Djevelen er en brølende løve

Vi leser fra Matteus evangeliet, kapittel 4 vers 1-11:

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Det er midt i måneden og du er halveis til lønning. Du har satt av akkurat så mye som du trenger til regninger, mat og bensin men du har ingenting ekstra å gå på. Plutselig en Søndag kveld streiker vaskemaskina. Hvordan reagerer du da?

For noen uker siden oppdaget du en klump på kroppen som ikke burde være der. Du har vært igjennom MR og prøver og nesten glemt at den var der helt frem til telefonen din ringer. Det er fastlegen din som kaller deg inn på en samtale i forbindelse med prøvene.

Hvordan reagerer du da?

Enten man er et Guds barn eller ikke, så er det helt menneskelig å reagere i slike og liknende situasjoner med frykt, bekymring, uro og angst. For helt plutselig befinner du deg i en situasjon du ikke kan kontrollere som vil ha ganske stor innvirkning på deg, dine nærmeste og deres fremtid. Men skal ikke vi som er Guds barn egentlig reagere på en litt annen måte enn alle de andre? For har ikke vi vår Fars ord og løfter på at i slike situasjoner så skal vi både få kjenne fred (Joh 14:27, Gal 5:22), trygghet og håp?

Det er lett å sitte der nå i trygghet og problemfrihet og si at du er sterk i troen, men det er når du virkelig står der med begge beina plantet opp i et kaos at du virkelig vet hvordan du vil reagere. Og da tror jeg at du – om du er helt ærlig med deg selv – vil reagere på akkurat samme måte som alle andre som ikke er et Guds barn.

 Så når det ikke er noen forskjell mellom oss og dem, så må det vel være noe feil et sted, noe vi har oversett i bibelen som skal gi oss mulighet til å reagere med trygghet, glede og fred?

Når Jesus blir født inn i menneskenes verden så har Hans oppdrag to sider. Det ene er å dø for menneskenes synder så hvert menneske som har tillit til Han og Hans død og oppstandelse for oss kan få evig liv, tilgivelse og ikke trenger å havne i helvete. Den andre siden er å lære de som har en slik tillit, hvordan de skal leve det nye livet de får når de blir et Guds barn.

Jesus vet at i det øyeblikket vi blir et Guds barn, så blir vi også en fiende av djevelen som hater oss med et inderlig brennende hat og vil gjøre alt han kan for å ødelegge for oss. Jesu hovedpoeng er derfor hvordan vi som er blitt Guds barn skal klare å forsvare oss mot djevelens angrep. Jesus sin fristelse i ørkenen og hvordan han takler den blir da stående som ett av de mest viktigste poengene hans i hvordan vi skal takle djevelens angrep.

Om djevelen plutselig viste seg for oss i sin sanne skikkelse, så ville de færreste av oss ha hørt på han. Og om djevelen plutselig fikk en slange til å snakke til oss i dag, eller et annet dyr, så ville dagens mennesker ikke trodd på han og heller prøvd å bortforklare det fordi dagens intellektuelle mennesker vil aldri trodd at de kan ha opplevd et snakkende dyr. Djevelens taktikk forandrer seg derfor litt, men noe forblir det samme. Han vil fremdeles ikke vise seg i sin sanne skikkelse, men istedenfor å komme til oss forkledt som et dyr, så kommer han til oss i vårt tankeliv. Her kjører han fremdeles sin gamle taktikk med å få oss til å tvile på Guds ord og heller fokusere på følelsene våre.

Så vi moderne mennesker opplever djevelens angrep i vårt sinn, i våre tanker hvor han maskerer sine tanker som våre tanker. Derfor er det du reagerer som alle andre når livet ditt plutselig kastes ut i kaos, enten det vaskemaskina som bryter sammen eller en sykdom og nød banker på døra uanmeldt. Men Jesus hadde aldri tenkt at vi skulle reagere slik, Han vil vi skal kjenne fred, glede, trygghet til vår Far både på gode dager og når verden vi er i blir kaos. (Joh 14:27, Gal 5:22, Matt 6:25-33, Fil 4:6, Joh 10:10).

Men heldigvis, så viser Jesus oss hvordan vi skal oppnå dette når verden vi er i blir kaos og det er her vi vender tilbake til Matteus evangeliet om Jesu fristelse i ørkenen.

Hver eneste gang Jesus blir fristet, så gjør Han to ting. Han sier Guds ord høyt og Han tenker Guds ord. Å tenke Guds ord, konsentrere seg om det, har den fordelen at du stenger ute djevelens tanker så han ikke kan angripe deg i tankene. Selv om djevelen flykter fra tankene våre, så trenger ikke det bety at han flykter fra oss der vi befinner oss. Derfor trenger vi å si Guds ord høyt også fordi det er det som vil få han vekk.

Dette er Guds måte å la oss få oppleve glede, fred, trygghet midt i kaosene som kan oppstå i livene våre. Men det som er viktig å huske er at når kaoset stilner, så betyr ikke det at djevelen ikke lengre er en trussel. Djevelen er nødt til å trekke seg unna når Guds ord sies høyt eller tenkes, men han trekker seg bare unna for en tid mens han forbereder neste angrep. Djevelen er hele tiden på utkikk etter en veg inn i ditt tankeliv. (1 Pet 5:8) Når han har fått et fotfeste der, så har han fått en døråpning inn i livet ditt. Er du et Guds barn så kan han aldri besette deg, men han kan plage deg og gjøre livet ditt hardt. Er du ikke et Guds barn, så kan han besette deg, men det er en annen sak og et helt annet tema.

