt dette skjer jo automatisk.

Slik er det også når du får tilgivelse fra Gud. For da får du Den Hellige Ånd som gjør at du ikke trenger å tenke gjennom 20 ganger hva du skal si før du kan si det. Da trenger du heller ikke gå rundt å fundere på hva du kan og ikke kan gjøre når du skal velge naturfagpartner. Da trenger du heller ikke tenke på hvordan du skal unngå å såre andre. Og da slipper du å bli utslitt innen du er 30 og i tillegg får du lov til å leve det enkle liv, men best av alt, du får lov til å leve det uten å såre andre.

Hvordan kan dette være mulig? Fordi når du tar imot tilgivelsen fra Gud, så får du Den Hellige Ånd. Og Den Hellige Ånd gjør det slik at du automatisk vil gjøre det som ikke påfører andre smerte. Og skulle du noen gang gjøre feil, og faktisk påføre andre smerte, så vil Den Hellige Ånd fortelle deg det så du kan be den personen om tilgivelse. Eller be Gud om tilgivelse om det er Han du har påført smerte uten å ville det.

Til og begynne med, så sa du at du har løyet og stjålet i ditt liv. Hva er det vi kaller en som lyver og en som stjeler?

Hører gjerne fra deg igjen.

når det gjelder buddhismen så har jeg det meste fra min kjære skolebok pluss at jeg alltid har vært fasinert av denne “livsfilosofien” som du liker å kalle det. så jeg har lest en del bøker, men JEG liker å se på det som en religion (grunnet mitt syn på hva religion er for MEG).

og når du spør om jeg helst vil tilbe meg selv så jeg slipper å stå til ansvar for mine egene handlinger irriterer det meg litt, for jeg står for alle handlingene mine, jeg står for det jeg gjør, sier og mener. er noen uenige med meg eller føler at det er galt så får de komme å snakke med meg.

jeg kan være ærlig å si at jeg noen ganger lyver for å berge meg selv (noe jeg sier for jeg står for mine handlinger, men noen ganger kan jeg være så feig at jeg må lyve for at jeg ikke står for mine handliger) og ja det er kanskje galt, men hva slags ungdom er du hvis du aldri gjør noe galt, ja du blir kanskje mammas og pappas lille gullunge, men du får ingen “verdenserfaring” faktisk får du ingen venner.. og du lærer deg å leve i en trygg liten boble som helt til du må ut i den virkelige verden er fantastisk, men sånn er ikke verden, ikke den delen jeg har sett i alle fall..
jeg vil alltid beskytte vennene mine og støtte dem, men det er mange måter å gjøre det på.
hvis vi skal ta ditt eksempel hvor du sier du ville fortalt gutten hvor vennen din gjemmer seg og så stilt deg i veien for gutten som ville banke vennen din, slik at du blir banket i stedet. hvor mye mer nyttig ville det ikke vært å fortalt den løgnen til en som ikke (i mine øyne) fortjener å vite akkurat den sannheten om hvor vennen din gjemmer seg, også gått til en voksen eller politet og latt dem ta seg av det på en voksen måte. hvorfor fortelle denne gutten hvor vennen din er, når alt gutten vil er å påføre noen smerte, enten det blir deg eller vennen din?
men i det store og det hele er jeg ingen fan av løgner, så derfor prøver jeg som oftest å ungå å komme i settinger hvor jeg må lyve eller fortelle det som det er.

altså du kan ikke akkurat bruke båtekempelet ditt her.. så enkelt er det ikke, det er greit nok at en båt er en båt, men sånn er det ikke med religion, det synes jeg du også burde skjønne. for det er nemelig slik at kristendommen er ikke den eneste religionen her i verden, og den er ikke den eneste rette slik jeg ser det, slik som mange andre mennesker også.
det som irriterer meg litt med kristendommen er det at de ikke klarer å aksptere det at det er mange måter å se på tro på, og at det ikke nødvendigvis kun bare er én måte å bli lykkelig på.(som for kristendommen er å følge Gud). det er mange lykkelige, suksesfulle, gode mennesker som har det fantastisk og som gjør livet for veldig mange rundt seg fantastisk som IKKE er kristne.
jeg tror kristendommen må lære seg å føre dialoger med andre reliogioner om dette, slik at man kan få større forståelse for hverandre og hverandres tro.
men ro deg ned, jeg ble født i Norge, jeg bor i Norge og jeg ble født inn i den norske statskirke, du trenger ikke snakke misjon til meg.. jeg er allerede (før jeg fikk et valg) “kapra”. ikke at jeg klager for all del, det er bare det at jeg er ikke-religiøs. det første jeg tenker når jeg hører religion er krig, men sånn er det for meg.

den “gud” jeg etterlyser er ikke bibelens gud for jeg har funnet at tro bare er. jeg vil ikke etterlyse noen gud, ettersom det i mine øyne ikke finnes noe gud. nei jeg er ikke ateist (jeg kan skjønne at det er litt vanskelig å forstå seg på meg, men dette er vanskelig å sette ord på).
for meg så er bare reliogion noe som er. noe noen tror på, også er det noe annet noen andre tror på.
det finnes ingen bestemt gud. man er etterlatt til seg selv med en samvittighet (tydelig at Hitler ikke fikk noen.. men) godhet, ondhet, ansvar og kjærlighet. også en life’s what u make it del.
kan godt for min del være at vi lever i et alternativt univers.. eller at vi er heeeelt alene i hele galaksen… jeg klarer bare ikke å forestille meg eller tro på at det sitter en gud oppå skyene å ser ned på oss. i tilfelle ville han gjort noe med dagens samfunn. han ville sluttet krigene (som faktisk er i hans navn han ville sluttet sulten for alle de millionene av meneskene i verden og ahn ville sluttet å behandle folk så grusomt forskjellig!
i det til felle gud hater de som gjør andre vondt men også elsker dem, må han ha noen fryktlige humørsvigninger som i til felle ser ut til å ha gått ut over de fleste menneskene her på jorda
det eneste jeg tror på når det gjelder gud for tiden er at han har latt bestefar, venninen min, rusken, dennis og caro komme til himmelen for ditt ville de

og når vi snkker om himmelen, hva tenker du om det?
jeg tror man kommer ditt man ønsker (alt ettersom hvordan du har oppført deg i løpeet av livet) ønsker man å bli gjenfødt så kan man det og ønsker man å komme til himmelen får man det. men det tenker jeg.

jo en ting til. jeg vil ikke ha tilgivelse av gud for det er et mas. jeg vil ikke leve det livet hvor jeg hele tiden må tenek gjennom hva jeg skal si 20 ganger før jeg faktidk kan si det uten å såre andre. jeg vil ikke måtte gå rundt å fundere på hva jeg kan gjøre og ikke gjøre når jeg skal velge naturfagpartner, for hvordan jeg sårer og ikke sårer andre, hvis jeg hele tiden må gå runft å tenke sånn vil jeg være utslitt innen jeg er 30.
jeg vil bare leve et enkelt liv, hvor jeg ha det gøy med vennene mine, hvor jeg kan ta ansvar ved å ga inn i militære, hvor jeg kan være den beste moren for barnet mitt som jeg kan være og hvor jeg kan være den beste personen jeg kan være, hvor jeg kan gjøre gale ting og rette ting.
man må huske at man ikke kan jøre bedre enn sitt beste, og fra mitt ståsted ser det aldri ut til å være det beste for kristendommen eller noen andre religioner.

men nå har jeg sittet her i snart tre kvarter så nå må jeg gå å legge meg, også får jeg se hva du svarer i morgen.

mvh fortsatt sketisk:)