Derfor er det så viktig at du alltid fyller dine tanker med Guds ord, for det å fylle dine tanker med Guds ord er som å skape en mur rundt ditt sinn og tankeliv som djevelen ikke kan bryte igjennom. Og det er så viktig alltid i alle situasjoner å snakke Guds ord, for da bygger du en mur rundt deg der du er fysisk som djevelen ikke kan komme igjennom. Da blir du godt rustet til å takle livet når kaoset begynner og da vil du oppleve glede, fred, trygghet midt inni livets så alt for mange stormer og kaos. (Jak 4:7, Ef 6:17)

 Til sist: Vær alltid på vakt, fordi djevelen vil alltid forsøke seg på et angrep og faren er størst når du slapper av og føler deg trygg. Vær derfor også på vakt med hva du ser på, leser og hører. Fordi det du ser på, feks skrekkfilmer, er en døråpner for djevelen inn i ditt sinn som igjen vil frata deg glede, fred, trygghet i livets kaos og livets gode dager. (1.Pet 5:8)

4.Søndag etter pinse, Søndagens tekst.

Kjære brødre og søstre

Denne ukens forkynnelse blir denne gangen lagt ut allerede nå Lørdag kveld. Slik jeg informerte om tidligere, så følger vi nå kirkeårets tekster slik de er gjengitt i kalenderen på http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=253 . Denne Søndagens tekster er 4 Søndag etter pinse 28.Juni. Forkynnelsen fra alle Søndagens tekster vil du finne i kategorien «Søndagens tekst»

Her er ukens forkynnelse:

Efeserbrevet 2:1-10

Biler er laget for å kjøre på veger og ikke på vann. Men om du skulle prøvd å bruke en bil på vann som en båt, så ville du fort finne ut at det å bruke en bil på en unaturlig måte vil ødelegge den. Det er som er det rare med dette er at selv om du satte en bil på vannet og den ble ødelagt av alt vannet som trengte inn i motor og elektronikk, så ville den allikevel sett ut som en velfungerende bil utenpå. Det er først når du hadde satt deg inn i den ødelagte bilen og oppdaget når den ikke lot seg starte at dette egentlig er en levende død bil. Den ser levende ut utenpå men er død inni fordi den ble brukt på en unormal måte.

Vi har tidligere denne uken sett ifra Romerbrevet 1 at når mennesker fornekter sannheten, fornekter at Gud finnes, fornekter hvordan Han har sagt vi skal leve og prøver å leve slik de selv vil leve, så ødelegger menneskene seg selv med sine unaturlige liv. I likhet med en bil som blir brukt som en båt, så er det først når du ser hvordan slike mennesker lever sine liv med urett, umoral, sex utenfor ekteskapet, homofil sex, løgn, feighet, vold osv. at du forstår at disse menneskene er levende døde mennesker som går rundt og venter på å få sone den dom Gud allerede har dømt over deres liv. De ser ut som levende mennesker, men de er død inni fordi de har latt seg bruke på en unormal måte.

Denne type mennesker er djevelens barn som uten problemer gjør det som er imot vår Fars vilje. Men er dere brødre og søstre klar over at før vi ble Guds barn, så var vi selv som disse menneskene? Er dere klar over at før vi ble Guds barn, så var vi selv levende barn av djevelen som ventet på å få sone Guds dom?

Hvilken stor nåde og kjærlighet vi da er blitt vist når Gud elsket oss så høyt at Han kalte oss til en visshet, kunnskap og erkjennelse om at vi trengte tilgivelse så vi kunne omvende oss fra vår synd, selv velge å ha ha tillit til hva Jesus har gjort for oss så vi kunne bli gjort levende igjen som Hans barn. Nå er vi Hans barn, levende mennesker som lever det naturlige liv Han har skapt oss til mens vår Far gir oss nåde, fred og nøler ikke med å vise oss sin overveldende godhet mot oss som er Hans barn.

Vi er blitt gjort levende igjen fordi Gud elsket oss og kalte oss til å bli Hans barn, ikke fordi vi har gjort oss fortjent til et slikt kall, men fordi Han elsker oss. Derfor har vi ingenting å skryte av. Men vi har all god grunn til å takke og glede oss over at vi nå er Hans sønner og døtre, gjort ett med Jesus Kristus så vi kan leve det naturlige liv med Åndens gode frukter som bevis på at vi er levende Guds barn.

Mika 7:18-19

Ingen av oss fortjente å bli gjort levende av vår Far, ingen av oss fortjente å få tatt vekk våre synder, men allikevel gav vår Far oss tilbudet om å bli skyldfrie levende barn av Han bare fordi Han elsker oss. For en fantastisk Far vi har, ingen er som Han. Når vi svarte på Hans kjærlighet ved å omvende oss fra synd og ha tillit til hva Han har gjort for oss, så bestemte Han seg for å glemme alt det gale vi gjorde den gangen vi var djevelens barn.

 

Lukas 15:1-10

Men selv om vi er Hans sønner og døtre, så betyr ikke det at vi er feilfrie. Fordi vi er barn, så kan vi av og til gjøre av uvitenhet ting som går imot vår Fars vilje. Vi må ikke la den skyldfølelsen som da oppstår drive oss vekk fra vår Far, istedenfor må vi la den skyldfølelsen drive oss til vår Far så vi kan bekjenne hva vi har gjort feil for Han og Han kan tilgi oss. For vi er verdifulle for vår Far, vi er så verdifulle at om en av oss lar seg friste til å leve på avstand fra Han, så vil Han komme og lete etter oss for å vise oss at vi kan få tilgivelse om vi vil ha det. Når vi da bekjenner våre feil for Han og lar Han tilgi oss, så tar Han oss på nytt inn til seg og gir oss ny nåde, godhet og kraft.

Til sist så er det dessverre slik at det finnes mennesker der ute som er levende døde barn av djevelen. Disse menneskene har av egen fri vilje valgt å leve et unaturlig liv i hor, urenhet, homoseksualitet, løgn, vold, ukjærlighet med mer. Slik vi en gang fikk tilbudet om å bli gjort levende skyldfrie barn av Gud, slik får også disse menneskene tilbudet hver eneste dag om å bli tilgitt og gjort til levende barn av Gud om de bare vil omvende seg fra sin synd, ha tillit til hva Jesus har gjort for dem.

Om de tar imot tilbudet, og om vi som er Guds barn bekjenner våre feil for vår Far og lar oss tilgi, så er det ingenting som gleder vår Far mer enn det å få lov til tilgi sine barn og få lov til få nye sønner og døtre.

Hvordan er det med deg i dag? Er vår Far på leting etter deg som er Hans sønn eller datter for å fortelle deg at du kan bli tilgitt om du bare vil bekjenne dine feil og be om tilgivelse? Kjenner du som er levende død og i dag er djevelens barn, at Gud kaller deg til å bli Hans levende sønn eller datter gjennom omvendelse og tillit til hva Jesus har gjort for deg?

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig velsignet uke og Guds fred. Følg med på den videre undervisningen fra Romerbrevet 2 som kommer i løpet av uka.

Hvem er du?

Hvem er du?

Er du en sønn eller datter av Gud og har tilgang på alt det jeg har beskrevet i forkynnelsen og undervisningen nedenfor? (Joh 1:12, 3:16, Rom 8:15-18)

Er du et barn av djevelen (les Efeserbrevet 2:2, og Johannes evangeliet 8:44) og vet at om du dør i dag så blir du dømt av min og alle andre kristnes Far (Gud) for dine gjerninger?

Er det på tide nå å si farvel til din far djevelen og bli en Guds sønn eller datter? (Joh 1:12,3:16,Rom 8:15-17)

Er det på tide nå å si om deg selv at «jeg vet hvem jeg er, jeg er et Guds barn, tilgitt av Gud, fordi Jesus er min Herre og Frelser»?

Da er det kanskje på tide å klikke deg inn på «Vil du bli et Guds barn? (Frelse)»

Så hvem er du?

Har du kjørt deg vill? Lytt på råd fra de som er godt kjent

Har du noen gang forsøkt deg på å kjøre bil i en snø storm? Etter å ha bodd en del år av mitt liv i Nord Norge, så kan jeg fortelle deg at bilkjøring i snø stormer er langt fra enkelt. Det blir ofte så hvitt at du ikke kan se enden på panseret til bilen du kjører. I slike tilfeller så bør man holde seg inne og parkere bilen. Men om du er nødt til å kjøre, så er du avhengig av stolper som står langs med vegen. Om du får øye på slike markerings påler langs med vegen, så vil du kunne lett finne frem selv i en snø storm.

Livene våre kan av og til være vanskelig å navigere seg frem i. Noen ganger kan det føles som om du kjører langs en veg med god sikt, også plutselig er det en uventet telefon, et uventet brev eller en uventet beskjed som gjør at snø stormen rammer for fullt. Når du ikke lengre kan se vegen foran deg fordi regninger, frykt, sykdom, uro, ensomhet, angst, død, depresjoner, skilsmisse, økonomiske bekymringer m.m stormer rundt deg, så trenger du hjelp til å finne frem. Da trenger du noen påler langs med vegen som viser deg hvor du skal kjøre for å unngå å havne i grøfte.

Om du spør et vanlig menneske om hva slags påler du kan bruke for å finne frem, så vil de i 9 av 10 tilfeller svare «tenk positivt». Men har du noen gang prøvd å tenke positivt i en snø storm? Samme hvor mye positivt du tenker, så forsvinner ikke regningene, frykten, sykdommen, uroen, ensomheten, angsten, døden, depresjonene, skilsmissene, de økonomiske bekymringene eller snøen. Dine forsøk på å tenke positivt i en snø storm blir som små tynne papir rør som står langs med vegen for å vise hvor du skal kjøre. Er du først ute i en snø storm og kjører, så trenger du noe sterke påler for å markere hvor du skal kjøre enn rør av papir som brekker for et godt ord i vinden.

Om du spør en kristen om hva slags påler du kan bruke for å finne frem, så vil de i 10 av 10 tilfeller svare «Guds ord». Guds ord utgjør store tykke hvitmalte påler som tåler mer enn orkan der de står langs med den vegen du kjører på. I tillegg er de merket med refleks brukker, så lyktene på bilen vil gjøre det veldig enkelt for deg å se de. Når du er ute og kjører langs livets veg, og plutselig blir rammet av en storm av uventete negative hendelser, så er det Guds ord du trenger for å finne frem.

Men la oss nå bli litt realistiske. Det er enkelt for meg å sitte å si at Guds ord vil hjelpe deg å finne frem. Det er enkelt for meg å bruke metaforer å beskrive lykter på biler for å fortelle deg hvor kraftig Guds ord er til å kunne hjelpe deg å finne vegen. Når du først blir overrakset av stormen, så trenger du å vite om dette er realistisk det jeg sier og hvordan du skal slå på lyktene dine for å se Guds ords stolpene som markerer vegen.

Om du ikke er en kristen i dag, så er lyktene dine slukket og da vil du aldri klare å se Guds ord som prøver å vise deg vegen frem gjennom stormen av regninger og livets mange negative hendelser. Det er derfor utrolig viktig at om du blir rammet av en slik storm, så må du først slå på lysene på bilen din. Du må m.a.o først bli en kristen. Det kan du lese mer om under fanen «hvordan bli frelst» helt øverst på fremsiden.

Når du er blitt en kristen, så kommer lyktene dine på og du ser at Guds ord stolpene står langs med vegen for å vise deg hvor du skal kjøre. Da begynner du å skjønne at det er en mulighet å finne vegen ut av denne uventete stormen som gjør det umulig å se hva du nå skal gjøre i livet ditt. Men du vil fort oppdage at selv om lyktene dine er kommet på, så er de skjevt innstilt så du ser ikke stolpene helt klart enda. Du trenger m.a.o å innstille lyktene dine, du trenger tillit til Guds ord.

Ordspråkene 17:22 beskriver hva som skjer i det øyeblikket du får tillit til Guds ord og lyktene dine blir rett innstilt. Da får du et glad hjerte, fordi du får tillit til Guds løfter og tillit til Guds løfter gir deg legedom. En annen måte å si dette på, er at når du får tillit til Guds løfter, så gir den tilliten deg et glad hjerte og et glad hjerte gir deg skarpt innstilte lykter som gjør at du ser helt klart stolpene med Guds ord som står langs vegen.

Ok, du er altså nå ute og kjører i livet ditt og har klar sikt. Så plutselig helt uventet kommer stormen, rundt deg blåser det regninger, uventete telefoner, sykdom, død, nød m.m og du ser ikke lengre hva du nå skal gjøre i livet for å komme deg ut av denne stormen. Hva gjør du?

1. Du må slå lyktene dine på bilen du kjører = Du må bli en kristen som er det samme som å bli frelst

2. Punkt 1 gjør at du nå kan se at den vegen du kjører på har kraftige stolper satt opp på hver side av kjørebanen. Følger du disse, så vil du klare å holde deg på vegen selv  om det stormer rundt deg. = Når du er blitt en kristen, så ser du Guds ord som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt og takle den stormen du står i.

3. Men selv om du ser Guds ord, så ser du ikke stolpene 100% klart enda. Du trenger å få stillt inn lyktene dine. = Du trenger tillit til Guds ord. Tillit til Guds ord gir et glad hjerte og et glad hjerte gir kraft og styrke til å se klart hva du nå skal gjøre i livet for å komme ut av den stormen du står i.

Følger du disse tre punktene, så er det ingen uventet storm langs livets livsveg som plutselig kan overraske deg og få deg til å miste synet av hva du skal gjøre. Følger du ikke disse tre punktene, så vil du veldig fort kjøre deg helt bort når stormen rammer og da kan du faktisk oppleve å kjøre utfor og havne i grøfta.

Så kjør etter forholdene, lytt på råd fra de som er godt kjent og alt vil gå bra langs livets veg.

Glemte du en julegave i går?

Hvordan gikk det i går på julaften? Tok du imot den største gaven du noen gang kan få? Tok du imot Guds julegave i Jesus Kristus?

I dag 25.Desember er det bare 6 dager igjen av året. Om 6 dager til, så skriver vi et helt nytt år med 365 nye dager. Dette er 365 dager hvor vi mennesker har ingen kontroll over hva som skal skje. For om vi er helt ærlig med oss selv, vi kan bare drømme, planlegge, og tenke om hva som skal skje i det nye året. Men vi kan egentlig ikke være helt sikker på at det vi planlegger og tenker på virkelig skal skje. Så alt for ofte, så ser vi hvordan det vi har tenkt og planlagt faller helt sammen. Det er til og med en mulighet for at du kommer til å dø i løpet av det nye året, for er det en ting vi ikke har kontroll over, så er det vår egen død.

Det kan derfor være skremmende å tenke på at det snart er et nytt år. Du har kanskje mange planer og en god del frykt for det nye året. Men det er en mulighet til å møte det nye året som vil gi deg en trygghet, en ekstra styrke til å takle det som måtte komme. Den tryggheten ble gitt deg i går på julaften av Gud i Jesus Kristus.

For det er En som vet hva som skal skje med deg i det nye året, det er En som vet hvilke farer du vil møte, hvilke gleder du vil møte, hvilke planer du vil miste og hvilke planer du vil gjennomføre. Det er til og med En som vet om du får lov til å oppleve neste års julaften og nyttårsaften. For når alt kommer til alt, i dette nye året, så kan det være at du skal dø. Denne Ene som vet dette er Jesus Kristus, Han som var Guds julegave til deg i går på julaften.

I Johannes ev.14:27 kan vi lese hva du har å gå det nye året i møte med om du tok imot Jesus i går. Da kan du gå inn i det nye året med fred, Jesu fred. Jesu fred gjør at du kan takle alt som måtte komme din veg i det nye året. For i Jesu fred, så hviler du i tilliten på at selv om du ikke har kontrollen i det nye året, så går en ved din side, en som elsker deg som har kontrollen.

Når alt kommer til alt, det er 6 dager igjen til det nye året. 6 dager igjen til 365 dager med total usikkerhet om hva du vil møte, du kan bare planlegge, håpe og tenke, men kontroll over det nye året har du ikke. Gud vet dette, Gud vet de vanskelighetene du vil møte. Gud vet også om du skal dø i dette nye året. Derfor har Han gitt deg Jesus, så du kan både ha fred i alle prøvelser i det nye året, men også bli tilgitt å komme hjem til Han om du skulle dø i det nye året.

Tok du ikke imot denne julegaven i går sier du? Du kan fremdeles gjøre det, for julegaven er der fremdeles for at du kan åpne den, bli frelst, bli tilgitt, bli et Guds barn og få denne freden som det står om i Johannes 14:27

Hvordan du skal ta imot denne julegaven? Klikk deg inn helt øverst på forsiden av bloggen under «hvordan bli frelst» og les mer.

På tide å vende hjem til Far

Hva ønsker du deg mest til jul? En ny sykkel? Ny bil? Mat?

Vi mennesker har en tendens til å feste vår bevisthet på en ting som vi ønsker oss veldig sterkt, også bare må vi ha den for å bli lykkelige. Men når vi først får den, så oppdager vi at vi egentlig ikke ble noe lykkelig. Det er noe utilfredsstilt i oss som den ene tingen vi ønsker oss ikke kan tilfredsstille.

Tenk tilbake på når du var barn, eller kanskje du er barn nå. Tenk på hvordan det var (er) når du hørte om den ene leken som var det du ønsket deg mest av alt. Tenk på når du pakket den opp under juletreet, tenk på gleden over å få den. Men tenk også over om du ble noe mer tilfreds etter å ha pakket den opp.

Om du betrakter det vanlige barnet på jule kvelden, så vil du fort se uforfalsket begjær. Den ene pakken etter den andre blir revet opp med ivrige hender, også blir innholdet forkastet til fordel for neste pakke. Men når alle pakkene er revet opp, så er ikke barnet noe mer tilfreds enn det var før pakkene ble åpnet.

Tenk på når du nå er voksen. Tenk på alle de gangene du har kjent på en uro i kroppen, en ufred, som du har prøvd å tilfredsstille gjennom sex, alkohol, tobakk. Ble du virkelig tilfredsstillt? Fikk du fred? Jeg tror ikke du fikk fred om du er helt ærlig med deg selv.

Vi kan derfor uten tvil si at alle mennesker har noe utilfredsstilt i oss som vi tror og håper materielle ting kan tilfredsstille, men som vi fort oppdager at vi tar feil.

Denne følelsen av utilfredsstilthet er kjennetegnet på at vi er langt vekke fra vårt opphav i Gud. Det denne følelsen prøver å fortelle oss, er at vi har noe i vårt forhold til Gud som ikke er helt rett, vi er skyldige og trenger Fars tilgivelse og frelse i Jesus. Det er den samme følelsen som en mann fikk en dag han våknet opp i en grisebinge.

Denne mannen hadde krevd arven til farsgården så fort han ble voksen nok til å flytte hjemmefra. Faren gav han hans del av arven og så på mens sønnen forlot hjemmet med et stort smil om munnen, overbevist om at han nå ville få tilfredsstilt sin følelse av indre uro. Denne indre uroen hadde begynt den første gangen han ønsket pengene i arven, fremfor forholdet til sin Far. Årene gikk, og sønnen forsøkte å tilfredsstille denne uroen i sex, materielle ting og alkohol. Kort fortalt, så brukte han opp hele fars arven og var en dag helt blakk. Blakk, sulten og kald konstaterte han at han ikke var kvitt uro følelsen i kroppen. Ingenting av det han hade brukt arven på hadde hjulpet. Så han søkte til en gård som drev med oppdrett av griser. Bonden lot han få sove sammen med grisene om han passet de, men han fikk kun lov til å spise av grisenes mat. Dagene gikk og sønnen sov og spiste sammen med grisene intill han en dag bråvåknet og konstaterte at selv grise mat fikk ikke uro følelsen til å bli borte. Så han bestemte seg for å dra hjem til far, han var fullstendig klar over at han hadde levd over evne og oppført seg som en idiot. Overbevist om at faren ville forkaste han, så kom han skamfull gående mot porten til fars gården. Da han var et godt stykke unna fars gården, så får han se en skikkelse som kommer løpende mot han. Skrekkslagen konstaterer han at det er faren og han forbereder seg på å få skikkelig kjeft fordi han har vært så dum. Men til sin store overraskelse, så omfavner faren han og gir han en lang god klem mens han sier «velkommen hjem min kjære sønn, jeg er glad i deg». Da kjente sønnen hvordan uro følelsen ble borte…..

Denne mannen prøvde alt for å få vekk den lille uro følelsen i kroppen. Han trodde at vegen til lykke var sex, penger, materielle ting. Så prøvde han om han ble lykkelig av å sove og spise sammen med griser. ingenting hjalp før den dagen han kom hjem til far.

Vi mennesker i dag har mye til felles med denne mannen. Vi prøver å få vekk den lille uro følelsen ved bruk av sex, penger, materielle ting. i disse tider, rundt juletider, er den tiden på året vi ser best hvordan utallige antall mennesker prøver på dette. Hver eneste gang et salg er gjennomført og enda en gave er pakket inn, så er det ett forsøk på å bli kvitt uroen.

«Jeg har ingen slik uro, jeg er lykkelig » sier du kanskje. Er du virkelig det? Her en test på om du har en slik uro: Kan du klare en hel helg uten å drikke? Kan du klare en hel helg bare i ditt eget selskap? Kan du klare å leve i jula uten å få dyre gaver? Kan du klare deg uten det du ønsker deg mest av alt?  Svarte du nei? Da har du en slik uro som du prøver å få gjort noe med.

Du som har en slik uro i deg har i likhet med denne mannen i fortellingen forlatt din Far. Du gjorde dette den første dagen du valgte å lyve, stjele eller hate. Den dagen ble forholdet mellom din Far i himmelen og deg brutt og du fikk i deg en uro følelse som du hele tiden har prøvd å få tilfredsstilt.

Men i likhet med mannen i denne fortellingen, så har du en Far i himmelen som går og venter på at du skal forstå at den eneste måten å bli kvitt denne uro følelsen på, er å vende hjem til Far. For det denne uro følelsen EGENTLIG er, er følelsen av å være skyldig for Gud, skyldig for din himmelske Far.

La det derfor ikke gå så langt som det gjorde med denne mannen i fortellingen. Ta en avgjørelse i dag om å bli kvitt denne uro følelsen, bli kvitt denne skyldfølelsen og vend hjem til Far. For Han står og venter på deg og vil komme deg i møte med en eneste gang du sier «Jesus..tilgi meg, jeg tror du døde for meg, for mine synder, gjør meg til et Guds barn, jeg omvender meg nå fra min synd». Sier du dette (eller noe som gir liknende mening med dine EGNE ord) så vil din Far i himmelen komme deg i møte, omfavne deg og si «velkommen hjem min elskede sønn/datter. Jeg er glad i deg».

Da..men bare da..vil du kjenne freden. Da, men bare da, vil du kjenne hvordan følelsen av uro blir borte, følelsen av skyld blir borte. Den følelsen du har prøvd å tilfredsstille gjennom dyre gaver, sex, alkohol m.m

Så hva venter du på? Hva er det som holder deg igjen i alt det som ikke kan gi deg denne tilfredsstillelsen du egentlig søker etter?

Far venter på deg…det erpå tide å vende hjem nå..det er på tide å bli frelst nå..det er på tide å ta imot den eneste julegaven som noen gang vil bety noe: Frelsen i Jesus Kristus.

Hva er du? En synlig kristen? Eller en kald kristen?

En tidlig morgen våknet en mann av at det luktet røyk i gangen utenfor leiligheten hans. Han bodde helt øverst i en blokk på 7 etasjer.

Litt lettere forskremt kler han på seg og går ut i gangen for å se, da får han øye på røyk som siver ut under døra til naboen. Han skyndter seg inn og hiver på seg klærene før han løper ut av blokka. Det viktigste for han er å redde seg selv, ikke å advare noen andre.

Når han kommer ut, så er brannen blitt varslet av noen som hadde sett flammene nede fra gata. Mannen hadde ingen intensjoner om å varsle ifra om brannen, det viktigste for han var å redde seg selv.

Som en konsekvens av dette, så reddet han livet men over halvparten av blokkens beboere omkom i brannen. Politiet konkluderte med at adskillig fler hadde overlevd om han hadde tenkt på å advare andre før han tenkte på å redde seg sev.

Hva synes du om denne mannen? Var han heltemodig som reddet seg selv? Var han egoistisk som reddet seg selv? Burde han ikke løpt rundt og prøvd å advart flest mulig, før han så berget seg selv?

Denne mannen opptrådte helt klart egoistisk og ondskapsfult. Du skal være rimelig kald og kynisk for å kunne løpe ut av en brennende blokk uten å forsøke å gjøre noen ting som helst. For legg merke til en ting i denne historien, brannen var inne hos naboen. Så han hadde god tid foreløpig til å advare før brannen spredte seg.

Desverre så er det så alt for mange kristne som opptrer på samme måte som denne mannen. Vi blir vekket av Guds ord som forteller oss at vi trenger tilgivelse, vi tar imot, blir berget og lever resten av livet som anonyme kristne som gjør lite eller ingenting for å vitne om vår tro og advare andre om at de er skyldige og trenger frelse. Desverre så er det så alt for mange kristne som er så kalde, ukjærlige og kyniske at de klarer å leve resten av sitt kristen liv uten å gjøre så veldig mye  for å berge andre.

Legg merke til en ting, jeg sier ikke at disse kristne jeg nå omtaler ikke er frelst. For vi er frelst av nåde ved tro, ikke av hvor mye vi vitner om vår tro. Men når vi vet konsekvensene av å ikke ta imot tilgivelsen, hvordan kan vi da sitte stille som kristne uten å gjøre noen ting? Du skal være en ganske kald, kynisk, egoistisk og ondskapsfull kristen for å klare å sitte stille hele resten av ditt kristen liv uten å vitne om din tro.

For ikke så lenge siden, så fikk jeg lese et brev skrevet av en ateist. I dette brevet ble det stilt spørsmålstegn ved hvordan vi kristne kan klare å leve slik vi gjør. Vi tror på følgende: 1. Alle som dør uten å bli tilgitt ender et sted med gråt og tenners gnissel. 2. Alle kan få om de vil tilgivelse. Denne ateisten påpekte helt rett at om vi virkelig tror på dette, så er vi gjennomført ondskapsfulle som ikke bruker all vår tid på å berge menneskene rundt oss fra dette stedet med gråt og tenners gnissel.

Hvordan kan du som er kristen i det hele tatt gjøre noen ting annet enn å vitne om din tro? Hvordan kan du ha samvittighet til det når du vet konsekvensene av det å ikke ta imot tilgivelsen? Hvordan kan du ha samvittighet til å gå på jobb, skole, ut i samfunnet, i familien blant ufrelste og se de i øyenen og ikke gjøre noen ting, mens du vet så veldig godt at om de dør i dag, så ender de på et sted med gråt og tenners gnissel? Om du sier at du helt fint klarer å se dine ufrelste medmennesker i øynene, uten å gjøre noe for å fortelle de om at de må bli frelst, så vil jeg si at du er forferdelig egoistisk.

Så hva skal du gjøre for å rette på dette? For nå tenker du kanskje at jeg sier at du må bli misjonær eller evangelist på hel tid for å nå opp til denne standarden jeg snakker om her?

Du trenger ikke gå ut i fulltidstjeneste for å unngå å være som den mannen i den tenkte historien vi begynte med. Du trenger ikke gjøre noen ting annet enn å være en synlig kristen i hverdagen.

Hvordan er man en synlig kristen?

Legg ikke skjul på hva du tror på, hvorfor du tror slik du gjør. Legg ikke skjul på hva din tro betyr for deg, for hvordan du lever, hvorfor du lever slik du gjør. Det kan være noe så enkelt som at du i lunsjpausen på jobben tør si at noe er synd selv om kameratene rundt deg sier at det er ok. Og når de spør deg hvorfor, så tør du si at du mener det fordi du er kristen og konsekvensene av synd er skyld ovenfor Gud. Det kan også være noe så enkelt som å gå med korset utenpå skjorta, istedenfor under skjorta.

Det er ikke så mye som skal til for å være en synlig kristen, det er ikke så mye som skal til for å gå fra å være den mannen i den historien, til å være den mannen som i et slikt tilfelle løper rundt og roper «BRANN!!» også får oppleve at nesten hele blokka blir reddet fordi han sa ifra.

Det er ikke så mye som skal til, men det lille som skal til, vil utgjøre en hel forskjell.

Er det nå på tide å bli en synlig kristen, istedenfor å være en egoistisk, kald, kynisk kristen?

Døden

Har du tenkt over at du skal dø?

Enten du er en direktør, eller du går på sosialen, så skal du en dag dø. Det kan være i dag, det kan være i morgen, det kan være om 100 år. Men en dag, så er dagen der hvor du våkner opp om morgenen og ikke kommer hjem igjen. En dag er dagen der, hvor du legger deg om kvelden, og ikke våkner neste morgen.

Du har kanskje lagt massevis av planer for fremtiden, kanskje du har avtaleboka smekkful helt frem til sommeren og du jobber så hardt som bare det for å få i land enda flere avtaler. Eller så er kanskje boka di helt tom for avtaler og bare full av blanke sider, mens du bruker all den tid du har på å forsøke å fylle de opp. Og mens du venter, så tyr du kanskje til rus, sex, vold, kriminalitet, pornografi for å klare å holde ut med tomme sider i avtaleboka di. Eller kanskje det er akkurat rus, sex, vold, kriminalitet eller pornografi som hjelper deg til å få i land enda flere avtaler i en allerede full bok? Uansett, så betyr avtalene dine (eller mangel på avtaler) ingenting i det store bildet. For en dag, selv om du er opptatt fra morgen til kveld, eller har alt for mye fritid, så skal du dø.

Den dagen du dør, så betyr det ingenting om du tjener millioner i året, eller om du tjener en 100 lapp pr.måned. Det betyr ingenting om du kjører Lexus til jobben, har et privat fly eller om du hver morgen må møte på sosialen for å få penger til mat. Det betyr ingenting om du er hvit, svart, kriminell eller lovlydig. Det betyr ingenting om du har familie, et aktiv sex liv, mangel på et aktivt sex liv eller er ensom. For en dag så skal du dø.

Hva vil skje med deg den dagen du dør? Er du klar for å dø? Er du klar for å møte Jesus?

Ingen av oss vet når tid vi skal dø, det kan være i morgen, det kan være i natt, det kan være i dag, det kan være om 100 år til. Men vi vet en ting, vi vet at den dagen vi dør, så skal vi møte Jesus. Vil da Jesus se på deg og smile, mens Han gleder seg over at du tok imot Hans tilgivelse mens du levde? Eller vil Jesus se på deg med sorg i øyenene, mens Han prøver å forstå hvorfor du aldri hørte på Hans tilbud om tilgivelse mens du levde?

Det er ditt valg, et valg mellom tilgivelse eller å bli dømt. Det er et valg mellom å leve i angst for dommen, eller leve i glede over å være tilgitt med full visshet om at den dagen du dør, så vil du få se Jesu store smil mens Han ønsker deg velkommen hjem.

Det er et valg mellom angst for døden, eller frihet fra angst for døden fordi du er tilgitt.

Det er et valg du må ta, og du må ikke vente. For i morgen kan du være død.

Hvorfor er du en kristen?

Vi lever i en tid med globale økonomiske katastrofer hvor vi opplever banker og hele nasjoner som er på randen av konkurs. Våre egne politikere sier at vi i Norge er forholdsvis trygge, og foreløpig så har Norge blitt velsignet og spart for de store terror aksjoner, natur katastrofer og kanskje også den globale økonomiske krisen. Men hva om vi denne gangen ikke blir spart? Hva om Norge snart står på randen av en nasjonal krise, enten i form av natur katastrofe, terror eller økonomisk? Vil din tro overleve en slik krise?

For å finne svaret på det spørsmålet, så er det viktig å finne svaret på et annet spørsmål. Hvorfor ble du frelst? Hvorfor ble du en kristen?

Ble du en kristen fordi du ville ha et bedre liv, og dette med å be en «synders bønn» var bare noe du måtte gjøre for å få et bedre liv? Ble du en kristen for å få suksess, rikdom, helse og god økonomi? Da har du et stort problem om krisen skulle ramme Norge, eller enda verre, om den skulle ramme deg personlig. For hvordan skal du klare å tro at du er frelst, og det finnes en god Gud, når du plutselig står der uten jobb, konkurs, rammet av sykdom i familien og kanskje dødsfall? Du kom jo til Jesus for å få akkurat det motsatte…..også er livet ditt bare kaos.

Om du ble en kristen på dette grunnlaget, så trenger du frelse, fordi da har du egentlig aldri blitt frelst. For bibelen sier i Johannes ev.kap.3 og Romerbrevet at menneskene trenger frelse fordi vi er under Guds dom. Vi trenger frelse fordi vi er egoistiske, ondskapsfulle, syndere som vekker Guds vrede hver gang vi tenker en tanke eller trekker pusten. Bibelen sier ingenting om at vi trenger frelse fordi vi må ha et bedre liv, en god økonomi eller en god helse. Så om du er frelst bare på det grunnlag av at du ville ha et bedre liv, så trenger du frelse.

Bibelen lover oss at når vi kommer til Jesus, så blir vi tilgitt og Guds vrede er ikke lengre over oss. Livene våre vil ikke nødvendigvis bli så mye bedre fordi vi blir frelst, veldig ofte, så blir de kanskje verre. Men samme hva som skjer med oss, så kan vi gå gjennom livene våre og vite at vi er trygge. Vi er berget fra Guds vrede, og skulle vi dø, så slår vi opp øynene i himmelen. Gleden over å være tilgitt, gleden over å være et Guds barn, istedenfor å være et menneske som Gud faktisk avskyr handlingene til, er en så stor glede at du kan takle ALT som kommer din veg.

Du kan takle å miste huset, du kan takle å bli syk, du kan takle død, katastrofe og smerte. Fordi du vet at du er trygg, og det eneste denne verdenen kan gjøre mot deg, er å drepe kroppen din men den kan aldri noen sinne ta deg vekk fra din Far i himmelen som elsker deg.

Med en slik holdning, når du er frelst på grunn av at du trenger tilgivelse for synd, ikke fordi du vil ha et bedre liv. Så vil kommende økonomisk kollaps, dødsfall, terror, smerte, savn, sorg, død være ting som du takler. Du vil fremdeles sørge når noen dør, være redd ved terror, kjenne smerte og savn. Men din stilling som et Guds tilgitt barn, vil bære deg gjennom det. Du vil takle det, fordi du vil ha en visshet om at du er frelst, fordi du er frelst for å bli tilgitt.

Om du derimot er frelst for å få et bedre liv, også plutselig er livet ditt i kaos….hvordan kan du da si at du egentlig er frelst?

Det er derfor det er så godt at bibelens Gud ikke lover oss et bedre liv, men Han lover oss et evig liv, tilgivelse og Åndens frukt når vi blir frelst, som en gave til oss som gjør oss istand til å klare oss gjennom denne falne verdenen.

Så gjør deg selv en tjeneste, spør deg selv, hvorfor ble jeg frelst? Ble jeg frelst fordi jeg ville ha tilgivelse? Ja da er du virkelig frelst. Ble jeg frelst fordi jeg ville ha et godt, trygt, sikkert liv i seier?….ja…da er det tvilsomt om du virkelig er frelst. Men det er til sist bare noe du kan svare på selv, fordi det var bare du som tok avgjørelsen om å bli frelst.

Og det beste av allt, om du er frelst på rett grunnlag, så kan du faktisk vite at du er frelst. Fordi dine omstendigheter har ingenting å gjøre med frelsen, det er din stilling ovenfor Gud som en tilgitt synder som sier at du er frelst. Så om livet ditt er kaos, så er du alikavel frelst når du er frelst på rett grunnlag.

Men om du er frelst på galt grunnlag, frelst for å få et bedre liv og livet ditt er kaos……..hvordan kan du da ha noen sikkerhet om at du er frelst når omstendighetene i livet ditt vitner om det motsatte?

Er du skuffet? såret og oppgitt?

I dag kom beskjeden som så mange hadde fryktet, det blir ingen OL i Tromsø i 2018. Det er forståelig at man blir skuffet over en slik beskjed, mange i arbeidet rundt Tromsø 2018 har lagt ned mye penger, mye tid og mye ressurser i et prosjekt de hadde håpet ville hjelpe Norge og Nord Norge. Men i det store bildet så betyr OL ingenting fordi det er et 16 dagers arrangment som vil ha ringvirkninger for det enkelte mennesket, bare så lenge det enkelte mennesket lever. Så hvorfor skal man da bruke så mye penger, så mye tid og så mye ressurser på noe som ikke varer evig? For selv om Tromsø hadde fått OL i 2018, så ville det komt en dag hvor alle mennesker som ville blitt berørt på en positiv måte ikke lengre kunne ha nytte av det, for døden innhenter oss alle til sist og da betyr ikke OL noen ting.

Vi kommer desverre ikke utenom det faktum at alle mennesker, samme hvem de er, skal en dag dø. En dag så er dette livet slutt, og da betyr vårt arbeide på denne jorden ingenting. Om vi har brukt 5 år på å jobbe for OL i Tromsø, så betyr det ingenting den dagen vi dør. Om Nord Norge hadde fått nyte godt av OL i Tromsø i mange år etterpå 2018, så ville den enkelte i Nord Norge bare kunne nytt godt av OL så lenge som de var i live. Så OL i Tromsø har ingen, absolutt ingen betydning i det store bildet.

Så hvorfor skal man da være så skuffet, så såret over noe som ikke har noen egentlig betydning? For hvordan kan noe som ikke varer evig, og som ikke har en evig betydning være noe av verdi å bli skuffet og såret over? Burde ikke det som har en evig betydning, det som varer evig faktisk bety mere for oss, og være mere verdt å kjempe for enn det som en dag blir borte?

Så hva er det som har en evig betydning? Hva er det som er viktigere enn OL, viktigere enn å fremheve Nord Norge, viktigere enn å få bygget ut infrastrukturen i landsdelen? Medmenneskelighet, ansvarlighet og ditt forhold til  Gud er faktisk viktigere. For det er disse tingene som har en betydning for evigheten, ikke alt det andre.

Vi har nemlig i disse dager med OL sett baksiden av medaljen, vi har fått sett, lese og høre en bekreftelse på at alle mennesker er syndere som trenger frelse: Det som skulle være en nasjonal folkefest, er blitt til en kamp mellom nord og sør, det skulle vært medmenneskelighet, samarbeid, fred og nestekjærlighet. Det som skulle vært et nasjonalt løft, og fremhevet HELE Norge er blitt til en kamp for å fremheve Nord Norge og da først og fremst Tromsø. Det skulle vært medmenneskelighet, samarbeid, fred og nestekjærlighet.Det som skulle være en arena for broderlig likhet, sportslige arrangementer i fred og samhørighet på tvers av etniske skillelinjer og status er blitt til en arena hvor idrettspresidenten blir truet på livet. Det skulle vært medmenneskelighet, respekt for andre, nestekjærlighet og fred. Det som skulle vært en glede for landsdelen, var iferd med å bli en sorg for landsdelen fordi OL ble viktigere enn omsorg og medmenneskelighet. Det skulle vært en prioritering av andres behov som faktisk betyr noe, fremfor et ønske om å fremheve landsdelen og Norge. Det var derfor en stor fordel at det ikke ble et OL i Tromsø, fordi et OL i Tromsø var iferd med å vekke til live handlinger og en moral som få av oss vil være bekjent med. Når vi i tillegg ser et totalt fravær av de tingene som har en evig verdi i kampen for OL, så er det enda en bekreftelse på at et nei til OL faktisk var en positiv ting.

Istedenfor medmenneskelighet, ansvarlighet og et rett forhold til Gud, så så vi istedenfor en fremvekst av syndige ting som nasjonalisme, stolthet, egoisme, hat, trusler i tiden før avgjørelsen om OL. Alt dette som vokste frem istedenfor medmenneskelighet og ansvarlighet, er følelser, tanker og handlinger som er nok til å stenge deg ute fra himmelen når du dør. For vi kommer ikke utenom det faktum at alle skal en dag dø.

Og da sitter vi igjen med den viktigste evigvarende verdien, et rett forhold til Gud. Slik vi har sett i de siste dagene i kampen om OL, så har vi fått en bekreftelse på to ting. 1. Det har skjedd et syndefall som har forurenset menneskets natur og gjort det grunnleggende egoistisk. 2. Ingen mennesker er gode nok for Gud til å bli frelst, for alle ( uten unntak ) har vært egoister en eller flere ganger i sitt liv og mistet muligheten til å bli frelst.

Så jeg kan forstå at du som hadde håpet på Tromsø OL er skuffet nå, jeg kan forstå at du som hadde jobbet så hardt for Tromsø OL er skuffet nå. Men i det hele og det store bildet, så har det ingen betydning. For det som har en betydning, er ditt forhold til Gud.

Er du i et rett forhold til Gud ? Har du fått dine synder tilgitt og blitt et Guds barn gjennom frelsen? For det nytter ikke å satse på at du har levd et godt nok liv…….